Golf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tiger Woods slår et golfslag.

Golf er en sport der enkeltspillere eller lag slår en liten ball ved hjelp av forskjellige køller, med mål om at den havner i et bestemt hull, og kan spilles lagvis eller individuelt. Spillet defineres i golfreglene som «å spille en ball med en kølle fra utslagsstedet ned i hullet med ett slag eller flere påfølgende slag i overensstemmelse med reglene». Golf antas å ha oppstått i Skottland og Nederland, og har vært spilt i flere hundre år på De britiske øyer[trenger referanse].

Golf var med på det olympiske programmet 1900 i Paris og 1904 i St. Louis. Det blir igjen en olympisk sport under Sommer-OL 2016. Historisk sett har golf blitt ansett for å være en fritidsbeskjeftigelse for de høyere kretser, men de siste tiårene har dette endret seg og det trekker stadig flere spillere over hele verden. Det er registrert rundt 125.000 medlemskap i norske golfklubber tilknyttet Norges Golfforbund. Medlemskap i en norsk golfklubb er for norske spillere en forutsetning for å kunne spille på de aller fleste norske baner.

Spillet[rediger | rediger kilde]

En golfrunde består i å spille et antall hull, vanligvis 18, på færrest mulig slag. Å spille et hull består i å slå en ball fra utslagsstedet (et område avsatt for å slå det første slaget på hullet), og å fortsette å slå ballen til den ligger i hullet. Når ballen er på greenen (puttinggreenen – et område med finpreparert gress) går man over til å slå ballen langs bakken (putting). Målet om å slå ballen i hullet ved å bruke så få slag som mulig gjøres vanskeligere med diverse hindre, som bunkere (sandhindre) og vannhindre.

Konkurransegolf kan spilles på en rekke forskjellige måter av både enkeltspillere eller lag. Poengberegningen kan skje som slagspill (stroke play) eller matchspill (match play). I slagspill telles antall slag for hele runden eller turneringen, og spilleren med færrest slag totalt blir vinneren. I matchspill spilles det om hvert hull, og den som huller ut sin ball med færrest slag, vinner hullet.

Til forskjell fra mange sportsgrener, spilles golf for det meste uten overoppsyn av en dommer. Spillet avhenger av den enkeltes redelighet til å vise hensyn til andre spillere og å overholde reglene. Som det står i golfreglene: «Alle spillere bør oppføre seg på en disiplinert måte, alltid vise høflighet og en god sportsånd, uten hensyn til hvor konkurranseinnstilt de måtte være. Det er ånden i golfspillet.»

Golfbanen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Golfbane
Baner i skogslandskap er vanligst i Norge.

Golf spilles over hull. «Hull» kan vise til det faktiske hullet i bakken der ballen skal senkes, eller til hele området fra tee (utslagsstedet, et oppmerket felt hvorfra man slår det første slaget på hvert hull) til puttinggreen (gressområdet rundt selve hullet i bakken). De fleste golfbaner består av 9 eller 18 hull. (Det 19. hull er et vanlig navn på baren i klubbhuset.) På de korteste hullene trenger en god spiller kun ett slag for å slå ballen fra utslagsstedet til greenen. På lengre hull er greenen for langt unna til at den kan nåes på ett slag, slik at ett eller flere slag må spilles fra fairway (hvor gresset er klippet så lavt at det som regel er lett å slå ballen) eller fra rough (høyt eller uklippet gress, eller helt upreparert område).

Mange hull inneholder hindre, det vil si sandhindre (bunkere), hvor det er vanskeligere å slå ballen, og vannhindre (tjern, dammer, elver, etc.). Det gjelder spesielle regler for situasjoner der ballen blir liggende i et hinder, noe som gjør det svært uønsket å havne i et hinder. For eksempel må spilleren ikke berøre bakken i et hinder med køllen før han slår, selv ikke i en prøvesving. En ball i et vannhinder kan spilles som den ligger eller erstattes ved å droppe en ny ball utenfor vannet, men man pådrar seg et straffeslag i det siste tilfellet.

Mange greener er omgitt av bunkere.

Gresset på puttinggreenen klippes svært kort, slik at en ball kan rulle flere meter. Å putte betyr å slå et slag på greenen uten at ballen forlater bakken. Hullet må ha en diameter på 108 mm og en dybde på minst 100 mm. Hullets plassering på greenen er ikke permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det kan sees fra en viss avstand (men ikke nødvendigvis fra utslagsstedet).

Golfbanens grenser er oppmerket, og man kan ikke spille en ball som går utenfor banens grenser (out of bounds). Spesielle regler anvendes for visse kunstige gjenstander på banen (hindringer) og for unormale grunnforhold.

På hvert hull blir avstanden fra utslagsstedet til greenen klassifisert som hullets par. Typiske verdier for et par 3-hull varierer fra 100 til 224 m, et par 4-hull fra 225 til 434 m og et par 5-hull fra 435 m. Par er også det teoretiske antall slag en dyktig golfspiller skal behøve for å slå ballen i hullet. Mange 18-hullsbaner har omtrent fire par 3-, ti par 4- og fire par 5-hull. Sammenlagt par for en 18-hullsbane er vanligvis rundt 72.

På de fleste golfbaner finnes det ytterligere anlegg som ikke er del av selve golfbanen. Dette inkluderer ofte et treningsområde med treningsgreener, treningsbunkere og en driving range der man kan øve på lange golfslag. Iblant er der også en egen treningsbane, som kan være lettere å spille eller kortere enn andre golfbaner. I tillegg har golfklubben ofte en golfskole.

Spillets gang[rediger | rediger kilde]

Det første slaget på hvert hull spilles fra utslagsstedet.

Hver golfrunde er basert på å spille et antall hull i en gitt rekkefølge. En runde består vanligvis av 18 hull som spilles i en bestemt rekkefølge på banen. På en 9-hullsbane består en standard golfrunde av to suksessive 9-hullsrunder. Å spille et hull består i å slå en ball fra utslagsstedet og å fortsette å slå ballen til den ligger i hullet. Når ballen er på greenen går man over til å slå ballen langs bakken (putting).

Spillerne beveger seg over banen til fots eller i golfbil, ofte i grupper på to, tre eller fire spillere, iblant ledsaget av caddier som bærer og skjøtter spillernes utstyr og gir dem råd. Spillerne spiller hver sin ball fra utslagsstedet til hullet, unntatt i spilleformen foursome der spillerne på hvert lag slår annethvert slag til ballen er i hullet. Når alle individuelle spillere har slått ut, er det den spilleren som ligger lengst fra hullet som skal slå neste slag. Når alle spillerne i gruppen har fullført hullet, er det spilleren med lavest score (færrest slag) på det hullet som har honøren, det vil si retten til å slå først ut på neste utslagssted.

Poengregning[rediger | rediger kilde]

De to grunnleggende spilleformene i golf er slagspill (stroke play) og matchspill (match play). I slagspill teller hver spiller (eller lag) antall slag brukt på hele runden eller turneringen, og den med lavest totalsum vinner. I matchspill spiller to personer (eller lag) hvert hull som en egen konkurranse mot hverandre. Spilleren som bruker færrest slag vinner hullet, og hvis de bruker like mange slag deles hullet (uavgjort). Spillet vinnes dermed av den som har vunnet flest hull.

Det finnes mange varianter av disse grunnleggende prinsippene, hvorav noen er uttrykkelig beskrevet i golfreglene og derfor regnes som «offisielle». Blant disse er Stableford, modifisert Stableford, threesome og foursome, three-ball, best-ball, four-ball matchspill og fourball slagspill.

Se også: slope

Handicap[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Handicap (golf)

Handicap er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. Handicap utjevner forskjellen i spillestyrke, og legger dermed til rette for at spillere på forskjellig nivå kan konkurrere mot hverandre.

Handicapsystemet administreres av golfklubber eller nasjonale golfforbund og gjelder i prinsippet over hele verden. Noen klubber krever et visst handicap før man får lov å gjestespille på banen.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Antall slag
i forhold til par på et hull
Navn på score
−4 Kondor (triple eagle)
−3 Albatross (double eagle)
−2 Eagle (double birdie)
−1 Birdie
Par Par
+1 Bogey
+2 Dobbelbogey
+3 Trippelbogey
+4 Firedobbelbogey

Konkurranseformer[rediger | rediger kilde]

Her ser du en oversikt over forskjellige spilleformater som brukes i turneringer

Spilletyper[rediger | rediger kilde]

Matchspill: Spill om hull

Slagspill: Spill om best totalresultat etter spill av den fastsatte runden eller rundene.

Spillemåter[rediger | rediger kilde]

Singelspill: En spiller utgjør en side

Parspill: To spillere utgjør en side og spiller en felles ball eller hver sin ball

Lagspill: To eller flere spillere utgjør en side, spiller minst to baller og oppnår et felles resultat.

Spilleformer[rediger | rediger kilde]

Slagkonkurranse: Fastsatt runde hvor totalresultatet teller. Alle hull må hulles ut. Kan regnes uten HCP (brutto) eller med HCP (netto).

Foursome: To spiller mot to og hver side spiller en ball. Hver side slår ut annen hver gang og slår annet hvert slag på ballen.

Greensome: Variant av foursome. Begge spillere slår ut fra utslagsstedet og velger deretter hvilken ball de vil spille videre. Den som ikke slo den valgte ballen, slår det andre slaget. Deretter som i foursome

Irish greensome: Variant av greensome hvor begge slår ut fra utslagsstedet. På hull med par 4 og par 5 slår spillerne et slag til på partnerens ball. Deretter velger man hvilken ball man vil spille videre.

Threesome: En spiller mot to, og hver side spiller en ball.

Three-ball: Tre spiller matchspill mot hverandre og hver spiller sin egen ball. Hver spiller spiller to adskilte konkurranser.

Best-Ball: En spiller mot den beste ballen til to eller tre spillere.

Four-Ball: To spillere danner side og spiller hver sin ball. Sidens beste resultat på hvert hull teller.

Ransome: To spiller mot to i tre separate seks-hulls konkurranser. De første seks spilles som four-ball, de neste seks som foursome og på de siste seks regnes partnernes sammenlagte score.

Nassau: Det spilles om tre poeng. Ett for beste første ni, ett for beste siste ni, og ett poeng for beste runde.

Scramble: Sosial form for lagkonkurranse. Hvert lag består av 2, 3 eller 4 spillere. Samtlige Spillere slår hver sin ball fra utslagsstedet. Deretter velger laget den best plasserte ballen. Øvrige baller plukkes opp. Deretter dropper spillerne i valgfri rekkefølge innen en køllelengde og slår sine slag. På greenen plasseres ballene på samme punkt som valgte ball og i bunker gjenskapes ballens leie. Så snart noen i laget har hullet ut, noteres scoren og laget fortsetter til neste hull. En utjevnende faktor kan være at hver spiller skal ha 3 eller 4 tellende utslag. Bør spilles uten HCP. Hvert lag bør kombineres slik at sammenlagt HCP blir så likt som mulig. Ved bruk av HCP bør et 2-mannslag få 25%; et 3-mannslag 15% og et 4-mannslag 10% av sammenlagt spillehandicap.

Texas Scramble (modifisert utgave): Alle slår ut. Den med lavest handicap har minimum 4 utslag, den med nest lavest handicap har minimum 3 utslag, den med tredje lavest handicap har minimum 2 utslag, og den med høyest handicap har minimum 1 utslag.Den som eier valgt ball etter utslag får ikke slå neste slag, de tre øvrige slår videre og slik fortsetter man til greenen. På greenen slår alle som vanlig.

Irish Rumble (en form for scramble): Alle 4 spiller på hver sin ball gjennom hele runden. På hull 1-6 teller den med høyeste Stableford-poeng. På hull 7-12 teller de to med høyeste Stableford-poeng. På hull 13-17 teller de tre med høyeste Stableford-poeng. På hull 18 teller alle 4 med Stableford-poeng. Stableford-poengene summeres.

Flaggkonkurranse: Slagspillkonkurranse der et flagg plasseres der spillerens ball ligger når han har brukt sine slag (par + spillehandicap).Hvis en spiller ikke har brukt alle sine slag til og med det 18. hullet, fortsetter spillet på den andre runden (19. hullet). Den som kommer lengst, vinner.

Stableford: Poengsystem hvor nettoscore bestemmer poengsum for hullet

Shotgun start: En startmetode hvor det startes samtidig fra flere eller alle utslagsstedene

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Trekølle, jernkølle og putter.

Spillere bærer vanligvis med seg flere forskjellige golfkøller på banen (men ikke flere enn 14, som er bestemt i golfreglene). Golfkøller kan deles inn i tre hovedtyper: trekølle (wood), jernkølle (iron) og putter. I tillegg regnes wedge gjerne som en jernkølle. En wedge (på norsk: en kile(som er et veldig lite brukt ord)) varierer mellom ca. 45 og ca. 64 graders helningsvinkel. Trekøller (som ytterst sjelden lenger er av tre, men f.eks. av kompositt eller metall) brukes til lange slag fra utslagsstedet eller fairway, mens jernkøller brukes til presise slag fra fairway eller rough. Wedge brukes fra vanskelig grunn, som sand eller rough, og til innslag på greenen. Puttere brukes hovedsakelig på greenen.

Et typisk golfsett bestod tidligere av to trekøller (driver og fairwaywood), to wedger (pitchingwedge og sandwedge), en putter og ni jernkøller. Dette har i stor grad endret seg de siste 25 årene, og de fleste spillere foretrekker nå å erstatte minst to av de lengste jernene med trekøller (sk. utilitywoods / rescuewoods / hybridwoods) og eventuelt ekstra anvendbare wedger, Pitchingwedge har helningsvinkel 48 grader, Gapwedge 52 grader, sandwedge 56 grader og lobwedge 60 grader.

Golfballen[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Golfball

Golfballen er en viktig del av golfutstyret. Hvordan den skal være konstruert står nøye beskrevet i golfreglene. Dens størrelse kan variere noe, men diameteren skal være minimum 42,67 mm og den skal ikke veie mer enn 45,93 gram. På ballens overflate finnes det som oftest 300-500 fordypninger eller "dimples" (der 336 er det mest vanlige) i spesielle mønstre, som skal gi ballen bedre aerodynamiske egenskaper. Fordypningene kan enten bidra til at ballen spinner mye, og dermed blir lettere å kontrollere for dyktige spillere, eller spinner lite, slik at den går rettere og lenger. En ball uten slike fordypninger går vesentlig kortere enn en ball med fordypninger.

En golfball kan også bestå av flere "lag" ("layers"), dvs. en hard kjerne, med ytterligere flere lag utenfor. Hensikten med dette er at med jo flere lag i ballen, jo "mykere" føles ballen ved kontakt med kølle. Valg av ball er opp til hver enkelt spiller, men det er en kjentsak at en hard ball går lenger og får mindre spinn, enn en myk ball som går noe kortere. Jo mykere golfballen er, jo mer spinn kan man få på ballen, noe som er ønskelig ved spesielt innspill på greener hvor man gjerne ønsker "stopp" i ballen, som vil si at ballen stopper på kortere avstand grunnet "backspinn" i ballen.

I dag utgjør ballproduksjon en stor del av golfindustrien, med flere titalls forskjellige produsenter. Én golfball kan koste alt fra noen få kroner til hundre kroner. Pro V1 og Pro V1x, som er produsert av Titleist, er i dag den mest brukte golfballen blant de profesjonelle golf spillerne som spiller på PGA Touren (Professional Golf Association Tour) i USA.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Lærebøker[rediger | rediger kilde]

´´ Golf: Hovedartikkel · Portal · Kategori