Tamkatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tamkatt
Alminnelig huskatt Foto: Robert Eliassen
Vitenskapelig(e) navn:	Felis silvestris catus [F. catus] [F. s. domesticus]
Alt. navn:	katt, tamkatt, huskatt, kattepus, pusekatt, pus
Artstilhørighet:	afrikansk villkatt, villkatt, småkatter
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	hele verden
Raser:	Se egen liste

Katt er en omdirigering hit. For den ville varianten, se villkatt. For kattedyr i sin allminnelighet, se Kattefamilien. For skipstypen «katt», se katskip.

Tamkatten (Felis silvestris catus) er også kjent som huskatt, pusekatt, kattepus og bare katt eller pus. Tamkatten har også i noen grad gått under det vitenskapelige navnet F. s. domesticus. Den er et lite rovdyr i kattefamilien, og regnes i dag som en variant av afrikansk villkatt (F. s. lybica).

Innhold 1 Kattenes opprinnelse 1.1 Tamkattens opprinnelse 1.2 Systematikk og klassifisering 2 Beskrivelse 3 Domestisering 4 Historie 5 Katteraser 5.1 Huskatter 5.2 Rasekatter 6 Kastrering 7 Referanser 8 Eksterne lenker

[rediger] Kattenes opprinnelse

En en DNA-studie gjengitt i en artikkel i BBC^[1] og National Geographic News^[2] tar oss en skritt nærmere kattens opprinnelse. Resultatene antyder at dagens moderne katter fikk sin opprinnelse i Asia for cirka 11 millioner år siden.

Den første grenen som oppsto var i følge den nye teorien Pantherinae (panterlinjen), tett fulgt av en gruppe bestående av baykatt, asiagullkatt og marmorkatt (baykattlinjen). Studien mener også å kunne bevise at de moderne kattenes progenitor utvandret fra Asia til Afrika for omkring 8 millioner år siden. Der skal ei afrikansk linje med karakal, afrikagullkatt og serval ha oppstått (karakallinjen). Denne skal siden ha ført til dannelsen av ozelotlinjen. Studien antyder også at katten krysset Beringstredet til Nord-Amerika for omkring 8 millioner år siden, og beveget seg sørover mot Sør-Amerika, via den panamaiske landbrua.

[rediger] Tamkattens opprinnelse

Den siste linjen som dannet seg var den såkalte tamkattlinjen, som inkluderer de små villkattene. Tamkatten oppsto fra minst fem forskjellige individer i denne linjen. Dette støttes også av annen ny forskning, for eksempel Driscoll m. fl.^[3] Forskerne hevder også at det er trolig at (alle) tamkattens linjer var latente i villkatten for 70 000-100 000 år siden.^[4] Om dette skal legges til grunn må tamkatten klassifiseres som en variant av afrikansk villkatt, noe den blir i dag. Om derimot afrikansk villkatt klassifiseres som en egen art, slik noen har hevdet at den bør, må tamkatten klassifiseres som en underart.

[rediger] Systematikk og klassifisering

I systematikken blir tamkatten også av og til oppført som Felis catus, men en slik beskrivelse indikerer at den er en egen art, noe moderne forskning har fastslått at den ikke er. I juni 2007 slo Cat Genome Project fast at tamkatten har felles aner med afrikansk villkatt som dateres 131 000 år tilbake i tid. Dette betyr imidlertid ikke at tamkatten oppsto da, men kun at en av linjene som førte fram til tamkatten kan føres så langt tilbake i tid.

[rediger] Beskrivelse

Tamkatten har en langstrakt og smidig pelskledd kropp, med en forholdsvis lang hale og et rundt hode med svært bevegelige stående ører. Anatomien er svært smidig. Ørene, som er et viktig signalinstrument katter i mellom, beveges uavhengig av hverandre, av 32 individuelle muskler. Lemmene er normalt middels lange.

Pelsen kan være lang, semi-lang eller kort. Noen rasekatter kan også være pelsløse eller ha pels med andre særtrekk, f.eks. krøller.

Tamkatten veier normalt 2,5–7,5 kg når den er i god trim, selv om enkelte rasekatter kan bli mye større. Maine Coon regnes for å være den største og kan i så måte veie over 10 kg. I senere år har det dessuten blitt stadig mer populært å avle fram nye hybrider. Slike katter blir gjerne større enn normalt, avhengig av hvilken art som brukes i hybridiseringsfasen.

Tamkattens levetid varierer, men det er ikke uvanlig at huskatter blir 15–20 år gamle. Som alle kattedyr, unntatt gepard, har også tamkatten klør som kan trekkes inn.

[rediger] Domestisering

Man har regnet med at villkatten ble domestisert for omkring 3 500-10 000 år siden. De eldste arkeologiske bevis man har hatt for tamme katter har vært omkring 4 000 år gamle og stammer fra Egypt. I 2001 oppdaget man imidlertid ei 9 500 år gammel menneskegrav på Kypros, som inneholdt et nær komplett skjelett av en katt som åpenbart hadde vært tam.^[5] En osteologisk undersøkelse av skjelettet viste at katten må ha vært omkring 8 måneder gammel og trolig av arten Felis silvestris cf. lybica, men man kunne ikke avgjøre kjønnet. Dette har reist spørmål om domestiseringsprosessen av katten har begynt tidligere enn antatt til nå.

Domestiseringen av villkatten fant trolig sted i området mellom Egypt og Svartehavet. Etter at katten ble temmet og domestisert har så tamkatten spredt seg til alle deler av verden, unntatt Antarktika. Videre tror man at tamkatten kom til Norden for mer enn 1 000 år siden.

Etterhvert som tamkatten spredte seg har den blandet seg med lokale villkatter i de områdene den kom til. Hybridisering, spontan mutasjon og domestisering har så dannet grunnlaget for stadig nye varianter. Eksempler på et slikt opphav finnes fortsatt, i det flere av dagens populære katteraser har oppstått gjennom bevisst hybridisering og mutasjoner man ikke på forhånd kunne forutse.

Bengalkatt er i så måte et eksempel. Rasen ble «skapt» på 1960-tallet og er et resultat av bevisst kryssing mellom viltlevende leopardkatt (F. p. bengalensis) og flere tamkattraser (først med amerikansk korthår, siden (etter 1973) blandet man også inn siameser, egyptisk mau og burmeser). Det første avkommet var altså ekte hybrider.

Selv om katten aldri har blitt domestisert i samme grad som hunden, har den levd med mennesker i flere tusen år. Man kan si at det var katten selv som tok initiativet til å gå fra vill til tam. De valgte frivillig å bo sammen med mennesker, men beholdt sin uavhengighet. Det har vært et gjensidig nytteforhold hvor katten har fått mat og beskyttelse i bosetningene, mens den har holdt mus, rotter og andre smådyr borte fra korn- og matlagre. Tamkatten kan derfor settes i sammenheng med at menneskene ble bofaste og begynte å dyrke korn. I motsetning til hunden er ikke katten et flokkdyr, og den har ikke blitt sosialisert inn i «menneskeflokken» på samme måte som hunden. Katten blir sett på som uavhengig og mystisk, noe som også preger menneskenes behandling av den.

[rediger] Historie

De gamle egypterne utviklet forholdet til katten, som de kalte mau, som ble et hellig dyr i denne kulturen. Mau er altså synonymt med katt, i betydningen «den som ser» (i mørket). Dette har sammenheng med katteøynenes evne til å reflektere lys. De gamle egypterne trodde derfor at katten kunne beskytte dem i mørket og mot døden. Høyden av kattedyrkelsen var rundt år 400 f.Kr. med gudinnen Bast. Gudinnene Mafdet og Mehit assosieres imidlertid også med katter.

Bast hadde en kvinnes kropp og hodet til en katt. Hun var assosiert med egenskaper som moderlighet, fruktbarhet, eleganse og skjønnhet. Basts viktigste tempel, som var i byen Bubastis, huset mange katter og statuer av katter. Straffen for å drepe en katt var døden, og katter som døde ble noen ganger mumifisert. Senere kulturer har også hatt et religiøst forhold til katter, bla den kristne, der katter ofte har blitt forbundet med hekseri. Mange mennesker er fremdeles redd for å krysse sporet til en svart katt^[6].

Det første beviset man har for domestiserte katter i Egypt stammer fra et gravsted i Saqqara. Graven, som dateres til perioden 2500-2350 før Kristus, inneholdt blant annet en illustrasjon som viser en katt med halsring. Katten var imidlertid neppe bare et kjæledyr, men snarere også et middel egypterne kunne bruke i sine offringer. Det er funnet bevis for dette gjennom at mange av de mumifiserte kattene som er gjenfunnet i moderne tid viser seg å være unge dyr med brukket nakke.

[rediger] Katteraser

[rediger] Huskatter

Huskatter er i realiteten bastarder, en blanding mellom frittgående katter som har fått formere seg fritt. Den er sannsynligvis den mest alminnelige kattetypen. For mange har huskatten dessuten vært et nyttig redskap, f.eks. i kampen mot små skadedyr som rotter og mus, og det finnes vel knapt et gårdsbruk i landet som ikke har katt. I byer og tettbygde strøk kan imidlertid huskatten bli til sjenanse om den får formere seg og ferdes fritt omkring. Barns sandkasser er i så måte et utsatt sted, fordi katten kan søke dit for å gjøre sitt fornødne. Idag anbefales det at frittgående katter som ikke skal brukes til avl, blir sterilisert. Til katter som tilbringer mye tid inne, finnes det kattedoer. Disse fylles med kattesand som kastes før lukten blir ubehagelig. Huskatter får gjerne spesiell kattemat, som kjøpes i spesialbutikker eller hos dagligvarehandleren.

[rediger] Rasekatter

Rasekatter, slik man forestiller seg de mange ulike katterasene i dag, oppsto først sent på 1800-tallet. Ved den første katteutstilling i Crystal Palace i London i 1871 ble det vist fram 25 klasser med katter, men svært få rasekatter slik vi kjenner dem. Europeisk korthår og perser var med, samt en tidlig variant av burmeser. Man kan derfor konkludere med at rasekatter er et resultat av den økte velstanden som oppsto i Europa på 1800-tallet, i likhet med de mange hunderasene som ble skapt på denne tiden.

Rasekatter pleier ikke å ferdes fritt omkring, fordi de ofte er svært kostbare. De er imidlertid like dyktige jegere som huskatten, selv om flere av rasene ikke har en pels som passer særlig bra på våre breddegrader. Norsk skogkatt er et eksempel på en rasekatt som passer inn i vår fauna og som tåler godt det nordiske klimaet.

Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), som organiserer rasekattklubbene i Norge, anerkjenner 37 katteraser, men disse må på ingen måte forveksles med en komplett liste over alle såkalte renrasede katter (rasekatter). NRR er tilsluttet Fédération Internationale Féline (FIFé), som er et internasjonalt forbund som organiserer en rekke nasjonale rasekattforbund. Det finnes imidlertid flere slike internasjonale rasekattforbund, der andre katteraser kan være representert.

[rediger] Kastrering

Katten har en enorm reproduksjonsevne, og løskatter kan produsere flere kull i løpet av kort tid. Av hensyn til katten bør man sterilisere/kastrere den så snart den er gammel nok (med mindre den skal brukes til avl). Daglig leveres kattunger inn til avliving hos veterinærer rundt i landet, og det er store mørketall. Man kan stadig lese om oppfinnsom dumping av kattunger - for eksempel å dumpe de levende i en pappeske i en søppelcontainer.

I tillegg vil en sterilisert/kastrert katt slåss mindre, da den ikke lenger produserer hormonene som gjør den territorial. Kastrerte katter vil også sjeldnere gå langt hjemmefra.

Organisasjoner som f. eks. Dyrebeskyttelsen tar seg av eierløse katter rundt i landet og hjelper til med å skaffe dem nye hjem. Likevel har slike organisasjoner sjelden kapasitet til å ta seg av alle. De som ikke blir tatt imot går en usikker fremtid i møte, og ender som oftest opp som villkatter eller også blir avlivet.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Norsk Huskattforening
• Norske Rasekattklubbers Riksforbund
• Fédération Internationale Féline
• Feral Domestic Cat (DigiMorph)
• Dyrebeskyttelsen Norge

Commons: tamkatt – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Tamkatt – detaljert artsinformasjon