Catalonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Catalonia
Katalonia
Catalunya
Cataluña
Catalonha

Flagg

Våpen

Kart over Catalonia

Land Spania Spania
Status Autonom region
Adm. senter Barcelona
Areal 32 114 km²
Befolkning 7 565 603 (2012)
Bef.tetthet 235,59 innb./km²
Nettside Nettside

Koordinater: 41°49′N 1°28′Ø Catalonia (katalansk: Catalunya, spansk: Cataluña, fransk: Catalogne) er et historisk område i det nordøstlige Spania, som i dag danner en autonom enhet. Catalonia grenser til Frankrike og Andorra i nord, Middelhavet i øst, Valencia-regionen i sør og Aragón i vest. Den autonome enheten har 7,6 millioner innbyggere, og hovedstaden er Barcelona. Catalonia er den regionen i Spania med størst industriell produksjon.

La Generalitat er selvstyreinstitusjonen i Catalonia. Den består av parlament, president og en regjering eller utøvende råd. Størsteparten av rettsapparatet er likevel underlagt Spania. Regionen har siden 1979 kjempet for høyere grad av selvstyre, til tross for at den har det tredje høyeste nivået av selvstyre av alle de autonome enhetene i Spania, etter Navarra og Baskerland. La Generalitat bestemmer selv i saker som gjelder kultur, miljø, kommunikasjon, transport og offentlig sikkerhet, men når det gjelder ting som utdanning, trygd og rettsvesen, må Catalonia underordne seg resten av Spania.

Et viktig symbol for Catalonia er det gul- og rødstripede flagget Senyera, som stammer fra det aragonesiske flagget. Av de som kjemper for katalansk selvstyre brukes ofte en variant av flagget med en blå trekant med en hvit stjerne innerst ved stanga. Noen av disse vil også innlemme Comunitat Valenciana, Balearene og en del av Aragón i Catalonia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Catalonia ble i romersk tid kalt Hispania terraconensis og var en blomstrende provins i Romerriket. På begynnelsen av 400-tallet ble Catalonia og resten av Nord-Spania okkupert av germanske horder. Germanerne var okkupanter helt til de ble fordrevet av maurerne i 712. På begynnelsen av 800-tallet forente Karl den store noen regioner, som i dag er Catalonia, med sitt rike, og kalte det Marca Hispanica (Det Spanske Land). Marca Hispanica ble delt inn i 15 grevskap med Barcelona som det viktigste. Da Karl II døde i 888, ble grevskapet Barcelona selvstendig. Grevskapet tok navnet fyrstedømmet Catalonia. Fyrstedømmet kalt Condado de Barcelona var selvstendig til 1137, da det etter et giftermål ble forent med Aragón, og dannet, sammen med Valencia og Balearene, kongedømmet Aragón. Under Ferdinand II av Aragon ble Catalonia innlemmet i Spania. Etter den spanske arvefølgekrigen fikk Felipe V makten. Han fjernet Catalonias selvstendighet, som han gjorde med andre provinser i resten av Spania, og forbød all bruk av katalansk. På 1700- og 1800-tallet ble Catalonia et viktig sted for den spanske industrien. Etter den spanske borgerkrigen tok Franco makten, og all katalansk kultur ble forbudt, men han la stor vekt på å den industrielle utviklingen i Catalonia. Den katalanske kulturen ble først tillatt igjen etter Francos død i 1975, da Catalonia ble en autonom region.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Catalonia er et landskap med form av et triangel med Pyrenéene i nord mot grensen til Frankrike, og som i sør senker seg ned mellom Aragonia og Middelhavet til spissen berører Valencia med et areal på 32 000 km², hvor det kommer en mindre enklave (14 km²) i fransk departementet Pyrénées-Orientales.

Størsteparten av Catalonia opptas av terrasser, utgående såvel fra Pyrenéene som fra de Catalonske fjell som går langs kysten. Lavlandet er innskrenket til noen mindre kystpartier ved Figueres, Tarragona og Ebrodeltaet samt Lleidasletten i det indre. Vassdragene utgjøres av Ebro, som på en kort strekning gjennomflyter søndre Catalonia, samt dens bielv Segre med Noguera Ribagorçana, grenseelv mot Aragonien, Noguera Pallaresa, Cervera m.fl. Av kystelvene Fluvià, Ter, Tordera, Llobregat er den sistnevnte størst; den lille Sènia danner grensen i sør. Landets fjellandskap gjør at klimaet er kjøligere enn man skulle vente ut fra Catalonias beliggenhet på høyde med midtre Italia.

Provinser[rediger | rediger kilde]

Catalonia er inndelt i fire provinser:

Hovedstedene i provinsene har samme navn som provinsene selv: Barcelona, Girona, Lleida og Tarragona.

Uavhengighetsspørsmålet[rediger | rediger kilde]

Katalanere som holder et flagg, "Estreladaen". Dette flagget symboliserer katalansk uavhengighet.

I nyere tid har det oppstått bevegelser som kjemper for katalansk selvstendighet. Dette har grunnlag i den katalanske kulturen, som i klare trekk skiller seg fra den spanske.

Klima[rediger | rediger kilde]

Catalonia har et typisk middelhavsklima, men med store forskjeller i temperaturen mellom kystområdene, med et mildt klima om vinteren og sterk varme om sommeren; innlandet, som har et kontinentalt middelhavsklima, med kalde vintere og veldig varme somre; og fjellområdene nær Pyreneene, som har et høyfjellsklima, med en minimumstemperatur på under null grader og snø om vinteren, en årlig nedbør på over 1000 mm året og somre som er mindre varme.

Språk[rediger | rediger kilde]

Katalansk er Catalonias offisielle språk, sammen med kastiljansk (eller spansk), som er offisielt i hele Spania. Aranesisk, som er en variant av språket oksitansk, er også offisielt i området Val d'Aran. La Generalitat arbeider for å framheve og beskytte den sosiale bruken av katalansk.


Språk som folk identifiserer seg med i Catalonia

Språk som katalanerne identifiserer seg med (2003)
Morsmål Eget språk Bruksspråk
Katalansk 40,4 % 48,8 % 50,1 %
Kastiljansk 53,5 % 44,3 % 44,1 %
Begge språkene (katalansk og kastiljansk) 2,8 % 5,2 % 4,7 %
Aranés 0,1 % 0,0 % 0,0 %
Andre språk 3,2 % 1,7 % 1,1 %



Kunnskap om katalansk i Catalonia

Kunnskap om katalansk i Catalonia (2001)
Grad av kunnskap Innbyggere Prosent
Kan forstå det 5 872 202 94,5%
Kan snakke det 4 630 640 74,5%
Kan lese det 4 621 404 74,4%
Kan skrive det 3 093 223 49,8%
Antall innbyggere over to år 6 215 281


Transport[rediger | rediger kilde]

Flyplasser[rediger | rediger kilde]

Havner[rediger | rediger kilde]

Veier[rediger | rediger kilde]

Det er 12 000 km med veier gjennom Catalonia.

Hovedmotorveien er AP-7 også kjent som Autopista del Mediterrani. Den følger kysten fra den franske grensen til Valencia, sør for Tarragona. De fleste hovedveiene går ut fra Barcelona. A-2 og AP-2 forbinder innlandet og videre til Madrid.

Andre hovedveier:

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Catalonia fikk sin første jernbaneden iberiske halvøy i 1848 mellom Barcelona og Mataró. Gitt topografien går de fleste spor ut fra Barcelona. Byen har både forstads- og intercitybaner. Østkystlinjen går gjennom provinsen som forbindes med den franske jernbanen ved Portbou på kysten.

Jernbaneselskapene som opererer i Catalonia er FGC og RENFE.

Høyhastighetsbaner AVE fra Madrid går i dag til Tarragona men forlengelse er nesten ferdig til Barcelona (og flyplassen). Denne banen skal også forlenges til den franske høyhastighetsjernbanen ved å bygge en ny linje og jernbanetunnel gjennom Pyreneene.

Verdensarvsteder i Catalonia[rediger | rediger kilde]

Det er flere lokaliteter som står på UNESCOs verdensarvliste i Catalonia:

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]