Maorier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Māori | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Antall | |||
| 725 000 | |||
| Områder med stor befolkning | |||
 New Zealand |
632 900 (etniske) | ||
 Australia |
72 956 (etterkommere) | ||
 Storbritannia |
ca 8 000 | ||
 USA |
ca 3 500 | ||
 Canada |
1 305 | ||
| Andre land og regioner | 8 000 | ||
| Språk | |||
| Maorisk | |||
| Religion | |||
| Maorisk religion, Kristendom | |||
| Relaterte etniske grupper | |||
| Polynesiske folk Austronesiske folk |
|||
Maoriene er et urfolk på New Zealand som snakker språket Maorisk. Folket kommer opprinnelig fra Polynesia.
Innhold |
[rediger] Historie
Maoriene holder til på New Zealand. De emigrerte fra det østlige Polynesia til New Zealand. Maorierne innvandret trolig i tre bølger fra det østlige polynesia, i 950, i 1150 og den mest kjente som var i 1350. En legende forteller at forfedrene til hver enkelt stamme satt i hver sin kano.
Når de ankom New Zealand er noe usikkert, men det regnes med at det var en gang mellom år 500 og år 1300. I dag finnes det om lag 400 000 maorier, men bare et fåtall av dem lever slik de opprinnelig gjorde.
[rediger] Religion
I maorienes gamle naturreligion spilte forfedrene en meget viktig rolle. Forfedrene hadde stor innflytelse selv om de ikke var til stede. Det tyder på at Maoriene trodde at forfedrene kunne hjelpe dem og utøve svart magi, noe som kan være grunnen til de mange og blodige krigene som var på den tiden. Kristendommen ble innført i år 1813.
[rediger] Livet før Europeerne kom til øya
Maoriene var delt inn i stammer. Stammene levde veldig avskilt. Hver stamme var delt inn i klaner som hadde lik stamfar. Klanene var igjen delt opp i store familiegrupper. Hver familiegruppe hadde hver sin leder som ble kalt for rangatiraene. Disse lederne kunne ikke bestemme over andre grupper. Men lederne for de forskjellige gruppene gikk sammen når avgjørelser ble tatt.
Maoriene var nomader. Det vil si at de flyttet fra sted til sted etter hvor mye ressurser det var igjen de forskjellige plassene. Høsten og vinteren livnærte de seg på jakt. Da oppholdt de seg i områder med mange gode byttedyr. Om sommeren pleide de å oppholde seg nær havet slik at de kunne leve av fiske. Dessuten er det varmere ved havet og det var den beste plassen å dyrke søtpoteter, som var den viktigste grønnsaken for maoriene.
Maoriene førte mange kriger, mellom de ulike stammene. Årsaken til krigene kunne være at en fra en annen stamme stjal noe, drepte noen eller rett og slett hånte høvdingen eller andre som var sentrale i stammen.
Krigene kunne vare i opptil flere generasjoner. Det var til og med en regel som sa at folk fra samme stamme ikke skulle drepe hverandre. Den regelen var til for å forebygge at stammen mistet altfor mange medlemmer.
Krigene til maoriene var som oftest ganske lite blodige, og det var sjelden noen som ble drept på grunn av at våpnene kanskje ikke var av de mest effektive. Når europeerne kom fikk noen stammer tilgang på skytevåpen. Dette førte dessverre til at mange stammer som ikke hadde skytevåpen ble utryddet.
Slekten hadde stor symbolverdi for maoriene. Det ble født mange barn,til tross for at svært mange barn ble dødfødte. Når det ble født en gutt hadde de noen magiske ritualer. De mente at gutten ble en god kriger hvis de gjennomførte ritualene. Med jenter derimot gjennomførte de ritualer for at jenter skulle bli en god vever eller matsanker. Når en slektning døde ble kroppen til den avdøde kledd i vakre klær. På slutten av begravelsessermonien ble kroppen begravd i sittende stilling samtidig som familien sto og sørget over det tapte familiemedlemmet.
Siden Maoriene kriget veldig mye var den gjennomsnittlige levealderen veldig lav. En ble ansett som veldig gammel når en var førti år. Eldre ble sett på med stor respekt og dyp beundring. For det var som oftest de sterkeste og dyktigste krigere som levde så lenge.
[rediger] Forholdet til staten
I 1840 skrev flere stammehøvdinger under på en avtale kalt «Treaty of waitangi». Denne avtalen gikk ut på at New Zealand skulle bli en engelsk koloni så lenge alle maoriene ble beskyttet av engelsk lov.
I 1845 var engelskmennene i krig med maoriene. På grunn av sin teknologiske overmakt vant de engelske nybyggerne og etter hvert ble både den nordlige og den sørlige øyen overtatt. I 1890 var tallet på maorier nede i et rekordlavt 40 000 på grunn av sykdom, våpen, alkohol og andre vestlige verdier som engelskmennene førte med seg.
[rediger] Maoriene i dag
Nå er tallet på maorier kommet opp i fire hundre tusen. Dette er på grunn av at krigene med engelskmennene er helt slutt og maoriene har blitt integrert i det moderne samfunnet. De fleste snakker ikke lenger morsmålet sitt maori, men engelsk. Det er helt vanlig med ekteskap mellom hvite og maorier, så det er få maorier som ikke har engelsk slekt.
