Antarktis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antarktis er området rundt Sydpolen. Navnet kommer fra det greske sammensatte ordet Antarktiké (Aνταρκτική), som betyr «omvendt av Arktis». Navnet Antarktis benyttes på norsk også noe ukorrekt om kontinentet Antarktika.

Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned, når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt.

Definisjonen for grensen til Antarktis er uklar. Noen benytter den antarktiske konvergens, et skille mellom kaldt havvann i syd og varmt havvann i nord, som naturlig grense. Denne grensen svinger mellom 50° og 60° sørlig breddegrad. Antarktistraktaten gjelder opp til 60° sørlig bredde. Den sørlige polarsirkel benyttes også som en grense.

Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959 av tolv land; idag har 45 land undertegnet traktaten. Traktaten forbyr militære aktiviteter og gruvedrift, støtter vitenskapelig forskning, og beskytter Antarktis' økosone. Pågående undersøkelser blir foretatt av mer enn 4000 vitenskapsmenn fra mange nasjoner og med forskjellige forskningsinteresser.

Navnet Antarktis er en romanisert versjon av det greske sammensatte ordet Αntarktiké (Aνταρκτική), betyr «motsatt av Arktis».^[1] Antarktikas toppnivådomene er .aq.

Innhold 1 Dyre- og planteliv 2 Polarforskning 2.1 Viktige forskningsområder 3 Territorialkrav i Antarktis 3.1 Offisielle territorier 3.2 Uoffisielle krav 3.3 Historiske krav 4 Referanser 5 Eksterne lenker

[rediger] Dyre- og planteliv

Vegetasjonen i Antarktis består av alger, lav og mose. Rundt 300 algearter er observert, ca. 20 av disse lever på eller i is og snø. Det er registrert 200 lavarter, 85 mosearter og 25 levermosearter. To arter av blomstrende planter (Deschampsia antarctica og Colobanthus quitensis) er registrert i de nordligste områdene.

Den antarktiske mikrofaunaen består av protozoer, nematoder, hjuldyr og bjørnedyr, og mellom mikro-leddyrene midd, colemboler og lopper.

Med unnatak av sjøfuglene som hekker langs kysten eller i nunatak-området, finnes det ingen virveldyr på kontinentet.

Av større dyr finnes:

• pingviner
• seler
• tannhval og bardehval

Av smådyr og planter finnes:

• krill – krill er mange hvalarters primærføde.
• alger – for eksempel på undersiden av havisen – mange smådyr (for eksempel lyskreps) gresser alger herfra.
• tang
• dyphavsreker

100 alge-arter (inkludert de som lever i/på havisen) utgjør hoveddelen av planteplanktonet i Sørishavet. Sammen med algene er flagellatene en viktig del av næringsgrunnlaget i det marine økosystemet.

Dyreplanktonet ble dominert av krepsdyr som copepodar, amfipodar og euphasia-arter som krill. Krill er en nøkkelkomponent i det Antarktiske marine økosystemet - særlig viktig er arten Euphausia superba som er hovednæringskilden for flere arter høyere i økosystemet. Andre viktige byttedyr er pilormer (Chaetognata), maneter (Scyphozoa, Siphonophorida), ribbe-maneter (Ctenophora), snigler og salper (Thaliacea). Bunnfaunaen består i hovedsak av svamper (Porifera) og mosdyr (Bryozoa).

Sørishavet er rikt på blekksprut som er en viktig del av dietten for mange av de større pattedyrartene og sjøfuglene. Videre er det registrert om lag 200 fiskearter syd for den antarktiske konvergensen, 80-100 av disse er bunnfisk. Mange av artene er særegne for Antarktis. 75% av artene er medlemmer i fem familier som hører til i ordenen Notothenidae, men det finnes også skater (Batoidei), ålebrosmer (Zoarchidae) og ringbuk (Liparidae).

[rediger] Polarforskning

Norsk Polarinstitutt driver den helårsbemannede forskningsstasjonen Troll samt den ornitologiske feltstasjonen Tor i Antarktis. Totalt har omlag 30 land tilsammen rundt 60 forskningsstasjoner i Antarktis.

[rediger] Viktige forskningsområder

• Miljøovervåkning
• Klima i dag og forhistorisk
• Biologi
• Zoologi
• Glasiologi

[rediger] Territorialkrav i Antarktis

Territorialkrav i Antarktis er underlagt Antarktistraktaten, som skal sikre at kontinentet ikke bli brukt til finansiell eller militær vinning for adminstrerende land. Norge har siden 1939 gjort krav på området Dronning Maud Land på 2,8 mill km².

Argentinerne, britene og chilenernes krav overlapper, og har ført til uoverensstemmelser. Australia har det største antarktiske territoriet.

Australia, Frankrike, New Zealand, Norge og Storbritannia har gjensidig anerkjent hverandres krav.^[2]

[rediger] Offisielle territorier

Territorium		Krevd av	Dato	Krevde grenser
	Adelie Land	Frankrike	1924		142°2
	(Distrikt i De sydlige franske og antarktiske territorier)				136°11
	Antártica	Chile	1904		53°W
	(Kommune i Provincia de Antártica Chilena)				90°W
	Argentinsk Antarktika	Argentina	1942		25°W
	(Department i provinsen Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur)				74°W
	Australian Antarctic Territory	Australia	1933		160°E	136°11
	(Kravområde for Australia)				142°2	44°38
	British Antarctic Territory	Storbritannia	1908		20°W
	(Oversjøisk territorium for Storbritannia)				80°W
	Dronning Maud Land	Norge	1939		44°38
	(Norsk biland)				20°W
	Peter I Øy	Norge	1929		68°50′ S 90°35′ V
	(Norsk biland)
	Ross Dependency	New Zealand	1924		150°W
	(Kravområde for New Zealand)				160°E

[rediger] Uoffisielle krav

Territorium		Krevd av	Dato	Krevde grenser
	Brasiliansk Antarktika	Brasil	1986		28°W
	(innteresseområde for Brasil)				53°W

[rediger] Historiske krav

Territorium		krevd av	Dato	Krevde grenser
	Ny Swabia	Det tredje riket	1939		20°E
	(Tidligere krevd område av det tredje riket)		1945		10°W

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Miljøstatus i Norge: Antarktis
• Isfjellgallerier
• Planetary Visions: The Geography of the Poles Se 2D- og 3D-videofilmer.
• L.L. Ivanov et al, Topographic map of Livingston Island and Greenwich Island