Ibiza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ibiza og Formenteras flagg

Ibiza (på katalansk Eivissa) er en øy i Middelhavet. Ibiza er en av flere øyer i øygruppen Balearene, som ligger i Middelhavet. Ibiza er 542 km² stort og har ca. 90 000 innbyggere. Den største byen på øya er Ibiza by. Sør for Ibiza ligger øya Formentera. Ibizas fremste inntektskilde er turismen, og øya anses vanligvis for å være en såkalt «partyøy».

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Ibiza kommer av det opprinnelig arabiske ordet "Yabisah" ("يابسة") som betyr 'Land' eller 'landsherre'. Eivissa er den offisielle katalanske stavemåten og uttales [əj'vi.sə]; men navnet på spansk er Ibiza (vanligvis uttalt med den katalanske varianten [iˈβ̞i.θa], [ɪˈbi.t͡sa]).

Historie[rediger | rediger kilde]

I 654 f.Kr. grunnla fønikiske nybyggere en hamneby på Balearene, Ibossim (frå det fønikiske iboshim, tilegna guden for musikk og dans, Bes).[1] Ho ble senere kalla Ebusus av romerne. Grekerne, som kom til Ibiza mens fønikerne var her kalla de to øyene Ibiza og Formentera Pityûssai («øyene med furutre»).[2] Assyria invaderte øya og fønikerrne forsvann. Ibiza kom så under Karthago, som òg var en tidligere fønikisk koloni. På øya ble det produsert farge, salt, fiskesaus (garum) og ull.

En helligdom tilegna gudinna Tanit ble bygd ved grotta ved Es Culleram og resten av Balearene ble en del av handelsområdet til Ibiza etter 400 f.Kr. Ibizia var en stor handelsstasjon langs handelsrutene i Middelhavet, og starta å opprette sine eigne handelsstasjoner på Mallorca, som Na Guardis.

Under den andre punerkrigen ble øya angrepet av to brødre fra Scipio-familien i 209 f.Kr., men de ble værende lojale til Karthago. Da det starta å gå dårlig for kartagerne på fastlandet, var Ibiza brukt som tilfluktssted for general Mago. Her samla han forsyninger og menn før han seila til Menorca og deretter Liguria. Ibiza fikk forhandla frem en gunstig avtale med romerne som gjorde at Ibiza ikke ble ødelagt og kunne holde frem de puniske institusjonene sine langt inn i tida under Romerriket. Derfor fins det i dag gode eksempel på senere punisk sivilisasjon på Ibizia. Under Romerriket ble øya en rolig utpost og havnet etter hvert utenfor de viktige handelsrutene.

Etter Romerrikets fall og en kort periode under vandalene og så Østromerriket, ble øya erobra av maurerne. Ibiza kom i nær kontakt med byen Dénia (den nærmeste havnebyen på fastlandet) og de to områda ble styrt av den samme taifaen.

Øya ble gjenerobra for kristendommen av kong Jakob I av Aragon i 1235. Siden da hadde øya forskjellige former for selvstyre, men i 1715 fjerna kong Filip V av Spania selvstyret. Hele Balearene fikk selvstyret da demokratiet kom til Spania i 1970-åra. I dag er øya en del av den autonome regionen Balearene sammen med Mallorca, Menorca og Formentera.


Commons Commons: Eivissa – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Litteratur om Ibiza
  2. ^ Henry George Liddell, Robert Scott, A Greek-English Lexicon