Baskerland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Baskerlands beliggenhet

Baskerland (baskisk: Euskal Herria; spansk: País Vasco; fransk: Pays Basque; engelsk: Basque Country) er det norske navnet på Euskal Herria, som baskerne kaller sine historiske landområder som tradisjonelt omfatter syv provinser. Det er tre provinser i Frankrike og fire i Spania som i alt består av 683 kommuner.

Baskerland, et europeisk urfolksområde, ligger innerst i Biscayabukta på begge sider av Pyreneene, og er delt av grensen mellom Spania og Frankrike.

De tradisjonelle baskiske regionene omfatter omkring 21 000 km² og et folketall på nesten tre millioner mennesker. Omkring en fjerdedel av innbyggerne er innvandrere, i hovedsak fra andre spanske provinser. Vel fire millioner mennesker i Spania har et baskisk familienavn. Den største baskiske provinsen er autonome Nafarroa, med hovedstaden Iruñea (Pamplona).

Begrepet «Baskerland» brukes også feilaktig om Euskadi – et konstruert navn på de tre regionene Gipuzkoa, Bizkaia og Araba (Alava) som sammen utgjør en spansk autonom enhet.

Hovedstaden i det autonome Baskerland (Euskadi) er Vitoria-Gasteiz. Byene Donostia (San Sebastián) og Bilbo (Bilbao) er de mest kjente.

På fransk side er Baiona (Bayonne), Miarritze (Biarritz) og Donibane (St. Jean-de Luz) de mest kjente byene.

Et viktig symbol for Baskerland er flagget Ikurrin.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Baskerlands provinser.

Baskerland er delt inn i sju territorier:

Viktigste byer[rediger | rediger kilde]

(Innbyggertall er fra 2005).

Språk[rediger | rediger kilde]

Offisielle språk på spansk side er baskisk (euskera) og spansk. Frankrike anerkjenner ingen språkrettigheter for baskerne. I dag snakker så å si alle baskere sine respektive statlige språk (spansk eller fransk). I hele Baskerland snakker omtrent en tredjedel av befolkningen baskisk. Dette tallet er stigende, etter mange hundre år med nedgang.

Det baskiske flagget (Ikurrin) med rød bunn som er symbolet for Bizcaya, det hvite korset som er symbolet for Gud og det grønne krysset som er symbolet for den hellige eika i Gernika og baskernes gamle lover, fueros.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Baskerne tilhører gruppen urfolk og statsløse nasjoner i Europa, en gruppe som teller omkring 60 millioner mennesker (tilsvarende hele Frankrikes befolkning). Offisielt er baskisk språk og kultur beskyttet gjennom internasjonale traktater nasjonalstatene har signert og delvis ratifisert.

I praksis leverer baskerne stadige klager på overgrep og angrep rettet mot kulturliv, ytringer og språk. FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner har levert mange anmodninger – særlig til Spania, om å følge opp sine internasjonale forpliktelser overfor baskerne.

Bombingen av Gernika i 1937[rediger | rediger kilde]

Gernika (Guernica på spansk) er hovedstaden i den baskiske provinsen Bizkaya, noe den har vært siden tidlig middelalder. For baskerne har byen stor symbolverdi. Under eiketreet i Gernika har baskiske ledere og spanske konger gjennom århundrer avgitt sine løfter om å beskytte de baskiske friheter og lover (fueros).

Under den spanske borgerkrigen (19361939) ble Gernika mandag den 26. april 1937 angrepet av den tyske bombeflylegion «Condor». Disse hadde i oppdrag å bombe militære mål i byen. Angrepet var mislykket. Da angrepet var over sto kun omkring 25 bygninger tilbake, deriblant parlamentsbygningen og eiketreet. Ingen av byens militære mål – broen over elva og ammunisjonsfabrikken – ble ødelagt.

Fascisten Fransisco Franco tok aldri på seg ansvaret for ødeleggelsen av Gernika, selv om historikere hevder det er hevet over tvil at bombingen skjedde etter hans vilje.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ved siden av Catalonia har Baskerland Spanias høyeste levestandard. En rekke internasjonale selskaper har valgt å etablere seg i Baskerland tross høyere lønninger enn i Sør-Spania. Arbeidsledigheten var på 9,1 prosent andre kvartal 2010.[1]

Kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Baskerland er lavest på Spanias kriminalitetsstatistikk tross det voldelige tilsnitt i den politiske konflikten i området.

Historie[rediger | rediger kilde]

Baskerland var i stor grad en selvstendig politisk enhet under kongedømmet Navarra fram til det ble erobret av Spania i 1512. På den franske siden av Navarra ble en viss grad av selvstendighet opprettholdt fram til den franske revolusjon. Etter en rekke opprør mot fransk undertrykking, sendte de franske Jakobinere tusenvis av baskere i døden i sumpene i Landes.

Den spanske republikk ga i 1936 de tre baskiske regioner, som utgjør dagens autonome Baskerland, full selvstendighet. Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV) vant det første valget og regjeringsmakten. Året etter ble republikken Euskadi knust av fascisten Francos hær, støttet av flystyrker fra Nazi-Tyskland. Flybombingen av byen Gernika var historiens første terrorbombing av sivile mål, skildret på halvbaskeren Picassos maleri «Gernika».

Hundretusener flyktet, og den baskiske regjering gikk i eksil, og organiserte motstand mot nazismen i Frankrike og Franco – fascismen i Spania. Etter frigjøringen av Frankrike fra tysk okkupasjon, samlet baskiske styrker seg nær den spanske grense i påvente av en invasjon av de siste fascistiske land i Vest-Europa. Invasjonen kom aldri, og i kjølvannet av den kalde krig inngikk USA en baseavtale med Franco som økonomisk bidro til at diktatoren holdt seg ved makten fram til sin død.

General Franco var den eneste av de europeiske fascistledere med nære bånd til Hitlers og Mussolinis regimer som unngikk krigsforbryterdomstolen tross krigsforbrytelser og senere forbrytelser mot menneskeheten.

Blant annet støttet han Hitlers hær med den spanske fascistdisvisjonen «Azul» – ansvarlig for folkemord i Øst-Europa og som i nyere tid ble hedret for sin krigsinnsats av den spanske konservative regjering ledet av Jose Maria Aznar.

Undertrykking og voldelig konflikt[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Franco-regimet drev en hard undertrykking av baskerne og drepte tusener mens hundretusener dro i landflyktighet. Også språk og kultur ble undertrykket gjennom diktatorens nesten 40 år ved makten. Alle baskiske identitetsuttrykk var forbudt, og selv å snakke baskisk var ulovlig.

Undertrykkingen skapte baskiske undergrunnsbevegelser. En studentgruppe, med utgangspunkt i Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV) grunnla i 1953 organisasjonen EKIN som i 1959 endret navn til Euskadi Ta Askatasuna ETA (Baskisk hjemland og frihet).

I begynnelsen var ETA relativt lite voldelig, men spanske myndigheters svar på ETA var mer og hardere undertrykking. ETAs svar ble mer vold.

ETAs drap av mannen som var utpekt til Francos arvtaker, admiral Luis Carrero Blanco, åpnet veien for en demokratiseringsprosess i Spania etter Francos død i 1975. Da Spania innrømmet deler av Baskerland en grad av autonomi og en baskisk regjering kom på plass i 1979, var de fleste baskere fornøyde. De fleste av ETAs medlemmer forlot da organisasjonen. Men en hard kjerne fortsatte kampen for full selvstendighet for hele Euskal Herria.

På 1980-tallet opprettet den spanske sosialdemokratiske regjeringen, (PSOE) i hemmelighet en dødsskvadron, Grupos Antiterroristas de Liberación, som henrettet en rekke ETA-mistenkte i Spania og Frankrike. Det var avsløringen av GAL som førte til regjeringen Felipe Gonsalez fall. Avsløringen avdekket også at flere av GALs ofre ikke hadde noen tilknyting til ETA.

Det hevdes ETA er ansvarlig for drapene på mer enn 900 mennesker. Omkring halvparten av ofrene er spanske politimenn. Både politikere, jurister og pressefolk er likvidert av gruppen.

Konfliktens fortsettelse[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

De siste års rettslige tiltak mot en rekke baskiske organisasjoner har tilspisset konflikten. Ansvarlig for prosessene mot baskisk organisasjonsliv er dommer Baltasar Garzón, kjent som mannen som ville trekke Chiles diktator Pinochet for spansk rett for drap på spanjoler under den chilenske fascismen.

Garcon var avhørsdommer i den spanske spesialdomstolen, Audiencia Nacional (En opprinnelig fascistisk, politisk domstol opprettet av Franco og som opererte under navnet TOP, Tribunal del Orden Publico, inntil den endret navn etter at den spanske demokratiseringsprosessen startet.) Han startet i 1998 stengingen av baskiske politiske parti, baskiskspråklige aviser, radio, magasin, ungdomsorganisasjoner og andre åpne organisasjoner og bedrifter.

Saken er kjent under saksnummeret 18/98.

En rekke personer ble arrestert mistenkt for tilknyting til ETA. Flere av de arresterte har hevdet de har vær utsatt for tortur i hendene på spansk politi. Blant dem nåværende redaktør i den nye baskiskspråklige avisa Berria, Marxello Otamendi.

Torturanklagene avvises konsekvent av domstolen, men blir ikke etterforsket. FN, Amnesty International, Human Right Watch, den baskiske menneskerettighetsorganisasjonen Behatokia og andre[hvem?] har dokumentert Spanias bruk av tortur mot baskiske politiske fanger og innvandrere fra fattige land. Spania avviser konsekvent all kritikk og spanske domstoler avviser alle torturanklager.

Baskere som leverer torturanklager trues konsekvent med fengselstraff av domstolene. Siden den spanske demokratiseringsprosessen startet har baskere fremmet mer enn 5 000 anklager om spansk – og baskisk politis bruk av tortur mot politiske dissidenter.

Først i 2005, etter syv år, startet rettsprosessen mot de tiltalte i den såkalte 18/98-prosessen. Flere av de mistenkte har vært varetektsfengslet i årevis. Rettsprosessen, som ennå pågår i mars 2006, møter kraftig kritikk fra internasjonale organisasjoner og rettsobservatører som hevder prosessen preges av inkvisitoriske metoder, manglende og kaotisk bevisførsel og domstolens manglende politiske uavhengighet. (Mer om 18/98: http://www.ehwatch.org)

Fredsprosess[rediger | rediger kilde]

Under hard kritikk fra spansk politisk høyreside beveger den spanske sosialdemokratiske regjeringen seg forsiktig i retning av en dialog og fredsforhandlinger med ETA. Det konservative spanske Folkepartiet (PP – Partido Popular) en sterk motstander av enhver dialog med ETA, og partiet kjører en hard og uforsonlig konfrontasjonslinje med påstander om at de basksike politiske parti og en rekke organisasjoner "er ETA".

Den 10. mars 2006 krevde en dommer i spesialadomstolen Audiencia Nacional at lederne for det allerede forbudte politiske partiet Batasuna (som påstås å være ETAs politiske gren) måtte møte for domstolen.

Den baskiske president Juan José Ibarretxe mener domstolens avgjørelse er uklok og bidrar ikke til fred.

Den 17. mars 2006 fremmet PP forslag i det basksike autonome parlamentet i Vitoria – Gasteiz om at den sosialistiske venstresiden i baskisk politikk, som har 10 av 65 representanter i det baskiske autonome parlament, skal forbys med bruk av Spanias spesiallov mot partier som kan mistenkes for tilknytning til væpnede organisasjoner.

Fra baskisk hold er det gjentatte ganger reist krav om at Spania lever opp til sine menneskerettighestforpliktelser og respekterer ytringsfrihet og sivile- og politiske rettigheter for baskerne.

Fra fredag den 24. mars 2006 har ETA annonsert "permanent våpenhvile.

ETA har offentlig signalisert vilje til forhandlinger flere ganger, men krever at alle de mer enn 700 politiske fanger i spanske og franske fengsler (det høyeste antall siden Francos død) sendes hjem til Baskerland. Den spanske regjering krever på sin side av ETA legger ned sine våpen før forhandlinger iverksettes. ETA, som karakteriserer seg selv som en ubeseiret frigjøringshær, er ikke villig til å gjøre dette.

Det partene imidlertid ser ut til å enes om, er at eventuelle forhandlinger mellom Spania og ETA kun skal omfatte de politiske fangene og våpnene. Det heteste spørsmålet i konflikten, baskernes krav om utvidet selvstyre eller full selvstendighet for de baskiske områder, er det bred enighet om skal overlates til forhandlinger mellom politikerne på begge sider av konflikten.

De baskiske nasjonalistiske parti, fra høyre til venstre, har krevd en folkeavstemming om selvstendighetsspørsmålet i alle de basksike regioner. Dette har myndighetene i Madrid konsekvent avvist.

Mange baskere har forventninger til at den spanske sosialdemokratiske regjeringen under ledelse av statsminister José Luis Rodríguez Zapatero, skal bli regjeringen som bringer fred og demokratisering til Baskerland. Antallet politiske arrestasjoner og inngrep i baskisk samfunnsliv de senere år tyder imidlertid ikke på det.

Manglende forsoning[rediger | rediger kilde]

Fra spansk side hevdes det at baskisk nasjonalisme truer spansk enhet sammen med selvstendighetskrav fra katalanerne, kanarierne og galicerne.

Fra baskisk hold hevdes at en grunnleggende årsak til Spanias uvilje mot demokratisering, urfolksanerkjennelse og overholdelse av de internasjonale konvensjoner Spania har forpliktet seg til innen menneskerettigheter og nasjonale minoritetsrettigheter, henger sammen med at Spania aldri har tatt et oppgjør med sin mer enn 40-årige fascistiske historie der mer enn 350 000 mennesker ble drept. Landet landet har ikke gjennomført noen "forsoningsprosess", og spanske historiebøker refererer ennå til Franco-tiden som "en nødvendighet i en tid da landet var truet av anarki". Spania var imidlertid en republikk da Franco tok makten.

Ingen fascister har vært for retten for overgrepene begått mot store deler av befolkningen i Spania, og spanske myndigheter kvier seg ennå for å starte denne prosessen, mer enn 30 år etter Francos død. Tvert om fortsatte de fleste fascister i sine stillinger etter at demokratiseringen av Spania satte inn.

Et eksempel er at Francos gamle parti, Falangistpartiet fortsatt er oppegående og lovlig i Spania. Den spanske spesialdomstolen, Audiencia Nacional har imidlertid stengt flere nasjonalistiske politiske parti i Baskerland. En omstridt person fra Francos regjering, Manuel Fraga, er i dag provinspresident i Galicia.

I 2005 ble de nedsatt en statlig komité som skulle håndtere kravene fra tusenvis av etterlatte om åpning av de mange spanske massegraver fra fascismens tid. Graver er åpnet, men kun i regi av frivillige. i 2005 etablerte den autonome baskiske regjeringen i Euskadi et etterforskningsteam som nå starter åpningen av massegraver i Baskerland.

Noen kjente baskere fra historien[rediger | rediger kilde]

Den oppdagelsesreisende Elkano som fullførte den første verdensomseiling etter at Ferdinand Magellan ble drept på Filippinene, filosofen og forfatteren Miguel de Unamuno, forfatterne Pío Baroja, Robert Laxalt og Bernardo Atxaga, komponistene J. C. Arriaga, Jesús Guridi og Maurice Ravel, skulptøren Eduardo Txillida, den religiøse leder Ignatius av Loyola som grunnla Jesuittordenen, kongene og dronningene av Navarra, forfatteren Madariaga og mannen som oppfant fotograferingen, Louis Daguerre.

Referanser[rediger | rediger kilde]