Værfront

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En værfront er et meteorologisk begrep som omfatter grensen mellom to luftmasser med ulik temperatur, fukt og tetthet. Når en front passerer over et område kan det skje endringer i både temperatur, fukt, vindretning, vindstyrke og lufttrykk. En værfront oppstår som regel i forbindelse med lavtrykk og er assosisert med overskyet vær og nedbør. Normalt flytter frontene seg østover sammen med lavtrykkene, men i noen tilfeller kan frontene stå tilnærmet i ro, noe som kalles en stasjonær front.

Det finnes flere typer fronter. Varmfront har en når varmere luft kommer inn i et område med kaldere luft. I det motsatte tilfellet, når kaldluft erstatter varmluft, har får vi en kaldfront. I et frontsystem er varmfronten alltid før kaldfronten. I forbindelse med en varmfront blir varmluft hevet, og dette tapper kinetisk energi fra varmfronten. Dermed vil varmfronten flytte seg saktere og saktere, mens kaldfronten flytter seg like fort. Kaldfronten tar igjen varmfronten, og den delen av varmfronten som er innhentet kalles en okkludert front. Jf. polarfronten.


Været ved frontpassasjer[rediger | rediger kilde]

Varmfronten gir vanligvis tiltykning, jevn nedbør og ofte disig vær, ofte med yr og småregn etter at fronten har passert. Kaldfronten gir som regel urolig vær med vinddreining mot høyre (f.eks. fra sørvest til nordvest på den nordlige halvkule), bygepreget vær, god sikt utenom bygene, og lavere temperatur (særlig i fjellet). Tordenvær og tornadoer er værfenomener som forekommer ved kaldfrontpassasjer.


Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]