Valencia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Valencias lokalisering i Spania
Valencias rådhus
Inngangen til katedralen

Valencia (katalansk València) er Spanias tredje største by og også Spanias tredje største havn og et industrisentrum. Byer er hovedstaden i provinsen Valencia og regionshovedstaden i den autonome regionen Valencia. Valencia har 807 396 innbyggere (1 355 000 inklusive forstedene). Den ligger på den spanske østkysten.

Valencia ble grunnlagt 137 f.Kr. av romerne.

Navn[rediger | rediger kilde]

Det originale latinske navn på byen var Valentia (/wa'lentia/), som betyr "Styrke", "Aktivitet", etter Keiser Valens, som gav ordre til å grunnlegge en ny koloni i Hispania, som ble gjennomført av den senere Keiser Theodosius I. Under det mauriske herredømmet i Spania var den kjent som بلنسية Balansiya) på arabisk.

Ved vanlig endring av uttale er dette blitt til Valencia (/ba'lenθja/) på spansk og València (/va'ɫɛnsia/) på valensiansk. En mulig uttale på Valencisk /va'lensia/.

Attraksjoner i Valencia[rediger | rediger kilde]

Valencia er opprinnelsesstedet til den spanske paellaen. Las Fallas er en årlig fest som er meget populær.

La Ciudad de las Artes y de las Ciencias (Vitenskapsparken) inneholder noen spektakulære modernistiske/futuristiske bygninger som er populære turistattraksjoner:

  • L'Hemisferic – et planetarium med en svær IMAX-kino som viser vitenskaps- og geologidokumentarer.
  • Museo de las Ciencias Principe Felipe – livlig museum som viser det siste innen teknologi.
  • Palacio de las Artes – flere auditorier der en kan se skuespill, opera, konserter o.l.
  • L'Oceanografic – en «park» som viser sjøliv på verdens kontinenter.
  • Fotballaget Valencia CF – klubben regnes for å være Spanias tredje største. Valencia CF spiller hjemmekampene sine på Estadio Mestalla

Kultur[rediger | rediger kilde]

I Spania er Valencia kjent for sitt sene uteliv og det rike kulturtilbudet, samt de velbesøkte konkurransehelgene på den publikumsvennlige racingbanen Circuit de la Comunitat Valenciana Ricardo Tormo like utenfor byen.

Las Fallas (Falles på valenciansk) er den største fiestaen i Valencia. Den kulminerer ved at gigantiske pappmasjéfigurer føres i prosesjon gjennom byen, hvoretter samtlige utenom vinneren i paraden brennes opp natten mellom 19. og 20. mars. Festlighetene varer fra 15. til 19. mars og holdes til regionens skytshelgen Sankt Josefs ære; 19. mars er Sankt Josefsdagen. Men allerede 1. mars begynner man å varme opp stemningen med aktiviteter og arrangementer som masclétas og petardos; knallfyrverkeri og tunge smatterband.

Arkitekten Santiago Calatrava er fra Valencia og har satt sitt preg på byen. Blant hans verk i Valencia gjenfinnes en bro over den omdirigerte elven Turia som på folkemunne ofte kalles Calatravabroen. Den var et av hans første verk. Ciutat de les Arts i les Ciències (vitenskapsbyen) er et stort kompleks med flere futuristiske bygninger utformet av Calatrava. Samme kompleks rommer også plass for et av Europas største oceanografiske museum som er oppdelt i seksjoner etter den fauna som gjenfinnes i vår planets største hav. Her finner man bl.a. delfiner, pingviner, hvaler, hvalrosser og over 100.000 m² havvann. Det oceneografiske museets lokaler er dog tegnet av Félix Candela (1910–1997). Flere høyhus i samme stil som Turning Torso i Malmö prosjekteres også.

Blant de lokale spesialitetene finner man Fartons, Agua de Valencia, Horchata de Chufa og Fideua (pastavariant på paella). Kulturen er sterkt influert fra den tid da Valencia var under maurisk styre. Maurerne var innvandrede muslimer som hersket i store deler av dagens Spania fra cirka 700-tallet til 1400-tallet, da de til slutt ble utdrevet av det katolske kongeparet Ferdinand og Isabella.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Distrikter i Valencia[rediger | rediger kilde]

  • CIUTAT VELLA: La Seu, La Xerea, El Carmen, El Pilar, El Mercado, San Francisco.
  • EXTENSIÒ: Russafa, El Pla del Remei, Gran Via.
  • EXTRAMURS: El Botànic, La Roqueta, La Pechina, Arrancapins.
  • CAMPANAR: Campanar, Les Tendetes, El Calvari, Sant Pau.
  • LA SAÏDIA: Marxalenes, Morvedre, Trinitat, Tormos, Sant Antoni.
  • PLA DEL REAL: Exposició, Mestalla, Jaume Roig, Ciutat Universitària
  • OLIVERETA: Nou Moles, Soternes, Tres Forques, La Fontsanta, La Luz.
  • PATRAIX: Patraix, Sant Isidre, Vara de Quart, Safranar, Favara.
  • JESUS: La Raiosa, L'Hort de Senabre, The Covered Cross, Saint Marcelino, Real Way.
  • QUATRE CARRERES: Montolivet, En Corts, Malilla, La Font de Sant Lluís, Na Rovella, La Punta, Ciutat de les Arts i les Ciències.
  • POBLATS MARÍTIMS: El Grau, El Cabanyal, El Canyameral, La Malva-Rosa, Beteró, Nazaret.
  • CAMINS DEL GRAU: Aiora, Albors, Creu del Grau, Camí Fondo, Penya-Roja.
  • ALGIROS: Illa Perduda, Ciutat Jardí, Amistat, Vega Baixa, la Carrasca.
  • BENIMACLET: Benimaclet, Camí de Vera.
  • RASCANYA: Orriols, Torrefiel, Sant Llorenç.
  • BENICALAP: Benicalap, Ciutat Fallera.
  • POBLES DEL NORD: Benifaraig, Poble Nou, Carpesa , Cases de Bàrcena, Mauella, Massarrojos, Borbotó.
  • POBLES DE L'OEST: Benimàmet, Beniferri.
  • POBLES DEL SUD: Forn d'Alcedo, Castellar-l'Oliveral, Pinedo, el Saler, el Palmar, el Perellonet, la Torre, Faitanar.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]