Christmasøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omhandler Christmasøya i Det indiske hav, for Christmasøya i Stillehavet se Kiritimati.
Christmasøya
Christmas Island
Kart over Christmasøya
Kart over Christmasøya
Geografi
Plassering Indiske hav. 2360 km nord-vest for Perth i Australia og 500 km sør for Jakarta i Indonesia
Areal 135 km² km²
Administrasjon
Australia
Australia
Største by Flying Fish Cove
Demografi
Befolkning 1493 (per 2006)
Befolkningstetthet 11,06 pr km²
Plassering

Christmasøya ligger i det Indiske hav og er et ikke-selvstyrende territorium som tilhører Australia. Øya ligger 2 360 km nord-vest for Perth i Australia og 500 km sør for Jakarta i Indonesia. Over 2/3 av øya er i dag nasjonalpark. Øya er 135 km² stor. Den hadde 1493 innbyggere i 2006.

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya ble oppdaget 25. desember 1643 og fikk sitt navn etter oppdagelsesdagen. Øya ble annektert og befolket av Storbritannia i 1888. Fosfatgruvedrift fra 1890-årene. Storbritannia overførte suvereniteten over øya til Australia i 1958.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 1643 – Øya ble oppdaget 25. desember, og fikk sitt navn etter oppdagelsesdagen
  • 1888 – Annektert av Storbritannia 6. juni
  • 1889 – Tiårs utleiekontrakt av hele øya til familien Clunies-Ross
  • 1899 – Utleid til British Phosphate Company, som anlegger fosfatgruvedrift.
  • 1900 – Øya administreres fra den britiske kolonien Singapore
  • 1942Japansk okkupasjon fra 31. mars 1942 til august 1945
  • 1945 – Øya under britisk militær kontroll frem til 1946
  • 1958 – Øya overføres fra Singapore (som har blitt selvstendig) til å bli en britisk kronkoloni (1. januar)
  • 1958 – Øya blir et autralsk territorium fra 1. oktober
  • 1994 – Forslag om selvstendighet blir avvist
  • 1995 – Del av Australian Indian Ocean Territories, sammen med Kokosøyene

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Christmasøya var ubebodd til sent på attenhundretallet. Av den grunn er øya gjenstand for en enestående vitenskapelig interesse, idet det fins en rekke arter som har utviklet seg upåvirket av mennesker. To tredeler av øya er lagt ut som nasjonalpark under oppsyn av det australske miljødepartementet.[1]

To endemiske rottearter, Rattus macleari og Rattus nativitatis, er blitt utryddet etter at bosetningen startet ved at de ble smittet av innførte svarte rotter. Videre er flaggermusarten Pipistrellus murrayi gått dramatisk tilbake i antall, og fryktes faktisk å være utdødd. Spissmusa Crocidura fuligonosa trichura, ble lenge antatt å ha lidd samme skjebne før den ble gjenopdaget på 1990-tallet. Mens dyrelivet på Christmasøya før i tiden var truet av en intensiv fosfatutvinning er den største faren nå for tiden den lille gule mauren (Anoplolepis gracilipes) – kjent som crazy ant – som er kommet med last fra Afrika. Den viser en forkjærlighet for visse saftsugende insekter på trærne, og har på det nærmeste utryddet deres naturlige fiender.

De mest iøynefallende trekkene i faunaen på Christmasøya er sjøfuglkoloniene og et utall krabbearter, som dels lever i tidevannssonen, dels er fullstendig landbaserte. Av de 20 krabbeartene (hvorav 13 rene landkrabber, som bare oppholder seg i havet som larver) er den mest spektakulære Christmasrødkrabba (Gecarcoidea natalis). Hvert år ved starten av regntiden i november (alt etter månefase) strømmer millioner (anslagsvis 100 millioner[2]) av krabber fra skogen ut til havet for å gyte. Hvert år blir imidlertid også millioner av disse krabbene drept av de nevnte gule Anoplolepis-maurene. En annen velkjent art er den store kokoskrabba.

De store sjøfuglkoloniene har gitt opphav til guanoen, som er fosfatrik og har vært gjenstand for en utstrakt økonomisk utnytting, noe som lenge var en trussel for faunaen på øya. I disse koloniene fins åtte hekkende arter. I størst antall finner en rødfotsule (Sula sula) og brunsule (Sula leucogaster). Derimot regnes de endemiske artene christmasfregattfugl (Fregata andrewsi) og christmassule (Sula abbotti) som truet. En tredje endemisk art er hvithaletropikfugl (Phaethon lepturus), som i stilisert utgave pryder territoriets flagg. christmasfalkugle (Ninox natalis), raggkeiserdue (Ducula whartoni), christmasbrillefugl (Zosterops natalis), øytrost (Turdus poliocephalus) og hvithaletropikfugl (Phaethon lepturus) er alle endemiske på denne øya. Sistnevnte pryder i stilisert utgave territoriets flagg. Av de ti landbaserte standfuglene er sju endemiske arter eller underarter. Blant de endemiske landfuglene finner vi christmasfalkugle (Ninox natalis), raggkeiserdue (Ducula whartoni), christmasbrillefugl (Zosterops natalis) og øytrost (Turdus poliocephalus).

Den tette regnskogen har utviklet seg i det dype jordsmonnet på platået. Den er dominert av 25 ulike treslag. Bregner, orkideer og slyngplanter vokser på greinene i det fuktige klimaet som dannes under løvtaket. Av Christmasøyas 135 plantearter, er det 16 som bare finnes på denne øya. Fosfatutvinning og annen virksomhet har vært en trussel mot det opprinnelige skogsmiljøet, men flere steder på øya er det gjort forsøk på å gjenetablere urskogen, ved en langsom utplanting i flere perioder. Først plantes noen planter, som ikke krever mye jord eller skygge, senere gir de skygge for mindre hardføre trær.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Parks Australia
  2. ^ Geoscience Australia on Christmas Island

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]