Sommertid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sommertiden i Norge starter natt til siste søndag i mars hvert år. Da stilles klokkene én time frem i forhold til normaltid.

Sommertid er en ordning som går ut på å stille alle klokker frem én time i forhold til normaltid. Flere land har innført dette for å utnytte de lyse delene av døgnet. Med sommertid menes også den perioden av året da klokkene er stilt 60 minutter frem sammenliknet med resten av året. I gjeldende forskrift om sommertid [1] fastsettes den som normal tid for kongeriket Norge i tiden mellom kl. 0200 siste søndag i mars og kl. 0300 siste søndag i oktober.

Sommertid i ulike land[rediger | rediger kilde]

Sommertidsdatoer i Europa:
2009-03-29–2009-10-25
2010-03-28–2010-10-31
2011-03-27–2011-10-30
2012-03-25–2012-10-28
2013-03-31–2013-10-27
2014-03-30–2014-10-26
2015-03-29–2015-10-25
2016-03-27–2016-10-30
2017-03-26–2017-10-29
2018-03-25–2018-10-28
2019-03-31–2019-10-27
2020-03-29–2020-10-25

██ Områder som benytter sommertid

██ Områder som tidligere har benyttet sommertid

██ Områder som aldri har benyttet sommertid

Pamfletten «Sløsinga med dagslys» av William Willet 1914. Han arbeidet for sommertid i Storbritannia fra 1905. Pamfletten «Sløsinga med dagslys» av William Willet 1914. Han arbeidet for sommertid i Storbritannia fra 1905.
Pamfletten «Sløsinga med dagslys» av William Willet 1914. Han arbeidet for sommertid i Storbritannia fra 1905.
«Seier!», amerikansk propagandaplakat for sommertid etter at kongressen vedtok ordninga 1918. Plakaten viser Onkel Sam som stiller klokka.

Sommertid ble først foreslått av Benjamin Franklin i et essay så tidlig som i 1784, men ble ikke tatt i bruk før første verdenskrig; Tyskland var først ute i 1916, og deretter fulgte Storbritannia. Tanken var å få bedre utnyttelse av sommermånedene med lys en time ekstra om kvelden, og minske energibruken. Energisparing har nok hatt mindre betydning i de industrialiserte landene i senere tid.

Sommertid blir brukt i mange land.[2] Hvert land avgjør fritt hvilken praksis som skal gjelde, noe som fører til at ulike regjeringer gjør sommertid gjeldende et år, mens neste år brukes normaltid igjen. Datoen for sommertid blir i mange land bestemt for et år av gangen og kan endres på kort varsel av spesielle hensyn.

Sommertid brukes i de tempererte soner av verden, i tropene varierer dagen så lite at det er lite praktisk der. På den nordlige halvkule brukes sommertid i månedene mars/april til oktober/november. Den sørlige halvkule har sommertid fra oktober til februar/mars.

I Europa var det lenge bare Island som ikke benyttet sommertidsordning. I 2011 besluttet imidlertid Russland seg for å gå bort fra ordningen.[3] En dominoeffekt førte til at også nabolandene Hviterussland og Ukraina fjernet sommertiden samme året.[4][5] I 2012 ble det dessuten fremmet forslag i Tyrkia om å oppheve sommertiden.[6]

Fra 2007 ble sommertiden i store deler av USA og Canada, kalt Daylight saving time (DST) på amerikansk, utvidet med flere uker, fra andre søndagen i mars til første søndag i november. Dette gir dem nesten åtte måneder med sommertid i året.

Sommertid i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge har man hatt sommertid i 1916, 194345 og 195965. Dessuten hadde man sommertid også om vinteren fra og med 11. august 1940 til og med 2. november 1942. Siden har Norge hatt sommertiden hvert år siden 1980. I 1996 ble Norge og alle EU-land enige om at sommertiden starter siste søndag i mars og slutter siste søndag i oktober.[7][8]

Ved sommertidens start, blir klokken skrudd én time frem kl. 02:00, og ved sommertidens slutt blir tiden skrudd én time tilbake kl. 03:00. Sommertid i Norge vil si UTC+2, mens normaltid/vintertid vil si UTC+1. For å slippe forvirring for dem som reiser mellom tidssoner, skjer overgangen samtidig i alle deltagende land i Europa (0100 UTC ("GMT")).

Huskeregler for riktig retning[rediger | rediger kilde]

En huskeregel for hvilken vei man stiller klokken, er å stille viserne mot sommeren, altså fremover (mot sommeren) om våren, og bakover (mot sommeren) om høsten. En annen regel er å gjøre som med utemøblene: Sett dem frem om våren, sett dem tilbake om høsten. I USA har man et uttrykk som sier Spring Forward, Fall Back. Ordspillet henspiller på å løpe fremover og å trekke seg tilbake.

Helse[rediger | rediger kilde]

Døgnrytmen er forstyrret når klokken skrus frem. (Her: Greenwich, 2007)[9]

Sommertid ble innført i en tid da man visste lite om døgnrytmene til mennesket. Man regnet da med at helseeffekten helst ville være positiv med en tilleggstime med dagslys om ettermiddagen. Det er nå klart at kroppens synkronisering med soloppgangen er presis, og studier viser at de aller fleste tåler overgangen til sommertid dårlig.[10][11][12][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forskrift om sommertid
  2. ^ ITU (en) Legal time 2010. Annex to the ITU Operational Bulletin No. 954 – 15. april 2010
  3. ^ Skarvøy, Lars Joakim (27. mars 2011). Russerne sier stopp: Nå blir det sommertid året rundt. NRK.
  4. ^ Ukraine to Vote on Daylight Saving
  5. ^ Eternal Daylight Saving Time (DST) in Belarus 19. september 2011
  6. ^ Turkey May Use DST All Year. 14. mars 2012
  7. ^ Forskrift om sommertid av 26. oktober 2001
  8. ^ Forskrift om sommertid av 14. desember 2007
  9. ^ Sualeh Fatehi (15. mai 2007). Daylight Chart. SourceForge.net. Besøkt 25. juni 2007.
  10. ^ Lahti, Tuuli A.; Sami Leppämäki; Jouko Lönnqvist; Timo Partonen (2006). Transition to daylight saving time reduces sleep duration plus sleep efficiency of the deprived sleep (engelsk). Neuroscience Letters b.406, nr.3, ss.174-177. Besøkt 22. februar 2008.
  11. ^ Lahti, Tuuli A.; Sami Leppämäki; Jouko Lönnqvist; Timo Partonen (2008). Transitions into and out of daylight saving time compromise sleep and the rest-activity cycles (engelsk). BMC Physiol b.8, s.3Sitat: Our main finding was that transitions into and out of daylight saving time disrupted night-time sleep.
  12. ^ Thomas Kantermann; Myriam Juda; Martha Merrow; Till Roenneberg (2007). The human circadian clock's seasonal adjustment is disrupted by daylight saving time (engelsk) (PDF). Current Biology b.17, nr.22, ss.1996-2000. Besøkt 22. februar 2008.
  13. ^ ABC Science Online, Australia (25. oktober 2007). Daylight saving hits late risers hardest. Besøkt 27. oktober 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]