Tamkatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Katt)
Gå til: navigasjon, søk
Katt er omdirigert hit. For den ville arten, se villkatt. For kattedyr i sin alminnelighet, se katter. For skipstypen «katt», se katskip.
Tamkatt
Hunnkatt Foto: Von.grzanka
Hunnkatt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Felis silvestris catus
F. s. domesticus
F. catus
Alt. navn: katt,
tamkatt,
huskatt,
kattepus,
pusekatt,
pus
Artstilhørighet: afrikansk villkatt,
villkatt,
småkatter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Raser:

Tamkatt eller huskatt (Felis silvestris catus) er av mange også kjent som katt, pus, pusekatt og kattepus. Tamkatten har også i noen grad gått under det vitenskapelige navnet F. s. domesticus. Den er et lite rovpattedyr i kattefamilien, som nå regnes som en variant av afrikansk villkatt (F. s. lybica). Katten kan ha vært husdyr i nærmere 10 000 år[1] og regnes som verdens mest alminnelige kjæledyr.[2]

Som hunden blir også tamkatten inndelt i raser, men den mangler de store variasjonene hunder har. Anatomisk er det kun mindre forskjeller mellom katterasene, hvorav forskjeller i skallen og halen er mest visuelle. I tillegg kommer forskjeller i pelstype og utfarging.

Det antas at det i dag finnes rundt 600 millioner tamkatter i verden.[3]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Tamkatten er en predator med godt utviklet syn, hørsel og lukt.
Kattunge
Langhåret sibirkatt

En DNA-studie gjengitt i en artikkel i BBC[4] og National Geographic News[5] tar oss et skritt nærmere kattedyrenes opprinnelse. Analysene antyder at dagens moderne katter fikk sin opprinnelse i Asia for omkring 11 millioner år siden.

Den første grenen som oppsto var i følge den nye teorien Pantherinae (panterlinjen), tett fulgt av en gruppe bestående av baykatt, asiagullkatt og marmorkatt (baykattlinjen). Studien mener også å kunne bevise at de moderne kattenes progenitor utvandret fra Asia til Afrika for omkring 8 millioner år siden. Der skal ei afrikansk linje med karakal, afrikagullkatt og serval ha oppstått (karakallinjen). Denne skal siden ha ført til dannelsen av ozelotlinjen. Studien antyder også at katten krysset Beringstredet til Nord-Amerika for omkring 8 millioner år siden, og beveget seg sørover mot Sør-Amerika, via den panamaiske landbrua.

Systematikk og klassifisering[rediger | rediger kilde]

Den siste linjen som dannet seg var den såkalte tamkattlinjen, som inkluderer de små villkattene. Tamkatten oppsto fra minst fem forskjellige individer i denne linjen. Dette støttes også av annen ny forskning, for eksempel Driscoll m. fl.[6] Forskerne hevder også at det er trolig at (alle) tamkattens linjer var latente i villkatten for 70 000-100 000 år siden.[7] Om dette skal legges til grunn må tamkatten klassifiseres som en variant av afrikansk villkatt, noe den blir i dag. Om derimot afrikansk villkatt klassifiseres som en egen art, slik noen har hevdet at den bør, må tamkatten klassifiseres som en underart.

I systematikken blir tamkatten også av og til oppført som Felis catus, men en slik beskrivelse indikerer at den er en egen art, noe moderne forskning har fastslått at den ikke er. I juni 2007 slo Cat Genome Project fast at tamkatten har felles aner med afrikansk villkatt som dateres 131 000 år tilbake i tid. Dette betyr imidlertid ikke at tamkatten oppsto da, men kun at en av linjene som førte fram til tamkatten kan føres så langt tilbake i tid.

Det hører med at katten hadde en sentral plass i det gamle Egypt, og at dagens huskatt har mange instinkter som kan stamme fra ørkentilværelse. Dersom katten har vært både rov- og byttedyr, gir det mening at den er et nattdyr i ørkenens ubeskyttede topografi. Katten graver også ned både mat og ekskrementer, et tegn på status som byttedyr og en indikasjon på ørkenliv (hvor det var enkelt å grave ting ned).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «katt», fra norrønt kǫttr, er i sin opprinnelse et lånord, innført til mange språk i Europa fra det latinske Cattus[8] og det middelaldergreske κάττα. Eksempler på slike språk er portugisisk og spansk gato, fransk chat, tysk Katze og litauisk katė. Den opprinnelige kilden til ordet er afroasiatisk, antagelig fra gammelegyptisk čaute,[9] hunkjønn av čaus «villkatt». Ordet ble introdusert, sammen med det domestiserte dyret, til Den romerske republikk i det 1. århundre f.Kr.

Et annet ord med kognater på mange språk er «pus» (pusekatt). Det er dokumentert først fra 1500-tallet og kan ha blitt innført fra nederlandsk poes eller fra plattysk puuskatte, beslektet med svensk kattepus eller norsk pus, pusekatt. Lignende former eksisterer i litauisk puižė og irsk puisín. Etymologien til dette ordet er ukjent, men det kan ha bare oppstått fra en lyd som brukes til å tiltrekke seg en katt.[10][11]

På norsk finnes en variant for hunnkatt, «kjette».[12] Navnet dukker blant annet opp i folkeeventyr som «Reveenka» og «Kjetta som var så fæl til å ete».[13] Beskrivelsen kjette stammer fra det norrøne uttrykket ketta.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hvite katter med blå øyne er som oftest døve

Kattens anatomi er svært fleksibel og smidig. Tamkatten har en langstrakt og smidig pelskledd kropp, med en forholdsvis lang hale og et rundt hode med svært bevegelige oppreiste ører. Hodet har et kort snuteparti med lange værhår og kraftfulle kjever. Lengden på snutepartiet kan variere noe etter typen. Hørsel og syn er normalt spesielt godt utviklet og er artens to viktigste sanser. Nattsynet er utmerket. De svært bevegelige ørene, som også er et viktig signalinstrument for arten, står oppreist og kan beveges uavhengig av hverandre, av 32 individuelle muskler. Hos helt hvite katter finnes det en form arvelig døvhet. Omkring 80 prosent av hvite katter med blå øyne er døve, mens cirka 20 prosent av hvite katter med gule øyne er døve. Døvhet kan iblant også ramme eldre katter generelt. Katter kan ha ulik øyenfarge, herunder også ulik farge på høyre og venstre øye. Pupillen er formet som en oppreist, sammentrekkbar slisse. Lemmene er kraftfulle og middels lange i forhold til kroppen. De ender opp i små potekledte runde labber med tær som har inntrekkbare, kvasse klør.

Pelsen kan være lang, halvlang eller kort med varierende underull. Noen rasekatter kan også være pelsløse eller ha pels med andre særtrekk, for eksempel krøller. Fargen kan variere fra ensfarget hvit til gul, gulbrun, rødbrun, brun, grå og sort. Kombinasjoner med ulike mønster finnes også.

Tamkatten veier normalt omkring 2,5–7,5 kg i god trim og avhengig av kjønn, selv om enkelte rasekatter kan bli betydelig større. Hanner er tydelig større enn hunner og har gjerne større hode i forhold til kroppen. Maine Coon regnes for å være den fysisk største katterasen og enkelte individer kan i så måte veie mer enn 10 kg, uten å være overvektige.

Tamkattens levetid varierer, men det er ikke uvanlig at huskatter blir 15–20 år gamle. Som alle kattedyr, unntatt gepard, har også tamkatten klør som kan trekkes inn.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Ocikattflaggspettjakt
Katt som viser aggresjon.

Katter er normalt solitære nattdyr. De er rovdyr, men i vill tilstand kan de ha vært både rovdyr og byttedyr - hvor den siste antakelsen rimer med at de er nattdyr med den beskyttelsen det gir i ørkenlandskap. Kattens instinkt for å grave ned både mat og avføring tyder på et behov for å skjule sin egen lukt for andre dyr - også dette er tegn på at katten selv har vært byttedyr.

Territorium[rediger | rediger kilde]

En katts territorium overlapper gjerne andre katters territorium. Hannkattens territorium er typisk betydelig større enn hunnens og kan overlappe flere hunners. Hunnkattens territorium er typisk omkring 0,3-0,4 km² stort, mens hannkattens ofte er omkring 2 km². Hunnkattene, spesielt drektige, forsvarer ofte mindre deler av området som et revir.[14] Med unntak for brunst er det sjelden hannkattene forsvarer eget revir, og da stort sett kun for å markere sosial rang. I områder med mange katter, som oftest i byer, hender det at katter aksepterer hverandres nærvær innen samme leveområde.[14] Det er også eksempler på at katter av samme kjønn kan dele deler av territoriet, gjennom å bruke det til ulike tider av døgnet. Sånn unngår de å komme i konflikt.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Kattene har også utviklet en form for kommunikasjon som baserer seg blant annet på lyder, berøring, lukt og kroppsspråk. Kattens hørsel er svært godt utviklet, faktisk bedre enn hundens. Katter kan normalt høre lyder i området 45–64 000 Hz (60 dB SPL), noe som tilsvarer 10,5 oktaver. Det betyr at katter kan høre smågnagere som kommuniserer med ultralyd. Likeledes kan kattemor kommunisere med ungene i med ultralydregisteret. Til sammenligning er hundens 67–45 000 Hz.[15][16] Kattenes hørsel er mest sensitiv for lyder rundt 8 000 Hz, mens menneskeøret til sammenligning er mest sensitivt for lyder rundt 3 000 Hz.

Lydene har vært gjenstand for studium gjentatte ganger, og det er etablert at kattens mjauing har forskjellig betydning i forhold til trykk. I tillegg til mjauing kan katten knurre, male og lage en rekke andre lyder.[17]


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Lukt er som oftest knyttet til feromoner katten bruker til å markere områder, enten for å vise sitt revir eller leveområde, eller for å markere at katten nylig har vært her. Kattens markering kan foregå gjennom kjertler i kroppen eller gjennom urin og ekskrementer. Som oftest er urinering og ekskrementer forbeholdt utemarkering, men dette kan forandre seg dersom katten føler seg truet.[18] Katter legger seg ofte oppe i eierens klær dersom de er komfortable med denne, fordi klærne lukter av eieren.

Kroppsspråk brukes for å markere følelser. Det er i hovedsak fire måter katter markerer på, med ørene, ansiktet, kroppen og halen. Ørenes posisjon er i hovedsak delt inn i om de er forover og nedover(defensive) eller bakover (offensive).[14] Øyekontakt er også viktig, og stirring uten blunking er som oftest et truende signal. Høy rygg indikerer også frykt og forsvarsmekanisme, mens når kattene «logrer» med halen er den utilpass. Kattens kroppsspråk er derfor som oftest markant forskjellig fra hundens, da ører som ligger bakover, lavt hode og høy bakpart hos hundene ofte kan bety underkastelse, mens de samme trekkene hos en katt ofte betyr frykt og defensiv-aggressiv positur.

Berøring består i hovedsak av slikking eller stryking av et annet individ. Som oftest betyr dette enten trøst, da fra mor til kattunge, eller underlegenhet. Nesekontakt og snusing er tegn på tillit, fordi det indikerer en ubeskyttet nese.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Hunnkatter har indusert ovulasjon. Eggløsningen utløses av et protein i hannens sæd.
Kattunger i samme kull kan ha ulike fedre, som følge av indusert ovulasjon.

Hunnkatten går drektig i cirka 63–65 dager og føder normalt to kull i året. Kullstørrelsen varierer, men 3–5 unger regnes som normalt. Det er imidlertid registrert kull på hele 19 unger, men 4 av disse var dødfødte. Et kull kan ha ulike fedre. Det skyldes at katten har såkalt indusert ovulasjon, som betyr at eggløsningen kommer som en følge av paringsakten (den utløses av hannens sædveske). Hunnkatter som parer seg gjentatte ganger kan altså få flere eggløsninger og således unger (som altså er halvsøsken) med flere fedre. Ofte parer imidlertid hunnkatter seg flere ganger med samme hann. Ungene i kullet kan derfor også stamme fra ulike paringer med samme hann.

I senere år har det blitt stadig mer populært å avle fram nye katteraser ved hybridisering mellom tamkatt og en vill katteart. Det hybride avkommet (som i første generasjon kalles F1) blir gjerne fysisk større enn foreldrene, spesielt i de tidlige generasjonene (F1-F3), avhengig av hvilken art som brukes i hybridiseringsfasen. Mange land har totalforbud mot slik hybridisering, blant annet Norge. Såkalt F1-F3 avkom kan også ha sterke importrestriksjoner eller til og med være forbudt å holde i mange land, blant annet i Norge, men fra F4 og oppover blir gjerne avkom tillatt importert. F4 blir normalt tillatt importert til Norge.

Domestisering[rediger | rediger kilde]

Man har regnet at villkatten ble domestisert for omkring 3 500-10 000 år siden, skjønt flere har reist spørsmål ved om huskatten kan regnes som domestisert. De eldste arkeologiske bevis man har hatt for tamme katter har vært omkring 4 000 år gamle og stammer fra Egypt. I 2001 oppdaget man imidlertid ei 9 500 år gammel menneskegrav på Kypros, som inneholdt et nær komplett skjelett av en katt som åpenbart hadde vært tam.[1] En osteologisk undersøkelse av skjelettet viste at katten må ha vært omkring 8 måneder gammel og trolig av arten Felis silvestris cf. lybica, men man kunne ikke avgjøre kjønnet. Dette har reist spørmål om domestiseringsprosessen av katten har begynt tidligere enn antatt til nå.

Domestiseringen av villkatten fant trolig sted i området mellom Egypt og Svartehavet. Etter at katten ble temmet og domestisert har så tamkatten spredt seg til alle deler av verden, unntatt Antarktika. Videre tror man at tamkatten kom til Norden for mer enn 1 000 år siden.

Enkelte forskere mener at katten domestiserte seg selv, det vil si at de selv valgte å leve tett knyttet til menneskene.[3] Dette var delvis fordi de menneskelige bosetningene ga beskyttelse fra større rovdyr, og delvis på grunn av tilgangen på rotter og mus i forbindelse med menneskenes kornlagre. Kattenes bidrag til å kontrollere populasjonen av disse skadedyrene var også med på å gjøre forholdet mellom tamkatten og mennesket sterkere.[3]

Selv om katten aldri har latt seg domestisere i samme grad som hunden, har den levd i lag med mennesker gjennom flere tusen år. Noen mener at det var katten selv som tok initiativet til å gå fra «vill» til «tam». Den valgte frivillig å bo sammen med mennesker, men beholdt sin uavhengighet. Samboerskapet har vært et gjensidig nytteforhold, hvor katten har fått mat og beskyttelse i bosetningene, mens den har holdt skadedyr borte fra korn- og matlagre. Tamkatten kan derfor settes i sammenheng med at menneskene ble bofaste og begynte å dyrke korn.

I motsetning til hunden er ikke katten et flokkdyr, og den har ikke blitt sosialisert inn i «menneskeflokken» på samme måte som hunden. Katten blir sett på som uavhengig og mystisk, noe som også preger menneskenes behandling av den. Noen hevder at den aldri ble domestisert. Dette gjelder blant annet den britiske antrozoologen John Bradshaw, som i over 30 år har studert katter og deres forhold til mennesker. Han hevder at huskatter slett ikke er tamme dyr, men et vilt dyr som tror vi mennesker er store og dumme, ikke-fiendtlige katter.[19]

Etterhvert som tamkatten spredte seg har den blandet seg med lokale viltlevende katter i de områdene den kom til. Hybridisering, spontan mutasjon og domestisering har så dannet grunnlaget for stadig nye varianter. Eksempler på et slikt opphav finnes fortsatt, i det flere av dagens populære katteraser har oppstått gjennom bevisst hybridisering og mutasjoner man ikke på forhånd kunne forutse.

Bengalkatt er et eksempel på hybridisering som har ført fram til en nye katterase. Rasen ble «skapt» på 1960-tallet og er et resultat av kryssavl mellom viltlevende leopardkatt (F. p. bengalensis) og flere tamkattraser (først med amerikansk korthår, siden (etter 1973) blandet man også inn siameser, egyptisk mau og burmeser). Det første avkommet var altså ekte hybrider (F1). Rasen er blitt svært populær.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bronsestatue (Bast) fra cirka år 664-332 f.Kr.

De gamle egypterne utviklet forholdet til katten, som de kalte mau, som ble et hellig dyr i denne kulturen. Mau er altså synonymt med katt, i betydningen «den som ser» (i mørket). Dette har sammenheng med katteøynenes evne til å reflektere lys. De gamle egypterne trodde derfor at katten kunne beskytte dem i mørket og mot døden. Høyden av kattedyrkelsen var rundt år 400 f.Kr. med gudinnen Bast. Gudinnene Mafdet og Mehit assosieres imidlertid også med katter.

Bast hadde en kvinnes kropp og hodet til en katt. Hun var assosiert med egenskaper som moderlighet, fruktbarhet, eleganse og skjønnhet. Basts viktigste tempel, som var i byen Bubastis, huset mange katter og statuer av katter. Straffen for å drepe en katt var døden, og katter som døde ble noen ganger mumifisert. Senere kulturer har også hatt et religiøst forhold til katter, bla den kristne, der katter ofte har blitt forbundet med hekseri. Mange mennesker er fremdeles redd for å krysse sporet til en svart katt.[20]

Det første beviset man har for domestiserte katter i Egypt stammer fra et gravsted i Saqqara. Graven, som dateres til perioden 2500-2350 før Kristus, inneholdt blant annet en illustrasjon som viser en katt med halsring. Katten var imidlertid neppe bare et kjæledyr, men snarere også et middel egypterne kunne bruke i sine ofringer. Det er funnet bevis for dette gjennom at mange av de mumifiserte kattene som er gjenfunnet i moderne tid viser seg å være unge dyr med brukket nakke.

Inndeling av tamkatten[rediger | rediger kilde]

Norsk skogkatt
Perser
Ocicat
Siameser

Tamkatter kan deles inn på mange måter. I dag er det mest vanlig å skille mellom skålte alminnelige huskatter (katter som formerer seg mer eller mindre fritt) og rasekatter (katter som stort sett formerer seg med menneskelig assistanse). Videre deler man gjerne disse inn som korthårede og langhårede individer, samt kjønn. Rasekatter deles videre inn i katteraser og varianter.

Huskatter[rediger | rediger kilde]

Huskatter er i realiteten bastarder, en blanding mellom frittgående katter som har fått formere seg fritt. Den er sannsynligvis den mest alminnelige kattetypen. For mange har huskatten dessuten vært et nyttig redskap, f.eks. i kampen mot små skadedyr som rotter og mus, og det finnes vel knapt et gårdsbruk i landet som ikke har katt. I byer og tettbygde strøk kan imidlertid huskatten bli til sjenanse om den får formere seg og ferdes fritt omkring. Barns sandkasser er i så måte et utsatt sted, fordi katten kan søke dit for å gjøre sitt fornødne. Idag anbefales det at frittgående katter som ikke skal brukes til avl, blir sterilisert. Til katter som tilbringer mye tid inne, finnes det kattedoer. Disse fylles med kattesand som kastes før lukten blir ubehagelig. Huskatter får gjerne spesiell kattemat.

Rasekatter[rediger | rediger kilde]

Rasekatter, slik man forestiller seg de mange ulike katterasene i dag, oppsto først sent på 1800-tallet. Ved den første katteutstilling i Crystal Palace i London i 1871 ble det vist fram 25 klasser med katter, men svært få rasekatter slik vi kjenner dem. Europeisk korthår og perser var med, samt en tidlig variant av burmeser. Man kan derfor konkludere med at rasekatter er et resultat av den økte velstanden som oppsto i Europa på 1800-tallet, i likhet med de mange hunderasene som ble skapt på denne tiden.

Rasekatter pleier ikke å ferdes fritt omkring, fordi de ofte er svært kostbare. De er imidlertid like dyktige jegere som huskatten, selv om flere av rasene ikke har en pels som passer særlig bra i Norge. Norsk skogkatt er et eksempel på en rasekatt som passer inn i vår fauna og som tåler godt det nordiske klimaet.

Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), som organiserer rasekattklubbene i Norge, anerkjenner 37 katteraser, men disse må på ingen måte forveksles med en komplett liste over alle såkalte renrasede katter (rasekatter). NRR er tilsluttet Fédération Internationale Féline (FIFé), som er et internasjonalt forbund som organiserer en rekke nasjonale rasekattforbund. Det finnes imidlertid flere slike internasjonale rasekattforbund, der andre katteraser kan være representert.

Kattehold[rediger | rediger kilde]

Tamkatten har vært kjæledyr for mennesker gjennom årtusener, men den er ingen barneleke. Katter som trives blir der de er, mens katter som vantrives ofte flytter om de får anledning. Dette gjelder både huskatter og rasekatter, om de får gå fritt. Ofte er det lite som skiller trivsel fra vantrivsel, for tamkatten er sær, egenrådig og ganske sta. Ikke alle katter liker å bli kjælt med. Noen liker ikke engang å bli klappet eller løftet opp.

En gruppe katteforskere fra Brasil, Østerrike og Storbritannia har undersøkt stresshormoner hos katter, og fant at dyra skiller ut hormoner knyttet til angst om de må (tvinges til å) tolerere mennesker. Ting tyder faktisk på at katter som unngår å bli klappet er mindre stresset enn dem som motvillig lar seg kjæle med. De er faktisk mer stresset enn katter som ikke vil ha med mennesker å gjøre. Heldigvis finnes det også katter som liker kos.[21]

Når den gnir seg inntil beina dine er det for å markere at du er kattens eiendom, og ikke omvendt. Flytter du på matkoppen, vannfatet eller kattedoen og overser kattens reaksjonsmønster, kan du risikere at den går hen og finner seg et nytt hjem. Katten trives ikke særlig godt i andre katters selskap, selv om den kan akseptere å ha andre katter rundt seg. Får den velge selv, forsvinner imidlertid alle konkurrentene.

Kastrasjon[rediger | rediger kilde]

Katten har en enorm reproduksjonsevne, og løskatter kan produsere flere kull i løpet av kort tid. Av hensyn til katten bør man sterilisere/kastrere den så snart den er gammel nok (med mindre den skal brukes til avl). Daglig leveres kattunger inn til avliving hos veterinærer rundt i landet, og det er store mørketall. Man kan stadig lese om oppfinnsom dumping av kattunger – for eksempel å dumpe de levende i en pappeske i en søppelcontainer.

I tillegg vil en sterilisert/kastrert katt slåss mindre, da den ikke lenger produserer hormonene som gjør den territorial. Kastrerte katter vil også sjeldnere gå langt hjemmefra.

Organisasjoner som f. eks. Dyrebeskyttelsen tar seg av eierløse katter rundt i landet og hjelper til med å skaffe dem nye hjem. Likevel har slike organisasjoner sjelden kapasitet til å ta seg av alle. De som ikke blir tatt imot går en usikker fremtid i møte, og ender som oftest opp som villkatter eller også blir avlivet.

Id-merking av katt[rediger | rediger kilde]

Hvis en forkommet, påkjørt eller skadet katt leveres til veterinær, blir den ofte avlivet fordi man ikke finner eier og kan spørre om noen ønsker å betale for behandling. I august 2009, sendte Mattilsynet på vegne av Landbruks- og matdepartementet ut et forslag til ny forskrift om id-merking av katt til høring. Forslaget innebærer obligatorisk id-merking med mikrobrikke.[22] Nesten alle høringsinstanser var positive til merking. Mattilsynet valgte allikevel ikke å anbefale annet enn frivillig merking, av frykt for administrasjon og offentlige kostnader.[23]

Sykdommer og parasitter[rediger | rediger kilde]

De fleste tamkatter som er frittgående er infisert med den encellede parasitten Toxoplasma gondii, som forårsaker toksoplasmose hos mennesker og dyr. Katt er hovedvert for parasitten og derfor den som sprer eggene, men katten selv blir ikke syk. Folkehelseinstituttets statistikk[24] angir at minimum 29 barn dør eller får hjerneskade årlig på grunn av smitte med denne parasitten mens moren er gravid, tamkatt er dermed det dyr som (indirekte) forårsaker flest dødsfall og alvorlige skader på mennesker i Norge.
Det er på grunn av denne parasitten sterkt frarådet å la katt slippe inn i sauefjøs og grisehus, en svært vanlig årsak til kasting (abort) hos sau.[25]

Se også[rediger | rediger kilde]

Berømte katter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b J.-D. Vigne, J. Guilaine, K. Debue, L. Haye, P. Gérard. (2004). Early Taming of the Cat in Cyprus. Science 9 April 2004. DOI: 10.1126/science.1095335. Besøkt 24. juni 2009
  2. ^ The Evolution of House Cats Carlos A. Driscoll, Juliet Clutton-Brock, Andrew C. Kitchener and Stephen J. O'Brien, utgitt av Scientifit American
  3. ^ a b c Wade, Nicholas (29. juni 2007). «Study Traces Cat’s Ancestry to Middle East» (engelsk). The New York Times. Besøkt 26. desember 2012. 
  4. ^ Helen Briggs. «New cat family tree revealed». 6. januar 2006. BBC News.
  5. ^ Handwerk, John. (2007). House Cat Origin Traced to Middle Eastern Wildcat Ancestor. National Geographic News. Besøkt 21. juni 2009
  6. ^ Carlos A. Driscoll, Marilyn Menotti-Raymond, Alfred L. Roca, Karsten Hupe, Warren E. Johnson, Eli Geffen, Eric H. Harley, Miguel Delibes, Dominique Pontier, Andrew C. Kitchener, Nobuyuki Yamaguchi, Stephen J. O'Brien, David W. Macdonald. (2007). The Near Eastern Origin of Cat Domestication. Science Express. DOI: 10.1126/science.1139518. Besøkt 21. juni 2009
  7. ^ Susan J. Dorey. (2007). The Origin of the Domestic Cat. Publisert privat. Besøkt 24. juni 2009
  8. ^ McKnight, George H. (1923): English Words and Their Background (Abonnement påkrevd) D. Appleton and Company, New York, s. 130
  9. ^ Savignac, Jean-Paul (2004): Dictionnaire français-gaulois, s.v. «chat», Paris: Errance, s. 82.
  10. ^ «Puss». The Oxford English Dictionary (engelsk). Oxford University Press. Besøkt 1. oktober 2012. 
  11. ^ Webster's Encyclopedic Unabridged Dictionary of the English Language. New York: Gramercy Books, 1996, s. 1571.
  12. ^ Jens Haugan - (PDF) Gapskrattande katt - Hamar Arbeiderblad, 1. juli 2010, hentet 3. oktober 2014
  13. ^ Kjetta som var så fæl til å ete - Prosjekt Runeberg, 5. november 1994, hentet 3. oktober 2014
  14. ^ a b c Kattens atferd og forhold til mennesket, Bjarne O. Braastad, Norsk Vetrinærtidsskrift nr. 10 1993, gjengitt med tillatelse.
  15. ^ D Warfield. 1973. The study of hearing in animals. In: W Gay, ed., Methods of Animal Experimentation, IV. Academic Press, London, pp 43-143.
  16. ^ RR Fay. 1988. Hearing in Vertebrates: a Psychophysics Databook. Hill-Fay Associates, Winnetka IL.
  17. ^ Mildred Moelk: "Vocalizing in the House-Cat; A Phonetic and Functional Study" The American Journal of Psychology (The American Journal of Psychology, Vol. 57, No. 2) 57 (2): side 184–205.
  18. ^ Atferd hos katt Atferdssenter.no
  19. ^ Nicholas Wade. 2014-01-06. What Your Cat Is Thinking, ‘Cat Sense’ Unravels Some Mysteries. Science. The New York Times. Besøkt 2015-02-27
  20. ^ Paul Rincon. «Dig discovery is oldest 'pet cat'». 8. april, 2004. BBC News.
  21. ^ Are cats (Felis catus) from multi-cat households more stressed? Evidence from assessment of faecal glucorticoid metabolites analysis. Physiology and Behavior, volume 122, 2. oktober 2013
  22. ^ «Høring - forslag til forskrift om merking av katt». Mattilsynet. 1. september 2009. Besøkt 20. februar 2010. 
  23. ^ «Dyr: Ikke krav om ID-merking av katt». Landbruks-og matdepartementet. 1. september 2009. Besøkt 20. februar 2010. 
  24. ^ «Toksoplasmose». Folkehelseinstituttet. 1. desember 2005. Besøkt 21. februar 2010. 
  25. ^ En stor del av lammene drepes av katteparasitten

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: tamkatt – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Tamkatt – detaljert artsinformasjon