Rovpattedyr
- «Carnivora» omdirigeres hit. For heavy metal-bandet, se Carnivora (band).
- «Rovdyr» omdirigeres hit. For skrekkfilmen fra 2008, se Rovdyr (film).
| Rovpattedyr | |
|---|---|
 Isbjørn (Ursus maritimus) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Carnivora Bowdich, 1821 |
| Norsk(e) navn: | rovpattedyr,[1], rovdyr |
| Hører til: | Ferae, Zooamata, Pegasoferae |
| Antall arter: | 280 |
| Habitat: | marint, limnisk og terrestrisk |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: | |
Rovpattedyr eller rovdyr (Carnivora) er en gruppe med pattedyr som finnes over hele verden. Rovpattedyrene utviklet seg fra en gruppe pattedyr som eksisterte under sen paleocen (for ca. 66-56 millioner år siden), den eldste epoken under tertiærperioden. I dag anerkjennes 16 distinkte nålevende familier og ca. 280 arter. I tillegg kommer seks kjente utdødde familier og et ukjent antall arter. Disse kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper; hundelignende rovpattedyr og kattelignende rovpattedyr.
Ordet «rovdyr» og «rovpattedyr» brukes ofte synonymt, men «rovdyr» kan også brukes generelt om alle predatorer, altså om alle dyr som «lever røverisk». Men mens de fleste rovpattedyr (orden Carnivora) er predatorer, fins det mange predatorer som ikke er rovpattedyr. Det vitenskapelige navnet «carnivora» er latin og betyr kort og greit kjøtteter.
Innhold |
Opprinnelse [rediger]
Rovpattedyrlignende pattedyr utviklet seg fra såkalte miacider (†) for omkring 48 millioner år siden. Miacidene utviklet seg i to retninger, kalt Miacidae (†) og Viverravidae (†). Førstnevnte ble med tiden til Canoidea (også kjent som caniformia og hundelignende rovpattedyr) og sistnevnte til Feloidea (også kjent som feliformia og kattelignende rovpattedyr).
De opprinnelige miacidene var mårdyrlignende, ofte treklatrende, rovpattedyr med sprikende labber og en langstrakt kropp med lang hale. Disse dyra utviklet seg så videre til nye former. I dag finnes omkring 280 forskjellige arter med rovpattedyr, som moderne forskning deler inn i seksten familiegrupper.
Kladogram [rediger]
Rovpattedyrenes søstergruppe ser ut til å være skjelldyrene (Pholidota).
| Laurasiatheria |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utbredelse [rediger]
Rovpattedyrene er distribuert over alle større landmasser i hele verden, unntatt muligens i Australia. Der ble dingoen (Canis lupus dingo) først introdusert av mennesker for omkring 3 500-4 000 år siden. Pattedyr-predatorene som fantes der fra før av er pungdyr slik som tasmansk djevel (nå utryddet på fastlandet) eller den utdødde pungulv. At de australske pungrovdyrene likner morkakerovdyrene er et eksempel på konvergent evolusjon.
Habitat [rediger]
Rovpattedyrene okkuperer både terrestriske og akvatiske habitattyper, herunder også semi-akvatiske.
Terretriske rovpattedyrarter tilbringer mesteparten av tiden på land, selv om noen arter også kan jakte eller hvile seg i det våte element. Mange av disse artene er utmerkede løpere, som for eksempel mange canider og kattedyr. De fleste er hurtige, men noen få arter kan også regnes som langdistanseløpere. Andre igjen er utmerkede klatrere som tilbringer mye tid i trær, for eksempel halvbjørner. Akvatiske arter (pinnipedier) er utmerkede svømmer som er mer hjemme i vann enn på land. Noen kan dykke til utrolige 600 meters dyp og være neddykket i mer enn en time. Semi-akvatiske arter er i større grad tilpasset et liv både på land og vann, som for eksempel isbjørn og oter.
Beskrivelse [rediger]
Tenner [rediger]
Fellesnevneren hos alle rovpattedyr er at de primært er utrustet med lange hjørnetenner og rovtenner for å spise kjøtt. Særlig er rovtennene et viktig redskap for å kjenne igjen fossile rovpattedyr. Rovtennene utgjøres av en forstørret fjerde øvre forjekselen og den første nedre jekselen i kjeven. Skarpe kanter på disse tennene skjærer mot hverandre og danner et kutteredskap for å skjære i kjøtt og sener. Disse tennene har imidlertid blitt videre modifisert hos noen former, for eksempel hos bjørner, halvbjørner og seler.
Tarmsystem og fordøyelse [rediger]
Rovpattedyrene er hovedsakelig tilpasset å spise andre dyr. Kjøtt har vekt for vekt mer næring enn planter, og dyreceller mangler plantecellenes tung fordøyelige cellevegger. Rovpattedyrene klarer seg derfor med et enklere fordøyelsessystemet enn eksempelvis planteetere. Det enkle tarmsystemet kan utnytte mer variert føde enn spesialiserte planteetere, og alle rovpattedyr tar i noen grad til seg plantekost. En leopard, som regnes som en sterkt spesialisert kjøtteter, vil også spise bær og frukt tilsvarende 5–10 % av kosten. Rødrev spiser 30–50 % plantemateriale, mens grevling nærmest er altetende og spiser omkring like mye kjøtt som planter. Brunbjørn er overveiende planteeter. Den eneste spesialiserte planteeteren blant dem er panda, som lever nesten utelukkende av bambusskudd.
Siden alle rovpattedyrene foruten panda har en ganske kort tarm, er de avhengige av næringsrik, lettfordøyelig plantekost for å kunne nyttegjøre den, slik som frukt, bær, frø og rotknoller. Selv om mange arter ikke er avhengig av et høyt kjøttinnhold i kosten, må alle ha noe kjøtt for å få i seg næringstoffer de trenger. Kattedyr kan for eksempel ikke selv syntetisere taurin, en organisk syre som man først og fremst finner i kjøtt.
Kroppen [rediger]
Kragebeinet hos alle rovpattedyr er strekt forminsket og festet med ligament. Hunnene har melkekjertler i buken og hannene testikler som ligger utenfor penis og et penisbein.
Klassifisering [rediger]
Det mest vanlige i dag er å inndele i forhold til evolusjonært slektskap, men det hersker fortsatt en viss usikkerhet omkring slektsforholdet mellom de ulike gruppene og artene. Rovpattedyr kan dessuten systematiseres på flere ulike måter. Noen velger for eksempel å dele dem inn etter biotop eller morfologi.
Evolusjonært slektskap [rediger]
| Carnivora |
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
,_Tierpark_Hagenbeck,_Hamburg,_Germany_-_20070514.jpg){kind=small}
Formell systematisk oversikt av rovpattedyr [rediger]
I klassisk systematikk har rovpattedyrene status som orden, delt inn i en serie familier. Antall familier varierer noe fra verk til verk. For eksempel blir av og til mungoer og snikekatter regnet som én familie, og stinkdyr regnet som en underfamilie av mårdyr. Denne oversikter er etter Dragoo og Honeycutt (1997):[3], men Prionodontidae er tillagt listen.
Fissipedia [rediger]
Fissipedia utgjør gruppen med langlemmede landbaserte rovpattedyr, også kalt landrovpattedyr.
- Ailuridae (rødpandafamilien)
- Canidae (hundefamilien)
- Felidae (kattefamilien)
- Herpestidae (mungofamilien)
- Hyaenidae (hyenefamilien)
- Mephitidae (stinkdyrfamilien)
- Mustelidae (mårfamilien)
- Prionodontidae (linsangfamilien)
- Procyonidae (halvbjørnfamilien)
- Ursidae (bjørnefamilien)
- Viverridae (snikekattfamilien)
Pinnipedia [rediger]
Pinnipedia utgjør gruppen med kortlemmede land- og vannbaserte rovpattedyr, også kalt seler eller seldyr.
Rovpattedyr i Norge [rediger]
I Norge forekommer seks av rovpattedyrfamiliene naturlig: Hundedyr, kattedyr, bjørnedyr og mårdyr til lands, samt hvalross og hårsel marint. Mårdyr er den mest artsrike familien med hele åtte arter, hvorav mink er innført. Blant hundedyrene står mårhund oppført på norsk svarteliste som en uønsket art i vår fauna. Denne har innvandret til Norge via Russland og Finland.
Fastlands-Norge er inndelt i åtte rovpattedyrregioner. I disse områdene kontrollerer myndighetene både utbredelsen av og størrelsen på bestandene av de fire største rovdyrene i landet, ulv, bjørn, gaupe og jerv.
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Gruppens norske navn forandret fra «rovdyr» til «rovpattedyr» september 2009
- ^ Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). "Phylogeny of the Carnivores". Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28.
- ^ Dragoo, J. W., & R. L. Honeycutt. (1997) Systematics of mustelid-like carnivores. Journal of Mammalogy no 78: side 426-443.
Generelle kilder [rediger]
- Myers, P. and A. Poor. 2007. Carnivora (On-line), Animal Diversity Web (engelsk). Besøkt 30. januar 2009
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Carnivora – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Carnivora – detaljert artsinformasjon |
