Nord-Marianene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 15°06′N 145°41′Ø

Commonwealth of the Northern Mariana Islands
Sankattan Siha Na Islas Mariånas
Samveldet Nord-Marianene

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Commonwealth of the Northern Mariana IslandsSankattan Siha Na Islas Mariånas

Hovedstad Capitol Hill (Saipan)
Tidssone UTC+10
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 195
477[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 209
48 317[b]
Bef.tetthet 101,29 innb./km²
Styreform Amerikansk territorium
President Barack Obama
Guvernør Eloy Inos
Viseguvernør Jude Hofschneider
Offisielle språk Engelsk, chamorro, karolinsk
Avhengig av Amerikas forente stater
Valuta Amerikansk dollar (USD)
Nasjonalsang Gi Talo Gi Halom Tasi
ISO 3166-kode MP
Toppnivådomene .mp
Kart over Samveldet Nord-Marianene
Kart over Samveldet Nord-Marianene

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Samveldet Nord-Marianene (offisielt engelsk Commonwealth of the Northern Mariana Islands, offisielt chamorro: Sankattan Siha Na Islas Mariånas) er en av de fem bebodde bilandene underlagt USA. Det er en av seks amerikanske områder med den politiske statusen som samvelde; de andre er Puerto Rico, Kentucky, Massachusetts, Virginia og Pennsylvania. Nord-Marianene består av tilsammen femten øyer i Mikronesia i det vestlige Stillehavet, og utgjør sammen med Guam øygruppen Marianene. Ifølge Bureau of the Census har territoriet et samlet landareal på 475.26 km2 (183.5 mi2) [1]. Ifølge CIA World Factbook i 2014 har øyene 51,483 innbyggere, der over 90 % er bosatt på øya Saipan. Av de andre fjorten øyene er kun to - Tinian og Rota - bosatt året rundt.

Samveldets hovedstad er i landsbyen Capitol Hill på den største øya, Saipan. Det er også her guvernøren styrer og den politiske forsamlingen møtes. Ettersom hele øya Saipan er en del av samme kommune, kalles hovedstaden ofte bare Saipan. Nord-Marianene ligger i det vestlige Stillehavet, ca. 2500 km øst for Filippinene og 5300 km vest for Hawai'i. Den nåværende guvernøren er republikaneren Eloy Inos.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsesfolket[rediger | rediger kilde]

De første beboerne som slo seg ned på øyene var chamorroer i perioden mellom 4000 f.Kr. og 2000 f.Kr. Flere ruiner er enda stående fra denne perioden, deriblant flere lattesteiner, som også er symbolisert i territoriets flagg. Det er også relativt mange egalittiske monumenter igjen fra de første bosetterne.

Spansk anneksjon[rediger | rediger kilde]

Den første europeeren som kom til øyene var den portugisiske sjøfareren Ferdinand Magellan i 1521. Han kom i land på Guam og annekterte Marianene som en del av Spania. Spanske skip ble sendt til øyene for å krige mot den lokale befolkningen. Mesteparten av øyenes opprinnelige folk, mer enn 90 %, døde av sykdommer som spanjolene brakte med seg til øyene [2]. De neste bosetterne var karolinere fra Karolinene som kom til øyene på 1800-tallet. Både chamorro og karolinsk er enda offisielle språk på Nord-Marianene, sidestilt med engelsk. I tillegg til karolinerne flyttet også mange fra Filippinene til øyene.

Tysk og japansk okkupasjon[rediger | rediger kilde]

Bombeflyet Enola Gay, som slapp atombomben over Hiroshima i 1945, ble sendt fra Tinian i Nord-Marianene.

Som følge av Den spansk-amerikanske krigen i 1898 valgte Spania å gi Guam til USA og solgte både Nord-Marianene og Karolinene til Tyskland som følge av den Den tysk–spanske traktaten (1899). Tyskland administrerte øyene som en del av den større kolonien Kaiser-Wilhelmsland på Ny-Guinea. Tidlig i den Første verdenskrig ble Nord-Marianene okkupert av Japan. I 1919 valgte Folkeforbundet å gi Nord-Marianene til Japan, og øyene ble administrert under navnet Det japanske stillehavsmandatet. I denne perioden flyttet titusener av folk til øyene fra både Japan, Taiwan og Korea. En folketelling i 1939 viste at innbyggertallet var på 129.104, hvorav 77.257 var japanere.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Få timer etter Angrepet på Pearl Harbor den 8. desember 1941, brukte Japan styrker fra Nord-Marianene til å innvandere den amerikanske naboøya Guam. Chamorroer på både Guam og Nord-Marianene ble satt i tvangsarbeid og behandlet dårlig av de japanske okkupantene. Den 15. juni 1944 valgte USA å innvadere hele Marianene, som begynte med Slaget om Saipan som endte den 9. juli. Av de 30.000 japanske soldatene på Saipan ble mer enn 29.000 drept av Den amerikanske hæren [3]. USA innvaderte og tok tilbake kontrollen av Guam den 21. juli og innvaderte Tinian tre dager senere. Bombeflyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima den 6. august 1945 ble sendt fra Tinian. Kort tid senere kapitulerte Japan og overga den siste av Nord-Marianene, øya Rota, til de amerikanske styrkene.

Union med USA[rediger | rediger kilde]

Etter Japans nederlag i 1945, valgte FN å overlate øyene til USA. Nord-Marianene ble da administrert av USA som en del av USAs tilsynsområde i Stillehavet [4]. Nord-Marianene avholdt referendum for å inkludere det amerikanske territoriet Guam til et felles biland av USA, Marianene, i årene 1958, 1961, 1963 og 1969. På hver av folkeavstemningene stemte Nord-Marianene ja, mens Guam stemte i 1969 for å være et eget territorium underlagt USA [5]. På begynnelsen av 1970-tallet ble det avholdt flere referendum på øyene om hvorvidt innbyggerne ønsket løsrivelse fra USA. Mer enn 90 % av innbyggerne stemte derimot for tettere integrasjon av USA. I 1975 stemte befolkningen for å opprette et egen samvelde i politisk union med USA, noe som ble godkjent av den amerikanske Kongressen i 1977 [6]. Territoriet fikk sitt eget flagg i 1976, og nytt politisk system og grunnlov tiltrådte i 1978. I 2008 åpnet Guam muligheten for og igjen forenes med Nord-Marianene, dersom dette ville føre til at territoriene fikk status som en amerikansk delstat. [7]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Samveldet Nord-Marianene, sammen med naboøya Guam, utgjør øygruppen Marianene i Mikronesia. De sørligste øyene er av kalkstein og koralrev, mens de nordligste øyene er av vulkansk opprinnelse med flere aktive vulkaner på flere av øyene, for eksempel Anatahan, Pagan and Agrihan. Vulkanen Agrihan har øyenes høyeste punkt med en høyde på 965 meter over havet (3,166 f.). Samveldet omfatter i alt 16 fjellrike øyer, der de største er Saipan (120 km2), Tinian (102 km2, inkl. Aguijan), Rota (85 km2), Pagan (48 km2), Anatahan (32 km2), og Agrihan (30 km2). Beliggenheten langs vestsiden av Marianergropen gjør øyene utsatte for jordskjelv. Øyene har et tropeklima med jevn temperatur året rundt. Det meste av regnet faller i perioden juli–oktober. Øyene ligger i tyfonbeltet; tyfoner kan ramme øyene i regntiden som regnes fra juli til november.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Nord-Marianene deles inn i fire kommuner. De nordlige øyene (nord for Saipan) er en del av Northern Islands Municipality, mens de tre andre hovedøyene har hver sin kommune: Saipan, Tinian og Rota. Saipan, Tinian og Rota har territoriets eneste havneleier og flyplasser og er de eneste øyene som er bosatt året rundt.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Guvernører av Nord-Marianene
Parti Navn og periode
Dem Carlos S. Camacho
1978-1982
GOP Pedro Tenorio
1982-1990
GOP Lorenzo I. De Leon Guerrero
1990-1994
Dem Froilan Tenorio
1994-1998
GOP Pedro Tenorio
1998-2002
GOP Juan Babauta
2002-2006
GOP Benigno Fitial
2006-2013
GOP Eloy Inos
2013-

Som en del av USA har øyene et demokratisk parlamentarisk styre basert på maktfordelingsprinsippet. Som samtlige amerikanske territorier og delstater styres Nord-Marianene av en guvernør, som er den øverste valgte leder av den utøvende makt. Den lovgivende forsamlingen består av et lokalt valgt Representantenes Hus med 20 medlemmer og Senat med 9 medlemmer. Representantene i Representantenes Hus velges for hvert 2. år fra syv distrikter, mens senatorene velges hvert 4. år. Domstolene og Høyesterett er uavhengig av den politiske forsamlingen. Som naboterritoriet Guam er også det politiske landskapet på Nord-Marianene dominert av Det republikanske parti.

Nåværende guvernør er republikaneren Eloy Inos og viseguvernør Jude Hofschneider. Det republikanske parti og det lokale høyre-orienterte samarbeidspartiet Covenant Party har flertall i både Representantenes Hus og Senatet. Ingen medlemmer av Det demokratiske parti er verken representert i Representantenes Hus[8] eller i Senatet[9], og øyene har kun valgt to guvernører fra Det demokratiske parti: Carlos Camacho som styrte fra 1978 til 1981, og Froilan Tenorio fra 1994 til 1997. Øyene velger som andre amerikanske territorier en representant uten stemmerett til Representantenes hus i Den amerikanske kongressen i den føderale hovedstaden, District of Columbia. Nåværende delegat er den uavhengige politikeren Gregorio Kilili Camacho Sablan.

Ved Presidentvalget i USA 2012 besøkte for første gang representanter fra en presidentkampanje Nord-Marianene, da Matt Romney, sønnen til Mitt Romney, og kona Laurie besøkte øyene [10]. Romney vant samtlige ni av delegatene i primærvalget på øyene med 87 % av stemmene [11]. Daværende guvernør, republikaneren Benigno R. Fitial, støttet Romney i presidentvalget.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Den internasjonale terminalen på Saipan International Airport.

Nord-Marianene er avhengig av betydelige subsidier fra de føderale myndighetene. De fleste lever av tursime, særlig turisme fra Japan er viktig for økonomien. I 2004 besøkte 535.000 turister øyene hvorav nesten 70 % kom fra Japan [12]. Det kommer også forholdsvis mange fra Sør-Korea og USA. Økonomien har i de senere årene gått noe nedover som et resultat av et synkende antall turister. Det praktiseres noe jordbruk hvor kokosnøtter, brødfrukt, tomater og meloner er de viktigste produktene. På Tinian drives oppdrett av kveg. På de vulkansk aktive øyene utvinnes vulkansk aske som brukes som tilsettingsmiddel i produksjon av sement. Klær er også et viktig eksportprodukt. Ikke-statsborgere kan leie land, men har ikke lov til å kjøpe opp landområder [13].

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Nord-Marianene har mer enn 350 kilometer (220 mi.) med motorvei, tre flyplasser med asfalterte rullebaner og tre flyplasser uten asfalterte rullebaner. Som i resten av USA er United States Postal Service (USPS) ansvarlig for posten på øyene. Telefonkoden er amerikanske +1 etterfulgt av 670.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutviklingen på Nord-Marianene ifølge tall fra FAO.

Befolkningen er amerikanske statsborgere [14]. Ifølge CIA World Factbook har øyene et innbyggertall på 51,483 i juli 2014 [15], som er ned fra 77,000 i 2007. Utflyttingen er i hovedsak et resultat av nedleggelsen av klesindustrien, som var i stor grad ansatt av kinesiske tilflyttere [16]. Nord-Marianene er derfor USAs minst befolkede område av landets 55 bebodde stater og territorier. Folketallet har i enkelte perioder økt ekstremt raskt, særlig på grunn av gjestearbeidere i klesindustrien fra Kina og Filippinene. Saipan er den desidert største og folkerikeste øya med mer enn 90 % av innbyggerne. Resten fordeler seg likt på Rota og Tinian med ca. 3000 innbyggere på hver av øyene. Enkelte av de nordligste øyene er minimalt bebodd i deler av året, deriblant Pagan, Agrihan og Alamagan. Det er tre offisielle språk: Chamorro, karolinsk og engelsk. Forventet levealder er i 2014 77.64 år [17].

Kultur[rediger | rediger kilde]

Chamorro-dansere i tradisjonelle nasjonaldrakter.

Mye av chamorro-kulturen i Marianene har en sterk innflytelse fra den spanske kolonitiden, i tillegg til både den tyske og japanske okkupasjonen. Av nasjonalrettene er for eksempelvis empanada introdusert av spanjolene og pansit introdusert fra Filippinene. Amerikansk, koreansk, kinesisk og japansk mat er også utbredt. Befolkningen er hovedsakelig romersk-katolske. Amerikansk sport ble introdusert til øyene under Den andre verdenskrig og har gjort baseball til den mest populære sporten på øyene. Andre populære sporter er for eksempel amerikansk fotball, basketball, volleyball, tennis, seiling, golf og boksing.

Referanser[rediger | rediger kilde]