Comunitat Valenciana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Comunitat Valenciana

Flagg

Våpen

Kart over Comunitat Valenciana

Land Spania Spania
Status Region
Adm. senter Valencia
Areal 23 255 km²
Befolkning 5 111 706 (2009)
Bef.tetthet 219,8 innb./km²

Valencia (Comunitat Valenciana eller País Valencià på katalansk, Comunidad Valenciana eller País Valenciano på kastillansk) er en autonom region i det østlige Spania. Mellom elvene Sénia og Segura har landet en kystlinje på 513 kilometer og dekker 23,255 km² kilometer og hadde i 2004 4,5 millioner innbyggere. I tillegg har regjeringen i Valencia kontroll over øyene Colombretes og Tabarca (samt noen få mindre øyer). Disse grensene markerer de historiske grensene for kongedømmet Valencia.

Grunnloven for Valencia (estatut) sier at kastiljansk spansk og valensiansk er de to offisielle språkene i regionen. Den spanske grunnloven fra 1978 sier at alle som bor i Spania skal kunne spansk[trenger referanse] , men at valensiansk skal ha en spesiell status, siden det er den autonome regionens eget språk llengua pròpia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Historien til Communidad Valenciana starter på 1200-tallet. Da erobret kong Jaime I, med aragonesiske og katalanske styrker, de muslimske taifasene Valencia og Dénia og opprettet kongedømmet Valencia som et tredje uavhengig land under den aragonesiske kronen i 1238.

I 1707, i forbindelse med den spanske arvefølgekrigen, la kong [Filip V] av Spania kongedømmet Valencia, og de andre landene som hadde tilhørt kongeriket Aragon, inn under sentraladministrasjonen i Madrid. Som et resultat av dette, ble institusjonene og lovene som hadde eksistert i Valencia forkastet og bruken av valensiansk språk i undervisning og i offisiell sammenheng ble forbudt. Bourbonerne, som vant arvefølgekrigen, opprettet et nytt kongedømme i Spania. De implementerte et mer sentralisert styre enn det tidligere kongehuset, nemlig de spanske Habsburgerne.

Det første forsøket på å oppnå selvstyre for Valencia regionen skjedde under den 2. spanske republikk, i 1936. men den spanske borgerkrigen brøt ut og skrinla forsøket på autonomi. I 1977, etter Franco's diktatur, ble Valencia delvis autonom ved opprettelsen av Consell Pre-autonòmic del País Valencià (Det førautonome Råd for landet Valencia), og i 1982 ble selvstyret utvidet med Statutter for autonomi, og flere selvstyrte institusjoner ble opprettet under Generalitat Valenciana. Den første demokratisk valgte president i Generalitat Valenciana, Joan Lerma, ble innsatt i 1982 som del av overgangen til autonomi.

Bilde fra Orihuela

Flagg og våpen[rediger | rediger kilde]

Det offisielle flagget er det samme flagget som er by-flagg for Valencia by, og kalles senyera.

Byer i Communidad Valenciana[rediger | rediger kilde]

  • Valencia/ València. Bef. 796 549. Hovedstad i provinsen med samme navn. Kjent for Fallas- festivalen, 19. mars hvert år.
  • Alicante/ Alacant. Bef. 319 380. Hovedstad i provinsen med samme navn. Kjent for nougat eller turron duro, kjent også for strendene Postiguet, Sant Joan og Albufereta.
  • Elche/ Elx, befolkning 215 137. Kjent for palmeskogen, Misteri d'Elx og La Dama de Elche.
  • Castellón de la Plana/ Castelló de la Plana, bef. 167 455. Hovedstad i provinsen Castellon.
  • Torrevieja/ Torrevella, bef. 101 381. Kjent by med stort antall turister.
  • Gandia, bef. 77 943. Et annet viktig turiststed. Ligger på Costa del Azahar.
  • Orihuela/ Oriola, bef. 75 009. Kjent for sine palasser, kirker og katedral. Stor produksjon av sitrus- frukter foregår her.
  • Benidorm, bef. 67 492. Et veldig viktig turiststed. Kalles også Beniyork for sine mange skyskrapere.
  • Elda, bef. 55 571. Skoproduksjon og vin fra Vinalópo gjør dette stedet kjent.
  • Villena, bef. 34 000. Kjent for sko og vinproduksjon. Mange kjente historiske monumenter.
  • Xixona/ Jijona, bef. 7 494. Kjent for Turrón de Jijona.

Gastronomi[rediger | rediger kilde]

Den valensianske gastronomien er svært variert, men de internasjonalt mest kjente rettene er basert på ris (arròs in Valencian), som f.eks. den verdenskjente valensianske paella. Ris er en basisingrediens i mange av de typiske rettene, som f.eks. arròs negre, arròs amb costra, arròs a banda, arròs a la pedra, arròs caldós. Middelhavsklimaet i Valencia favoriserer dyrkning av grønnsaker og situsfrukter, og dyrking av appelsiner er kanskje noe av det som preger det valensianske landbruk. I tillegg er det, kanskje spesielt i dalene opp mot fjellene, dyrket mye mandler og oliven.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]