Cooksundet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fergen Arahura i Marlborough Sounds.
Kart som viser Cooksundet.

Cooksundet (på engelsk Cook Strait) er sundet mellom mellom Nordøya og SørøyaNew Zealand. Det er vel 20 kilometer bredt på det smaleste.[1] På nordsiden ligger byen Wellington, på sørsiden buktene Marlborough Sounds og Cloudy Bay.

To store bukter, Golden Bay og Tasman Bay, ligger på vestkysten av Sørøya, like sør for sundet, og vestkysten på Nordøya går over i den store kurven til buktene Kapiti Coast og South Taranaki Bight. Østover trekker Sørøya seg tilbake, kystlinjen snur mot sør-vest etter at den har nådd neset Cape Campbell. Den korte kyststrekningen på Nordøya strekker seg langs Palliser Bay og slutter ved Cape Palliser. Forstadane til Wellington, Owhiro Bay, Island Bay, Houghton Bay, Lyall Bay, Rongotai, Moa Point og Breaker Bay vender ut mot sundet.

I godt vær kan man se over Cooksundet. På det smalaste er det bare 23 kilometer som skilder Cape Terawhiti på Nordøya fra Perano Head på øya Arapawa Island i Marlborough Sounds. Det nordligste punktet på Sørøya lenger nord enn det sørligste punktet på Nordøya.

Det går regelmessige fergeruter mellom Picton på Sørøya og Wellington. På grunn av vind er det ofte røff sjø i sundet, særlig i sønnavind. New Zealand ligger på tvers av «de stormfulle førti» (40. breddegrad), noe som bøyer av vestavind i nordlig retning i sundet.

Sundet har en gjennomsnittsdybde på 128 meter.

Navngivning[rediger | rediger kilde]

Cooksundet og Sørøya sett fra Sinclair Head.

Sundet har fått navn etter James Cook, den første europeeren som seilet gjennom det i januar – februar 1770. På māorispråket heter sundet Raukawa eller Raukawa Moana. Raukawa betyr «bitre blad». [2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Da den nederlandske oppdageren Abel Tasman så New Zealand for første gang i 1642, feiltolket han Cooksundet som en bukt som var stengt mot øst. Han kalte den Zeehaens Bukt, etter Zeehaen, et av de to skipene han hadde med på ekspedisjonen. I 1769 fant James Cook ut at sundet var en seilbart.

Tidlig på 1800-tallet kom det flere europeiske nybyggere til området rundt Cooksundet. Flere hvaler passerer igjennom sundet og hvalfangere opprettet tidlig hvalfangstleirer i Marlborough Sounds og i Kapiti området. Fra 1840 kom det mer permanente bosettninger, først i Wellington, deretter i Nelson og ved Wanganui. På denne tiden var sundet definert som et større område som strakte seg fra Taranaki til Cape Campbell og sundet var sentralt i skipsfarten innad i kolonien. På grunn av den økede skipstrafikken og de vanskelige værforholdene skjedde det også en rekke skipsforlis.

Svømming over sundet[rediger | rediger kilde]

Māoriske overleveringer forteller om minst en svømmer som svømte over sundet i 1831. Etter at Barrie Devenport krysset sundet 20. november 1962, har mange andre svømt over.

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ A. W Reed, The Reed Dictionary of New Zealand Place Names, Reed: 2002, s. 99
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Cooksundet – bilder, video eller lyd

Koordinater: 41°13′46″S 174°28′59″Ø