Antarktis

Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning.

Antarktis er området rundt Sydpolen. Navnet kommer fra det greske sammensatte ordet Antarktiké (Aνταρκτική), som betyr «omvendt av Arktis». Navnet Antarktis benyttes på norsk også noe ukorrekt om kontinentet Antarktika, og vice versa.

Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt.

Definisjonen for grensen til Antarktis er uklar. Noen benytter den antarktiske konvergens, et skille mellom kaldt havvann i sør og varmt havvann i nord, som naturlig grense. Denne grensen svinger mellom 50° og 60° sørlig breddegrad. Antarktistraktaten gjelder opp til 60° sørlig bredde. Den sørlige polarsirkel benyttes også som en grense.

Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959 av tolv land; idag har 45 land undertegnet traktaten. Traktaten forbyr militære aktiviteter og gruvedrift, støtter vitenskapelig forskning, og beskytter Antarktis' økosone. Pågående undersøkelser blir foretatt av mer enn 4000 vitenskapsmenn fra mange nasjoner og med forskjellige forskningsinteresser.

Navnet Antarktis er en romanisert versjon av det greske sammensatte ordet Αntarktiké (Aνταρκτική), betyr «motsatt av Arktis». Antarktikas toppnivådomene er .aq.

Geografi

Utdypende artikkel: Antarktis' geografi

Antarktika uten isdekket. Det er ikke tatt hensyn til havstigningen som ville følge av at all isen smeltet, eller at landmassen gradvis ville stige etter at isen var forsvunnet.

Antarktis omfatter kontinentet Antarktika, som har et areal på 14,4 millioner km². Det er plassert på den sørlige halvkulen, nesten helt sør for den sørlige polarsirkelen, og er omkranset av Sørishavet. Omtrent 98 % av Antarktika er dekket av is, med en gjennomsnittlig tykkelse på minst 1,6 kilometer.

Geologi

Utdypende artikkel: Antarktikas geologi

Antarktika består av prekambriske bergarter som er rester etter superkontinentet Gondwana. I vest er grunnfjellet dekket av omdannede mesozoiske sedimenter og intrudert av vulkansk materiale. Havbunnen omkring kontinentet består av basalt som er dannet som følge av havbunnsspredning.

Dyre- og planteliv

Utdypende artikkel: Antarktis' natur

Med unntak av sjøfuglene som hekker langs kysten eller i nunatak-området, finnes det ingen virveldyr på kontinentet.

Av større dyr finnes:

• pingviner
• seler
• tannhval og bardehval

Av smådyr og planter finnes:

• krill – krill er mange hvalarters primærføde.
• alger – for eksempel på undersiden av havisen – mange smådyr (for eksempel lyskreps) gresser alger herfra.
• tang
• dyphavsreker

Den antarktiske mikrofaunaen består av protozoer, nematoder, hjuldyr og bjørnedyr, og leddyr som midd, colemboler og lopper.

Dyreplanktonet ble dominert av krepsdyr som copepodar, amfipodar og euphasia-arter som krill. Krill er en nøkkelkomponent i det antarktiske marine økosystemet – særlig viktig er arten Antarktisk krill (Euphausia superba) som er hovednæringskilden for flere arter høyere i økosystemet. Andre viktige byttedyr er pilormer (Chaetognata), maneter (Scyphozoa, Siphonophorida), ribbe-maneter (Ctenophora), snigler og salper (Thaliacea). Bunnfaunaen består i hovedsak av svamper (Porifera) og mosdyr (Bryozoa).

Sørishavet er rikt på blekksprut som er en viktig del av dietten for mange av de større pattedyrartene og sjøfuglene. Videre er det registrert om lag 200 fiskearter sør for den antarktiske konvergensen, 80-100 av disse er bunnfisk. Mange av artene er særegne for Antarktis. 75% av artene er medlemmer i fem familier som hører til i ordenen Notothenidae, men det finnes også skater (Batoidei), ålebrosmer (Zoarchidae) og ringbuk (Liparidae).

Vegetasjonen i Antarktis består av alger, lav og mose. Rundt 300 algearter er observert, ca. 20 av disse lever på eller i is og snø. Det er registrert 200 lavarter, 85 mosearter og 25 levermosearter. To arter av blomstrende planter (Deschampsia antarctica og Colobanthus quitensis) er registrert i de nordligste områdene.

100 alge-arter (inkludert de som lever i/på havisen) utgjør hoveddelen av planteplanktonet i Sørishavet. Sammen med algene er flagellatene en viktig del av næringsgrunnlaget i det marine økosystemet.

Polarforskning

Forskningsstasjon.

Krav på landområder i Antarktis

Norsk Polarinstitutt drifter den helårsbemannede forskningsstasjonen Troll sammen med andre institutter, blant annet Norsk institutt for luftforskning (NILU), samt den ornitologiske feltstasjonen Tor i Antarktis. Totalt har om lag 30 land tilsammen rundt 60 forskningsstasjoner i Antarktis.

Viktige forskningsområder

• Miljøovervåkning
• Klima i dag og forhistorisk
• Biologi
• Zoologi
• Glasiologi

Territorialkrav i Antarktis

Territorialkrav i Antarktis er underlagt Antarktistraktaten, som skal sikre at kontinentet ikke bli brukt til finansiell eller militær vinning for adminstrerende land. Norge har siden 1939 gjort krav på området Dronning Maud Land på 2,8 mill km².

Argentinerne, britene og chilenernes krav overlapper, og har ført til uoverensstemmelser. Australia har det største antarktiske territorialkravet.

Australia, Frankrike, New Zealand, Norge og Storbritannia har gjensidig anerkjent hverandres krav.

Offisielle territorielle krav

Det er i dag fortsatt uenighet over det territoriale området på Antarktis. Listen nedenfor viser en oversikt over hvilke land som har fremmet territoriale krav over Antarktisk. USA og Sovjetunionen protesterte imidlertid på kravene, noe som medførte Antarktistraktaten av 1959. Traktaten verken godkjenner eller forkaster de territoriale kravene, men legger dem på is så lenge traktaten er i kraft. Istedet legger avtalen til at partene skal sammen vedta anbefalinger som landene skal forplikte seg til å følge i sin aktivitet i området. Dermed kan det hevdes at Antarktis er herreløst, men dette synet varierer avhengig av statenes syn.

Territorium		Krevd av	Dato	Krevde grenser
	Adelie Land	Frankrike	1924		142°2
	(Distrikt i De sørlige franske og antarktiske territorier)				136°11
	Antártica	Chile	1904		53°W
	(Kommune i Provincia de Antártica Chilena)				90°W
	Argentinsk Antarktis	Argentina	1942		25°W
	(Department i provinsen Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur)				74°W
	Australian Antarctic Territory	Australia	1933		160°E	136°11
	(Kravområde for Australia)				142°2	44°38
	British Antarctic Territory	Storbritannia	1908		20°W
	(Oversjøisk territorium for Storbritannia)				80°W
	Dronning Maud Land	Norge	1939		44°38
	(Norsk biland)				20°W
	Peter I Øy	Norge	1929		68°50′S 90°35′V
	(Norsk biland)
	Ross Dependency	New Zealand	1924		150°W
	(Kravområde for New Zealand)				160°E

Uoffisielle krav

Territorium		Krevd av	Dato	Krevde grenser
	Brasiliansk Antarktika	Brasil	1986		28°W
	(innteresseområde for Brasil)				53°W

Historiske krav

Territorium		Krevd av	Dato	Krevde grenser
	Neuschwabenland	Det tredje riket	1939		20°E
	(Tidligere krevd område av det tredje riket)		1945		10°W

Eksterne lenker

• Miljøstatus i Norge: Antarktis
• Isfjellgallerier
• Planetary Visions: The Geography of the Poles Se 2D- og 3D-videofilmer.
• L.L. Ivanov et al, Topographic map of Livingston Island and Greenwich Island