Juan Carlos I av Spania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Juan Carlos I
Konge av Spania
Juan Carlos I av Spania
Navn: Juan Carlos I Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias
Regjeringstid: 22. november 1975–18. juni 2014
Født: 5. januar 1938 (76 år),
Roma, Italia
Foreldre: Juan de Borbón
og Maria Mercedes
Ektefelle‍(r): Sofia av Hellas
Barn: Elena
Cristina
Felipe

Juan Carlos I, eller Juan Carlos Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias (født 5. januar 1938 i Roma i Italia) var Spanias regjerende konge fra 1975 til han i 2014 abdiserte til fordel for sin sønn. Han beholdt ved abdikasjonen tittelen konge og tiltaleformen majestet.

Francisco Franco utpekte i 1969 Juan Carlos til sin etterfølger. Ved Francos død i 1975 ble Juan Carlos konge og statssjef. Etter at Adolfo Suárez hadde blitt utnevnt til statsminister i 1976, satte han i gang en demokratiseringsprosess, som gjorde Spania til et konstitusjonelt monarki. I 1981 satte han ved sin inngripen stopper for et antidemokratisk statskupp.

Den 2. juni 2014 gjorde kong Juan Carlos kjent at han ønsket å abdisere. I henhold til grunnlovens paragraf 57, 5 må suksesjon ved abdikasjon ordnes ved organisk lov vedtatt av parlamentet og med ikrafttredelse ved offentliggjøring. Etter at loven ble vedtatt i begge kamre, sanksjonerte Juan Carlos 18. juni 2014 loven om sin egen abdikasjon. Sønnen Felipe overtok tronen torsdag 19. juni 2014.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Prins Juan Carlos i 1971

Han er sønn av Juan, greve av Barcelona, og barnebarn av kong Alfonso XIII av Spania.

Tronfølger[rediger | rediger kilde]

I 1969 utnevnte Franco Juan Carlos til sin etterfølger for å sikre regimets framtid. Faren, tronpretendenten Juan, som monarkistene foretrakk, ble dermed forbigått, men utnevnelsen ble vel mottatt blant konservative. Prinsen ble derimot ansett som en marionett av opposisjonen på venstresiden.[2]

Ved utnevnelsen til tronfølger erklærte Juan Carlos sin lojalitet til regjeringspartiet Movimiento Nacional. Under Francos styre hadde han en rekke representative oppgaver og fungerte også som statsoverhode i kortere perioder. Etterhvert hadde han også samtaler med opposisjonen med tanke på framtidige reformer, men Franco avviste at Juan Carlos på noen måte var illojal mot hans visjoner for landet.

Konge og demokratisering[rediger | rediger kilde]

Franco døde 20. november 1975 og Juan Carlos ble konge. Den 22. november avla kongen ed og sverget å forsvare Movimiento Nacionals prinsipper. Samtidig la han vekt på at han ville arbeide for å bygge bro over splittelsen borgerkrigen hadde skapt og for sosial forsoning.[3] De første månedene av Juan Carlos' regjeringstid fant lite endring sted. Sammen med sine rådgivere gikk imidlertid i gang med å planlegge reformer.[4]

Kong Juan Carlos med statsminister José Luis Rodríguez Zapatero fra sosialistpartiet i 2010. Kongen er øverstkommanderende for Spanias væpnede styrker. Det røde magebåndet han bærer til uniformen er tegn på hans rang som capitán general

Muligheten for kursendring oppsto i juli 1976, da den Franco-tro statsministeren Carlos Arias Navarro gikk av. Kong Juan Carlos utnevnte den reformvennlige og pragmatiske Adolfo Suárez til statsminister. Med kongens støtte ble en liberaliserings- og demokratiseringsprosess satt i gang.[5] Kong Juan Carlos bidro i prosessen med både offentlig og privat støtte og arbeidet for å få landets militære til å støtte demokratiseringen.[6] Frie valg ble avholdt i 1977 og året etter fikk Spania en ny, demokratisk grunnlov som gjorde Spania til et konstitusjonelt monarki. Kongen sanksjonerte grunnloven 27. desember 1978.

I lys av demokratiseringsprosessen frasa kongens far seg i 1977 sin arverett til Spanias trone.[7]

Overgangen til demokrati var likevel ikke sikret. Spania opplevde økende politisk vold særlig fra baskiske separatister og Franco-tro motstandere av demokratiseringsprosessen ønsket seg tilbake til tidligere tiders tilstand. En avdeling av Sivilgarden under ledelse av Antonio Tejero forsøkte 23. januar 1981 å gjøre statskupp. Kong Juan Carlos grep inn og kuppet ble raskt slått ned. Som øverstkommanderende for landets væpnede styrker fordømte kongen kuppforsøket og ga ordre om at de væpnede styrker skulle holde seg i ro.[8] Etter å ha forsikret seg om støtte fra militære sjefer, holdt kongen en fjernsynstale der han stilte seg bak demokratiet og ga kuppmakerne ordre om å overgi seg.[9]

Tittel[rediger | rediger kilde]

I henhold til grunnloven er monarkens tittel «konge av Spania». Grunnloven tillater at også andre titler tilknyttet Spanias krone kan benyttes.[10] Historisk har Spanias konger ført tittelen «katolske majesteter», samt en lang rekke titler for land og områder spanske monarker har regjert eller gjort krav på: Konge av Castilla, León, Aragón, De to sicilier, Jerusalem, Navarra, Granada,Toledo, Valencia, Galicia, Mallorca, Menorca, Sevilla, Sardinia, Córdoba, Corsica, Murcia, Jaén, Algarve, Algeciras, Gibraltar, Kanariøyene, Øst- og Vestindia, øyer og fastland i verdenshavet, erkehertug av Østerrike, hertug av Burgund, Brabant og Milano, greve av Habsburg, Flandern, Tyrol og Barcelona, herre av Bizkaia og Molina. Denne lengre tittelen gikk ut av bruk på 1800-tallet.[11]

Abdikasjon[rediger | rediger kilde]

Kongen underskriver loven om egen abdikasjon 18. juni 2014

Den 2. juni 2014 gjorde kongen det kjent at han ønsket å abdisere. [12] I henhold til grunnlovens paragraf 57, 5 må suksesjon ved abdikasjon ordnes ved organisk lov vedtatt av parlamentet og med ikrafttredelse ved offentliggjøring i Boletín Oficial del Estado.[13] Deputertkongressen ga støtte til en lov som godkjenner abdikasjonen i en avstemning 11. juni 2014. Loven fikk støtte fra Partido Popular (PP) og Partido Socialista Obrero Español (PSOE). 299 deputerte (87,7 %) stemte for, mens 19 stemte mot (5,6 %) og 23 avholdt seg fra å stemme (6,7 %).[14] Senatet vedtok 17. juni 2014 lovforslaget med 233 stemmer for, fem mot og 20 avholdende.[15] Den 18. juni 2014 sanksjonerte kong Juan Carlos loven om sin egen abdikasjon.[16]

I forbindelse med abdikasjonen og Felipes overtakelse av tronen oppsto det debatt om statsformen. En meningsmåling utført for avisen El Pais viste at 62 % ønsket folkeavstemning om statsformen. Samtidig ga 49 % uttrykk for støtte til monarki, mens 36 % ønsket republikk.[14] En annen meningsmåling, utført for avisen El Mundo, viste at 55,7 % støttet monarkiet. Støtten til monarkiet var størst blant PPs velgere, der 80,3 % ville beholde statsformen. Også et flertall av PSOEs velgere, 52,7 %, støttet monarkiet.[17] 76,4 % av de spurte ga uttrykk for at kongen hadde fattet en riktig beslutning ved å abdisere.[17] 65 % ga samtidig uttrykk for at de hadde et positivt inntrykk av kong Juan Carlos, opp fra 41,3 % i januar 2014.[18]

Spanias regjering vedtok 13. juni 2014 at Juan Carlos har tittelen konge og tiltaleformen majestet også etter abdikasjonen.[19]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Dronning Sofia og kong Juan Carlos i 2005

Kong Juan Carlos giftet seg med den greske prinsessen Sofia i 1962. De har tre barn:

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kong Juan Carlos var ordensherre for de spanske ordener, blant annet den spanske utgaven av Ordenen det gylne skinn, Karl IIIs orden og Maria Luisa-ordenen.[20]

Juan Carlos ble i 1982 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden. Han ble i 1979 ridder av den svenske Serafimerordenen[21] og i 1980 ridder av den danske Elefantordenen.[22] Han ble i 1982 tildelt Karlsprisen.[23] I 1988 ble han ridder av den britiske Hosebåndsordenen.[24] I 2001 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president.[25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Coronation of Prince Felipe to take place on June 19», El Pais, 3. juni 2014.
  2. ^ William D. Phillips jr. og Carla Rahn Phillips: A Concise History of Spain, Cambridge: Cambridge University press, 2010, s. 274–275.
  3. ^ Simon Barton: A History of Spain, 2. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2009, s. 258.
  4. ^ Phillips jr. og Phillips, s. 281.
  5. ^ Barton, s. 259.
  6. ^ Phillips jr. og Phillips, s. 282.
  7. ^ «Borbón y Battenberg, Juan de. Conde de Barcelona (1913-1993)», La web de las biografías.
  8. ^ Barton, s. 263: «That the coup was quickly snuffed out was thanks in large part to the timely intervention of King Juan Carlos who, as Commander-in-Chief of the armed forces, condemed the insurrection and ordered troops to remain in their barracks».
  9. ^ Phillips jr. og Phillips, s. 284.
  10. ^ Jf. paragraf 56.2 i Spanias grunnlov, engelskspråklig versjon offentliggjort av Deputertkongressen: «His title is that of King of Spain, and he may use the other titles appertaining to the Crown.»
  11. ^ «The Monarchy through the History of Spain», Spanias kongehus.
  12. ^ «Spanias kong Juan Carlos abdiserer fra tronen», Aftenposten, 2. juni 2014. Besøkt 2. juni 2014.
  13. ^ «Así es el proceso de abdicación», El Mundo, 2. juni 2014.
  14. ^ a b «Spain Felipe: MPs back royal succession», BBC News, 11. juni 2014.
  15. ^ «El Senado aprueba la ley de abdicación del Rey con un 90% de apoyo», ABC, 17. juni 2014
  16. ^ «El Rey estampa la firma de su propia abdicación», El Pais, 18. juni 2014.
  17. ^ a b «La abdicación apuntala la imagen de la Familia Real», El Mundo, 8. juni 2014.
  18. ^ «La Corona gana apoyo y el 73% cree que Felipe VI será buen Rey», El Mundo, 8. mai 2014.
  19. ^ «Don Juan Carlos y Doña Sofía tendrán vitaliciamente los títulos de Rey y Reina con carácter honorífico», Spanias regjering.
  20. ^ «Juan Carlos I. Rey de España (1938-VVVV)», La web de las biografías.
  21. ^ Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden, 1748–1998, Stockholm: Kungl. Maj:ts Orden, 1998, s. 538–539.
  22. ^ Jørgen Pedersen: Riddere af Elefantordenen 1559–2009, Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2009, s. 415.
  23. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  24. ^ «Members of the Order of the Garter», Storbritannias kongehus.
  25. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Juan Carlos I of Spain – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Militærdiktatur under Francisco Franco 
Konge av Spania
(1975–2014)
Etterfølger:
 Felipe VI