Tromme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eksempel på skarptromme.
Jarle Vespestad trakterer trommer

En tromme er et slagverksinstrument som vanligvis er oppbygd av et sylindrisk rør med trommeskinn trukket over den ene eller begge endene. Når man slår på skinnet begynner skinnene og trommen å vibrere og dette skaper lydbølger. Trommer lages i en rekke ulike størrelser og fasonger, og av flere ulike materialer. Skinnet lages enten av dyrehud eller av syntetiske materialer (som regel plast), og trommene spilles ved hjelp av trommestikker, visper, køller eller hender.

Bygging av trommer[rediger | rediger kilde]

  • Lag-konstruksjon: Flere tynne lag med treverk limes sammen og formes til en rund sylinder lag for lag.
  • Stav-konstruksjon: Flere staver limes vertikalt og formes til en rund sylinder stav for stav.
  • Hel-konstruksjon: Ved treverk benyttes et helt trestykke som skjæres og bores til en rund sylinder. Ved andre materialer benyttes former til støping.

Kantene på sylinderen skal være jevne og gjerne skrå litt ned fra utsiden av trommesargen og innover. Dette gir bedre kontroll over lyden når skinnet senere skal monteres. For mye kontakt mellom trommesarg og skinn vil komplisere framstillingen av klar og god trommelyd. Dette vil også dempe skinnets naturlige svingninger og dermed klangen i instrumentet.

Plassering av fester, såkalte lugs, for strammeskruer, er viktig. Festing av mekanisk utstyr på trommesargen kan dempe den naturlige klangen i instrumentet og forringe lydopplevelsen. En viktig faktor, spesielt for tretrommer er derfor å finne punkter på treverket som resonnerer mindre enn resten av trommen og forsøke å feste mekaniske deler på disse stedene. Dersom trommene ligger på et bord, vil det gjerne være det midtre området rundt hele trommen som ikke bør dempes. Her resonnerer også tresargen best hvis man banker forsiktig på dette området med fingrene. Å lytte etter en kjernetone forteller litt om hvilke resultater man kan forvente når trommen en gang blir ferdig. En jevn, klar trelyd indikerer at treverket er helt og egnet til trommebygging.

Montering av skinn, spesielt plastimitasjoner, gjøres ved at skinnet plasseres med helt jevnt press rundt hele trommen. Å telle omdreininger på strammeskruer er ikke nødvendigvis svaret på dette. Aktiv bruk av ørene og høre hvordan stemmingen forandres mens man justerer er en forutsetning for et bra resultat. Dette krever øvelse.

Mens naturskinn kan strekke seg i alle retninger, vil plastimitasjonene ha mindre fleksibilitet som oftest. Derfor er det enda viktigere å være nøyaktig med plast enn med skinn. Skinnets fordel framfor plast er først og fremst klanglig. Skinn vil også føles mykere og mer behagelig å spille på. Ulempen med skinn er at det forstyrres av temperatur og fuktighet. Det er også et vesentlig dyrere materiale enn plastimitasjoner.

Det er svært å sjelden man ser naturskinn utenfor den klassiske tradisjonen. Det er gjerne symfoniorkestrene og håndtrommeutøvere som benytter naturskinn. Ellers ser man plast. Disse skiftes lett og hurtig, er ikke utsatt for variasjoner i temperatur på samme måte som skinn og er rimelig.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Trommer – bilder, video eller lyd


musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.