Menorca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Menorca (latin Balearis Minor, senere Minorica «mindre øy») er en av balearene som ligger i Middelhavet og tilhører Spania. Den har sitt navn fra at den er mindre enn den nærliggende Mallorca. Fønikerne kalte den Nura som heder til sin gud Baal og som betyr «ildens øy». Menorca har en befolkning på rundt 82 000.

Innhold 1 Historie 1.1 Megalittkultur 1.2 Fra piratvirksomhet til romersk kontroll 1.3 Arabisk styre 1.4 Britisk besittelse 2 Referanser

[rediger] Historie

[rediger] Megalittkultur

Øya er kjent for sin store samling av megalittmonumenter: naveter, tauler, og talaioter som alle vitner om en svært tidlig forhistorisk menneskelig aktivitet. En del av den tidligste kulturen på Minorca var påvirket av andre kulturer i Middelhavet, blant annet den minoriske i antikkens Kreta. Eksempelvis var bruken av omvendte, gipsete søyler av tre på Knossos antatt å ha påvirket de tidlige folkene på Minorca som tilsynelatende etterlignet dette ^[1].

[rediger] Fra piratvirksomhet til romersk kontroll

På slutten av de puniske krigene førte til en økning i piratvirksomhet i den vestlige delen av Middelhavet. Den romerske okkupasjonen av Hispania innebar en vekst i sjøhandelen mellom den iberiske halvøya og Italia. Piratene tok fordel av den strategiske området ved Balearene for å røve romerske handelsfartøyer og benyttet både Minorca og Mallorca som baser. Som en reaksjon på dette sendte romerne en hær til øyene for å gjøre en slutt på plagen. Ved 121 f.Kr. var begge øyene under fullstendig romersk kontroll og ble senere lagt inn under administrativ kontroll av provinsen Hispania Citerior. I år 13 f.kr. reorganiserte keiser Augustus det provinsielle systemet og Balearene ble en del av den keiserlige provins Tarraconensis. Den antikke byen Mago på Minorca ble omgjort fra en karthansk by og til en romersk by ^[2].

[rediger] Arabisk styre

Brev om konvensjonen av jødene skrevet av en biskop ved navn Severus fra 400-tallet forteller om tvangsdøpingen av øyas jødiske samfunn i år 418. Vandalene erobret øya på 400-tallet og i kjølvannet av den mauriske (muslimske) erobringen av den iberiske halvøya ble også Minorca tatt og lagt inn under kalifatet av Córdoba i år 903 og omdøpt til det arabifiserte navnet Manûrqa. I 1231, etter at kristne styrker hadde gjenerobret Mallorca ble Minorca en uavhengig islamsk stat, skjønt underordnet kong Jakob I av Aragon.

Øya var styrt først av Abû 'Uthmân Sa'îd Hakam al Qurashi (1234–1282), og ved dennes død av hans sønn Abû 'Umar ibn Sa'îd (1282–1287). En invasjon fra Aragon, ledet av Alfons III av Aragon, skjedde den 17. januar 1287, i dag fortsatt feiret som Minorcas nasjonaldag. De fleste av de muslimske besetterne på øya ble tatt som slaver og solgt på slavemarkedene på Ibiza, Valencia og Barcelona.

Inntil 1344 var øya Menorca en del av kongedømmet Mallorca, som selv var en vasselstat av kongedømmet Aragon, og til slutt også underlagt til det forente kongedømmet Spania. I løpet av 1500-tallet angrep den tyrkiske marinen og ødela Maó og deretter hovedstaden Ciutadella.

[rediger] Britisk besittelse

Øya ble erobret av den britiske marinen i 1708 under Den spanske arvefølgekrigen og Minorca ble en britisk besittelse. Under guvernørtiden til general Richard Kane, ble øyas hovedstad flyttet til Maó, og en marinebase ble etablert i byens havn. I løpet av Syvårskrigen maktet ikke en britisk marineskvadron å løfte en fransk beleiring av Minorca den 20. mai 1756, noe som senere førte til krigsrett og henrettelse av admiral John Byng. Kampen om Minorca representerte utbruddet av Syvårskrigen i Europa. Til tross for nederlaget holdt den britiske motstanden ut i Maó, men garnisonen ble tvunget til å kapitulere under ærefulle betingelser, blant annet fri adgang tilbake til Storbritannia den 29. juni det samme året. Paristraktaten av 1763 fikk derimot britisk styre gjeninnført.

I løpet av Den amerikanske uavhengighetskrigen ble britene beseiret for andre gang, denne gangen ved en sammenslutning av franske og spanske styrker som erobret øya etter en langvarig beleiring av festningen St. Philip's Castle (navn etter et tidligere spansk festning på samme sted, Castell de San Felipe) den 5. februar 1782. Minorca ble gjenerobret av britene på nytt i 1798 under de franske Revolusjonskrigene, men ble endelig og varig avgitt til Spania ved Amiens-traktaten av 1802. Den britiske innflytelsen kan fortsatt bli sett i den lokale arkitekturen med elementer som skyvevinduer.

I løpet av den spanske borgerkrigen forble Minorca lojale til den republikanske spanske regjeringen mens de øvrige øyene i Balearene støttet nasjonalistene. Det kom ikke til kamp, unntatt ved bombing fra fly av italienerne ved deres flyvåpen Corpo Truppe Volontarie. Mange innbyggere ble drept da de tok del i en mislykket invasjon av Mallorca. Etter nasjonalistenes seier i 1939 støttet den britiske marinen en fredelig overføring av makten på Minorca og evakueringen av en del politiske flyktninger.

I oktober 1993 ble Minorca utpekt av UNESCO som en biosfære reserve.

I juli 2005 ble øyas søknad akseptert for å bli det 25. medlemmet av Den internasjonale sammenslutning for øyleker ^[3].

[rediger] Referanser