Helligdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En helligdag er en dag som man tradisjonelt sett skal holdes hellig, ved å gå i gudstjeneste og ikke arbeide. Helligdagene varierer fra land til land, men deles gjerne i to grupper: Faste og bevegelige helligdager. De faste helligdagene opptrer på samme dato hvert år, mens bevegelige helligdager, som ofte knyttes opp til påske, varierer fra år til år.

Helligdager i middelalderen[rediger | rediger kilde]

På grunn av de mange helgenfestene regner man med at hver fjerde dag var helligdag i middelalderen. Etter reformasjonen bidro avskaffelsen av mange av disse helligdagene til merkbart større effektivitet. Da de ble innført under kristningen av Norge, skapte de slike problemer som man kunne forvente i et jordbrukssamfunn langt mot nord, med vanskelige klimaforhold. Norske bønder fikk derfor utstedt et dispensasjonsbrev fra kardinal Vilhelm av Sabina, etter at han hadde tilbrakt sommeren 1247Vestlandet. Han anførte at det hadde regnet hele sommeren mens han var der, minus tre dager med tørt vær, «dog ikke sammenhengende». Kardinal Vilhelm presiserte derfor at norske bønder stod fritt til å berge høyet på helligdager, eller dra på fiske hvis silden plutselig dukket opp på en helligdag.[1]

Helligdagsreformen av 1770[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Festdagsreduksjonen

26.oktober 1770 ble antallet offentlige helligdager kraftig redusert i tvillingrikene Danmark-Norge. Hele ti helligdager ble avskaffet eller flyttet til den nærmeste søndagen:

Reformen var et resultat av opplysningstiden. Man ønsket å fjerne de siste restene av katolisismen, og mente å øke respekten for helligdagene når det ikke var slik overflod av dem. Dessuten kostet helligdagene staten store summer i tapt produksjon. Ikke minst var de allerede avskaffet av andre protestantiske land: «Skiønt deres Anordning kan have havt et gudeligt Øiemerke, ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning.» [2]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sverre Bagge: Mennesket i middelalderens Norge (s. 97-8), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, ISBN 82-03-23282-5
  2. ^ Frode Korslund: «Utdatert pinsedag», Dagens Næringsliv 11.juni 2011

Se også[rediger | rediger kilde]