Den spanske arvefølgekrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den spanske arvefølgekrigen
Den spanske arvefølgekrigen
Dato 17011714
Sted Europa, Nord-Amerika og Det vestindiske øyer
Resultat
Freden i Utrecht, 1713
Freden i Rastatt, 1714

Filip V ble delvis anerkjent som konge av Spania, men avsto fra alle krav mot den franske kronen

Spania avsto De spanske Nederlandene, Kongedømmet Napoli, Hertugdømmet Milano, Sardinia til Habsburgmonarkiet, Sicilia til Savoie, samt Gibraltar og Menorca til Storbritannia

Frankrike fikk beholde sine erobringer, men aksepterte britisk kontroll over Rupert's Land og Newfoundland, samt overdro kontrollen over Acadia og Saint Kitts til Storbritannia.
Parter
Armoiries Charles VI de Habsbourg.svg Spania lojal til Karl VI
Flag of the Habsburg Monarchy.svg Habsburgmonarkiet
England England til 1707
Storbritannia Storbritannia fra 1707
Prinsenvlag.svg De forente Nederlandene
Savoie flag.svg Huset Savoia
Flag of Prussia 1892-1918.svg Preussen
Flag Portugal (1707).svg Portugal
Escudo del Principe de Asturias 1700-1761 (sin diferencias).png Spania lojal til Filip V
Royal Standard of the King of France.svg Frankrike
Flag of Bavaria (lozengy).svg Bayern
Kommandanter
Armoiries Charles VI de Habsbourg.svg Erkehertug Karl
Armoiries Charles VI de Habsbourg.svg Joan Baptista Basset
Armoiries Charles VI de Habsbourg.svg Rafael Casanova
Flag of the Habsburg Monarchy.svg Eugene av Savoia
Flag of the Habsburg Monarchy.svg Ludvig Vilhelm av Baden-Baden
Flag of the Habsburg Monarchy.svg Guido Starhemberg
Storbritannia Vilhelm III
Storbritannia Hertugen av Marlborough
Storbritannia Henri de Massue
Storbritannia George Rooke
Prinsenvlag.svg Hendrik van Nassau-Ouwerkerk
Flag Portugal (1707).svg António Luís de Sousa
Savoie flag.svg Viktor Amadeus II
Armoiries Charles VI de Habsbourg.svg Filip V
Armoiries Charles VI de Habsbourg.svg Hertugen av Berwick
Armoiries Charles VI de Habsbourg.svg Francisco Castillo Fajardo
Royal Standard of the King of France.svg Ludvig XIV
Royal Standard of the King of France.svg Hertugen av Villars
Royal Standard of the King of France.svg Hertugen av Vendôme
Royal Standard of the King of France.svg Hertugen av Boufflers
Royal Standard of the King of France.svg Hertugen av Villeroy
Royal Standard of the King of France.svg Comte de Tessé
Flag of Bavaria (lozengy).svg Maximilian II Emanuel

Den spanske arvefølgekrigen (17011714) var en stor europeisk konflikt som ble utløst i 1701, da den siste spanske Habsburg-kongen, Karl II, døde.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Karl II hadde utpekt Philippe de Bourbon, hertug av Anjou, et barnebarn av Ludvig XIV, som sin etterfølger. Den tysk-romerske keiseren Leopold I kjempet for å beskytte sitt eget dynastis krav for den spanske tronen. Siden Ludvig XIV begynte å utvide området sitt mer aggressivt, ble flere europeiske land (hovedsakelig England og De forente Nederlandene) med på tysk-romersk side gjennom den såkalte «Storalliansen», for å holde den franske ekspansjonen i sjakk. Andre nasjoner deltok på koalisjonens side mot Frankrike og Spania, for å ta nye terriotorier eller sikre gamle. Det ble også kjempet i Nord-Amerika, der krigen ble kjent som dronning Annes krig.

Krigen holdt på i over et tiår, og mange store generaler markerte seg, slik som hertugen av Villars og hertugen av Berwick for Frankrike, hertugen av Marlborough for England, og prins Eugene av Savoia for Østerrike.

Krigen sluttet med freden i Utrecht i 1713 og Rastatt i 1714. Som et resultat av dette fortsatte Filip V som konge av Spania, men ble fjernet fra den franske arvefølgelinjen, og unngikk dermed en union med Frankrike. Østerrike under Habsburgerne fikk det meste av de spanske områdene i Italia og De forente Nederlandene. Frankrikes hegemoni i Europa ble avsluttet som følge av krigen.

Norsk deltakelse[rediger | rediger kilde]

Danskekongen leide ut styrker til sjømaktene England og Nederland, og man antar at rundt 4 000 av disse var nordmenn. Blant annet var det 1. Bergenhusiske infanteriregimentet med. Hertugen av Marlborough mente han ville tapt flere av slagene sine hadde det ikke vært for den dansk-norske styrken. De deltok blant annet i slaget ved Ramillies, som var et av de avgjørende slagene.

Grensen i Europa etter freden i Rijswijk, og før den spanske arvefølgekrig
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på nynorsk.