Værfront

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En værfront (ofte bare kalt front) er et meteorologisk begrep som omfatter grensen mellom to luftmasser med ulik temperatur, fukt og tetthet. Når en front passerer over et område, endres gjerne både temperatur, fukt, vindretning, vindstyrke og lufttrykk. En værfront oppstår som regel i forbindelse med lavtrykk og er assosisert med overskyet vær og nedbør. Normalt flytter frontene seg med lavtrykkene. Disse beveger seg gjerne østover, men finner også andre retninger, særlig over land. I noen tilfeller kan fronten også stå tilnærmet i ro, noe som kalles en stasjonær front.[1]

Begrepet ble første gang tatt i bruk ved Bergensskolen innen meteorologi og blir av og til omtalt som den norske syklonmodellen[2]. Det finnes flere typer fronter. Varmfront har en når varmere luft kommer inn i et område med kaldere luft. I det motsatte tilfellet, når kaldluft erstatter varmluft, har får vi en kaldfront. I et frontsystem er varmfronten alltid før kaldfronten. I forbindelse med en varmfront blir varmluft hevet, og dette tapper kinetisk energi fra varmfronten. Dermed vil varmfronten flytte seg saktere og saktere, mens kaldfronten flytter seg like fort. Kaldfronten tar igjen varmfronten, og den delen av varmfronten som er innhentet kalles en okkludert front eller okklusjon. Jf. polarfronten.

Været ved frontpassasjer[rediger | rediger kilde]

Været ved en frontpassasjer varierer mye, men blir vanligvis omtrent slik:

  • Varmfronten gir tiltykning, jevn nedbør og ofte disig vær, ofte med yr og småregn etter at fronten har passert; tåke forekommer.
  • Kaldfronten gir urolig vær med vinddreining mot høyre (f.eks. fra sørvest til nordvest på den nordlige halvkule), bygepreget vær, god sikt utenom bygene, og lavere temperatur (særlig i fjellet). Tordenvær og tornadoer er værfenomener som forekommer ved kaldfrontpassasjer. Det typiske kjennetegn for en kaldfront er en mur av bygeskyer som (på den nordlige halvkule) nærmer seg fra en retning til høyre for bakkevinden – men disse skyene er ofte skjult av dis, tåke eller lave skyer.
  • En varm okklusjon, dvs. at kaldluften bak fronten er varmere enn kaldluften foran fronten, arter seg som en varmfront. Over land forekommer den oftest om vinteren.
  • En kald okklusjon, dvs. at kaldluften bak fronten er kaldere enn kaldluften foran fronten, arter seg vanligvis som en kaldfront. Over land forekommer kalde okklusjoner oftest om sommeren.
  • En stasjonær front kjennes ved langvarig nedbør, som kan være jevn eller bygepreget. Dette kan føre til flommer og skred. Storflåmen 1938 ble utløst av ekstremt mye regn og regnbyger ved en stasjonær front.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]