Rovpattedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rovpattedyr
Nomenklatur
Carnivora
Bowdich, 1821
Synonymi
Carnivoraformes
Populærnavn
rovpattedyr[1][2]
(rovdyr)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
GruppeCarnivoraformes
Økologi
Antall arter: 280
Habitat: marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse: global
Inndelt i

Rovpattedyr (Carnivora), også kalt rovdyr (som riktignok er et betydelig videre begrep), er en orden av pattedyr. Artene er i hovedsak kjøttetende predatorer, som primært ernærer seg ved å drepe og ete andre dyr. Artene er i hovedsak terrestriske, men noen arter har sterk marin tilknytning. Rovpattedyr varierer i størrelse, fra den enorme sydlige sjøelefanten (Mirounga leonina) som kan veie nærmere fire tonn, til den bittelille snømusa (Mustela nivalis) som sjelden veier mer enn 100–130 gram på våre breddegrader.

Rovpattedyrene utviklet seg fra en gruppe pattedyr som eksisterte under sen paleocen (for cirka 66–56 millioner år siden), den eldste epoken under tertiærperioden. I dag anerkjennes 16 distinkte nålevende familier og cirka 280 arter. I tillegg kommer seks kjente utdødde familier og et ukjent antall arter. Disse kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper; hundelignende rovpattedyr (Caniformia) og kattelignende rovpattedyr (Feliformia).

For omkring 55 millioner år siden levde det et et lite trelevende rovpattedyr kalt Dormaalocyon latouri i de fuktige skogene som den gang fantes i det området vi i dag kjenner som Belgia. D. latouri veide trolig kun omkring 1 kg og lignet på en krysning mellom et ekorn og et kattedyr. Arten ble oppkalt etter småbyen Dormaal, som ligger i nærheten av det stedet forskerne fant fossilene. Blant fossilene var blant annet et ankelbein, som avslører at arten var trelevende. Tannsettet var svært primitivt, men det viser at D. latouri var en svært tidlig form for rovpattedyr.[3]

Uttrykkene rovdyr og rovpattedyr brukes ofte synonymt, men rovdyr kan også brukes generelt om alle predatorer. Men mens de fleste rovpattedyr er predatorer, fins det mange predatorer som ikke er rovpattedyr. Det vitenskapelige navnet, Carnivora, er latin og betyr kort og greit kjøtteter. Det desidert største predatoriske pattedyret er spermhvalen (Physeter macrocephalus).

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Macrocranion tupaiodon var en art som tilhørte miacidene, på størrelse (ca. 15 cm) med et lite ekorn, men med lengre lemmer. Den hadde ullen pels og var trolig omnivor.

For omkring 60 millioner år siden oppsto det en parafyletisk gruppe med pattedyr kalt miacoider (Miacoidea), som hadde delvis utviklede rovtannlignende jeksler, men ufullstendig ossifisert auditory bullae. Fra disse oppsto miacidene (Miacidae) for omkring 48 millioner år siden.

For omkring 42 millioner år begynte miacidene å dele seg seg i to grener; en gruppe med fullt tannsett (Miacidae) og en med redusert tannsett (Viverravidae). Gruppen med fullt tannsett utviklet seg senere til Caniformia (hundelignende rovpattedyr), mens gruppen med redusert tannsett utviklet seg til Feliformia (kattelignende rovpattedyr).

Miacidene var små og lignet på mårdyr og snikekatter. Noen var også mye mindre enn disse. Miacidene hadde kropper med korte framlemmer, lange baklemmer og lange haler. Flere av artene levde i trærne og var ypperlige klatrere, andre på bakken. Fossile funn viser at tannsett hos miacidene vare mindre utviklet enn hos moderne rovpattedyr. Kosten besto trolig av virvelløse dyr, øgler, fugler, små pattedyr, insekter og annet.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndeling etter X. Zhou m. fl. (2011).[4]

   Laurasiatheria   

 Eulipotyphla (insektetere)


   Scrotifera   

 Chiroptera (flaggermus)


   Ferungulata   
   Ferae   

 Pholidotamorpha (skjelldyr)



 Carnivoramorpha (rovpattedyr)



   Euungulata   

 Perissodactyla (hovdyr)



 Cetartiodactyla (hvaler og klovdyr)







Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Snømus er verdens minste rovpattedyr

Rovpattedyrene er distribuert over alle større landmasser på jorden, unntatt muligens i Oseania. Der ble dingoen (Canis lupus dingo) først introdusert av mennesker for omkring 3 500-6 000 år siden. Pattedyr-predatorene som fantes der fra før av var rovpungdyr (Dasyuridae), slik som tasmansk djevel (stedegen for Tasmania, men utryddet på fastlandet i Australia) og den nå utdødde pungulven. At rovpungdyrene likner morkakerovdyrene er et eksempel på konvergent evolusjon.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Rovpattedyrene okkuperer både terrestriske og akvatiske habitattyper, herunder også semi-akvatiske.

Terretriske rovpattedyrarter tilbringer mesteparten av tiden på land, selv om noen arter også kan jakte eller hvile seg i det våte element. Mange av disse artene er utmerkede løpere, som for eksempel mange canider og kattedyr. De fleste er hurtige, men noen få arter kan også regnes som langdistanseløpere. Andre igjen er utmerkede klatrere som tilbringer mye tid i trær, for eksempel halvbjørner. Akvatiske arter (pinnipedier) er utmerkede svømmer som er mer hjemme i vann enn på land. Noen kan dykke til utrolige 600 meters dyp og være neddykket i mer enn en time. Semi-akvatiske arter er i større grad tilpasset et liv både på land og vann, som for eksempel isbjørn og oter.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Tanngarden hos en ilder viser tydelig rovpattedyrenes typiske rovtenner og lange hjørnetenner

Tenner[rediger | rediger kilde]

Fellesnevneren hos alle rovpattedyr er at tannsettet primært er utrustet med lange hjørnetenner og rovtenner for å spise kjøtt. Særlig er rovtennene et viktig redskap for å kjenne igjen fossile rovpattedyr. Rovtennene utgjøres av at fjerde øvre forjeksel og første nedre jeksel i kjeven er forstørret. Skarpe kanter på disse tennene skjærer mot hverandre og danner et kutteredskap for å skjære i kjøtt og sener. Disse tennene har imidlertid blitt videre modifisert hos noen former, for eksempel hos bjørner, halvbjørner og seler.

Tarmsystem og fordøyelse[rediger | rediger kilde]

Rovpattedyrene er hovedsakelig tilpasset å spise andre dyr. Kjøtt har vekt for vekt mer næring enn planter, og dyreceller mangler plantecellenes tung fordøyelige cellevegger. Rovpattedyrene klarer seg derfor med et enklere fordøyelsessystemet enn eksempelvis planteetere. Det enkle tarmsystemet kan utnytte mer variert føde enn spesialiserte planteetere, og alle rovpattedyr tar i noen grad til seg plantekost. En leopard, som regnes som en sterkt spesialisert kjøtteter, vil også spise bær og frukt tilsvarende 5–10 % av kosten. Rødrev spiser 30–50 % plantemateriale, mens grevling nærmest er altetende og spiser omkring like mye kjøtt som planter. Brunbjørn er overveiende planteeter. Den eneste spesialiserte planteeteren blant dem er panda, som lever nesten utelukkende av bambusskudd.

Siden alle rovpattedyrene foruten panda har en ganske kort tarm, er de avhengige av næringsrik, lettfordøyelig plantekost for å kunne nyttegjøre den, slik som frukt, bær, frø og rotknoller. Selv om mange arter ikke er avhengig av et høyt kjøttinnhold i kosten, må alle ha noe kjøtt for å få i seg næringstoffer de trenger. Kattedyr kan for eksempel ikke selv syntetisere taurin, en organisk syre som man først og fremst finner i kjøtt.

Kroppen[rediger | rediger kilde]

Kragebeinet hos alle rovpattedyr er sterkt forminsket og festet med ligament. Hunnene har melkekjertler i buken og hannene testikler som ligger utenfor penis og et penisbein.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Jaguar, et av de store kattedyrene
Genettene tilhører snikekattene
En flekkhyene, en representant for hyenefamilien
Asiatisk villhund, et hundedyr
Nesebjørn, et dyr i halvbjørnfamilien
Grevling, et dyr i mårfamilien
Brillebjørn, en representant for bjørnedyr
Dvergmungo, et dyr i mungofamilien

Det mest vanlige i dag er å inndele etter evolusjonært slektskap, men det hersker fortsatt en viss usikkerhet omkring slektsforholdet mellom de ulike gruppene og artene. Rovpattedyr kan dessuten systematiseres på flere ulike måter. Noen velger for eksempel å dele dem inn etter biotop eller morfologi.

Evolusjonært slektskap[rediger | rediger kilde]

Etter Wesley-Hunt og Flynn[5], 2005.


   Carnivora   
   Feliformia   

Nimravidae




Stenoplesictidae



Percrocutidae




Nandiniidae





Prionodontidae




Barbourofelidae



Felidae






Viverridae




Hyaenidae




Herpestidae



Eupleridae







   Caniformia   

Amphicyonidae



Canidae


   Arctoidea   
   Ursoidea   

Hemicyonidae



Ursidae




   Pinnipedia   

Enaliarctidae



   

Phocidae



   

Otariidae



Odobenidae





   Musteloidea   
   

Ailuridae



   

Mephitidae



   

Procyonidae



Mustelidae










Formell systematisk oversikt av rovpattedyr[rediger | rediger kilde]

I klassisk systematikk har rovpattedyrene status som orden, delt inn i en serie familier. Antall familier varierer noe fra verk til verk. For eksempel blir av og til mungoer og snikekatter regnet som én familie, og stinkdyr regnet som en underfamilie av mårdyr. Denne oversikten er etter Dragoo og Honeycutt (1997):[6], men nye anerkjente familier er tillagt listen.

Fissipedia[rediger | rediger kilde]

Fissipedia utgjør gruppen med langlemmede landbaserte rovpattedyr, også kalt landrovpattedyr.

Pinnipedia[rediger | rediger kilde]

Pinnipedia utgjør gruppen med kortlemmede land- og vannbaserte rovpattedyr, også kalt seler eller seldyr.

Rovpattedyr i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge forekommer seks av rovpattedyrfamiliene naturlig: Hundedyr, kattedyr, bjørnedyr og mårdyr til lands, samt hvalross og hårsel marint. Mårdyr er den mest artsrike familien med hele åtte arter, hvorav mink er innført. Blant hundedyrene står mårhund oppført på norsk svarteliste som en uønsket art i vår fauna. Denne har innvandret til Norge via Russland og Finland.

Fastlands-Norge er inndelt i åtte rovpattedyrregioner. I disse områdene kontrollerer myndighetene både utbredelsen av og størrelsen på bestandene av de fire største rovdyrene i landet, ulv, bjørn, gaupe og jerv.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 
  2. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Gruppens norske navn forandret fra «rovdyr» til «rovpattedyr» september 2009
  3. ^ Solé, Floréal; Smith, Richard; et al. (17 July 2012). Dental and tarsal anatomy of ‘Miacis’ latouri and a phylogenetic analysis of the earliest carnivoraforms (Mammalia, Carnivoramorpha) Arkivert 5. juni 2015 hos Wayback Machine.. Journal of Vertebrate Paleontology. Society of Vertebrate Paleontology (published 22 March 2013). 34 (1): 1–21. doi:10.1080/02724634.2013.793195. Retrieved 8 January 2014.
  4. ^ Zhou, X. et al. (2011). Phylogenomic analysis resolves the interordinal relationships and rapid diversification of the Laurasiatherian mammals. Systematic Biology 61 (1): 150–64. doi: https://doi.org/10.1093/sysbio/syr089. PMC 3243735. PMID 21900649. Retrieved 3 October 2011. (Advance Access; published online 7 September 2011)
  5. ^ Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). Phylogeny of the Carnivores. Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28.
  6. ^ Dragoo, J. W., & R. L. Honeycutt. (1997) Systematics of mustelid-like carnivores. Journal of Mammalogy 78: 426-443.

Generelle kilder[rediger | rediger kilde]

  • Myers, P. and A. Poor. 2007. Carnivora (On-line), Animal Diversity Web (engelsk). Besøkt 30. januar 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]