Berbere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Berbere
Imaziɣen
BerbereImaziɣen
Berbernes flagg
Antall
55 000 000 til 70 000 000
Områder med stor befolkning
Marokko Marokko 25 000 000
Algerie Algerie 22 000 000
Frankrike Frankrike 3 000 000
Niger Niger 1 000 000
Nederland Nederland 300 000
Libya Libya 350 000
Mali Mali 700 000
Spania Spania 270 000
Belgia Belgia 200 000
Libanon Libanon, Syria Syria, Jordan Jordan 100 000
Israel Israel 100 000
Tunisia Tunisia 100 000
Mauritania Mauritania 80 000
Egypt Egypt 30 000
Språk
De berbiske språkene
Religion
Islam, kristendom
jødedom, animisme

Berbere er det vestlige navnet på urfolket som holder til i Nord-Afrika. Navnet er hentet fra arabisk, og betydningen er usikker. Selv kaller de seg helst imazighen (entallsform amazigh), som direkte oversatt betyr «frie menn».[1]

Berbere finnes fra Israel og Egypt i øst til Atlanterhavet i vest, og fra Spania og Middelhavet i nord til Burkina Faso og Nigeria i sør. De er oppdelt i mange ulike stammer, men er hovedsakelig bosatt i Marokko (rifkabyler), Algerie (kabyler), Tunisia (zuaver) og Sahara/Sahel (tuareger).

Berberne er tradisjonelt nomadiske og tilhører den afroasiatiske språkfamilien. De oppsto som folkegruppe i Øst-Afrika for mer enn 10 000 år siden, og er således det opprinnelige folkeslaget i Nord-Afrika. På 600-tallet og 1100-tallet ble de imidlertid fortrengt av innvandrende arabere, og har siden stort sett hatt tilhold i fjell- og ørkenområdene i det nordlige Afrika. De er altså ikke arabere, men som oftest muslimer. De har også en kristen minoritet. Tildels består befolkningen i nordafrikanske land av folk som har en blandet berbisk og arabisk opprinnelse.[trenger referanse]

Berberne utgjorde ca. 11 millioner mennesker i 2001, men antallet er høyst usikkert, og snakker 26 ulike dialekter av det berbiske språket kalt tamazight. Noen hevder det kan være så mange som 50 millioner berbere, men noen ordentlig oversikt finnes ikke. Det berberske alfabetet kalles tifinagh.

Tradisjonelt er berbernes interne politikk sekulær og pro-vestlig, noe som har endret seg endel i nyere tid. Dette må ses i sammenheng med forfølgelse av berbere i Egypt, Algerie og Marokko, og med den vestlige støtten til og/eller passiviteten overfor denne.[1] Spesielt har Frankrike vært kjent for å forhindre nærmere undersøkelser når Algeries brudd på menneskerettigheter har kommet på dagsordenen.[2]

Kronologi[rediger | rediger kilde]

  • ca. 3000 f.Kr. – første egyptiske referanse til folket kalt berbere
  • ca. 1100 f.Kr. – Fønikerne etablerer handelssentra
  • ca. 800 f.Kr. – Kartago grunnlegges
  • 146 f.Kr. – Romerne ødelegger Kartago og etablerer provinsen Mauritania Tingitana, opprinnelse til betegnelsen maurer (europernes beskrivelse av mørkhudede), i Maghreb
  • 70 f.Kr. – Jødiske immigranter ankommer, etter å ha mislykkes i opprøret mot romerne
  • ca. 200 – Berberne blir kristne
  • ca. 350 – Maghreb blir en smeltedigel for kjetterske kristne kulter innenfor det romerke riket
  • ca. 400 – St. Augustin
  • 429 – Vandalene invaderer Maghreb
  • 533 – Det bysantinske riket jager ut vandalene og tar kontroll – det blir religiøse konflikter mellom kjetterske kristne berbere og den bysantiske kirken
  • 674-700 – Muslimske arabere jager ut bysantinerne og erobrer Maghreb. Konverteringen til islam starter
  • 711-713 – Spania blir erobret av arabiske muslimer og berbere. Al-Andalus (Andalusia) etablerer seg i Spania
  • 1085–1258 – Dynastiene Berber Almoravidene (muslimske berbere som styrte i Algerie, Marokko og Spania) og Almohadene (muslimske berbere) hersker i Al-Andalus og Maghreb
  • 1492 – Maurerne drives ut av Al-Andalus
  • 1900 – Franske og spanske bestrebelser for kolonisering begynner i Maghreb, og leder senere til full kolonisering
  • 1956–1963 – Uavhengighet for maghribstatene

Berbiske dialekter[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Berbiske språk
  1. Afroasiatiske språk
    1. Tamazight (berbersk språk) (26)
      1. Østlige dialekter
        1. Awjila-Sokna
          1. AWJILAH (Libya)
          2. SAWKNAH (Libya)
        2. Siwa
          1. SIWI (Egypt)
      2. Guanche dialekt
        1. Guanche (Spania)
      3. Nordlige dialekter
        1. Atlas
          1. JUDEO-BERBER (Israel)
          2. TACHELHIT (Marokko)
          3. TAMAZIGHT, sentrale Atlasfjellene (Marokko)
        2. Chenoua (Algerie)
        3. Kabylia
          1. TAQBAYLIT , (Algerie)
        4. Zenati
          1. Østlig zenati
            1. GHADAMÈS (Libya)
            2. NAFUSI (Libya)
            3. SENED (Tunisia)
          2. Ghomara
            1. GHOMARA (Marokko)
          3. Mzab-Wargla
            1. TAZNATIT (Algerie)
            2. TUMZABT (Algerie)
            3. TAGARGRENT (Algerie)
            4. TEMACINE TAMAZIGHT (Algerie)
          4. Riff
            1. TARIFIT (Marokko)
            2. SENHAJA DE SRAIR (Marokko)
          5. Shawiya
            1. CHAOUIA (Algerie)
          6. Tidikelt
            1. TIDIKELT TAMAZIGHT (Algerie)
      4. Tamasheq dialekter
        1. Nordlig tamasheq
          1. TAMAHAQ, TAHAGGART (Algerie)
        2. Sydlig tamasheq
          1. TAMASHEQ (Mali)
          2. TAMAJEQ, TAYART (Niger)
          3. TAMAJAQ, TAWALLAMMAT (Niger)
      5. Zenaga dialekt
        1. ZENAGA (Mauritania)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Maddy-weitzman, B; Ethno-politics and globalisation in North Africa: The berber culture movement The Journal of North African Studies, 2006. s. 71–84 Besøkt 21. august 2008
  2. ^ BBC News: Algeria's decade of bloody conflict. Publisert: 11 januar 2002. Besøkt: 22 august 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Berber people – bilder, video eller lyd