Søralpene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snø lyser opp Søralpene på dette satellittfotoet av Sørøya. (Foto: NASA).

Søralpene (engelsk: Southern Alps) er ei fjellkjede som går langsetter vestsida på SørøyaNew Zealand. Den er et naturlig skille langs hele Sørøya. Navnet «Søralpene» gjelder i de fleste sammenhenger hele fjellkjeden, selv om separate navn har vært brukt på mange av de mindre fjellkjedene som utgjør Søralpene.

Aoraki/Mount Cook er det høyeste punktet, 3 754 m.o.h. Det er 16 andre topper i fjellkjeden som når opp over 3 000 meter i høyde. En stor del av fjelkjeden er verna som del av ulike nasjonalparker, de mest kjende er Westland nasjonalpark, Mount Aspiring nasjonalpark og Aoraki/Mount Cook nasjonalpark. I følge en undersøkelse sent i 1970-årene fantest det over 3000 isbreer større enn et hektar i Søralpene[1], den største av disse – Tasmanbreen – er 29 km lang.[2]

Søralpene ble navngitt av kaptein James Cook den 23. mars 1770, han skrev om den «enorme høyden» på fjellene.[3] De hadde tidligere blitt omtalt av Abel Tasman i 1642, og hans omtale har ofte blitt oversatt til «land som er løftet høyt opp».[4]

Søralpene ligger på grensen til en geologisk jordskorpeplate, en del av «ildringen i Stillehavet», med Stillehavsplaten i sørøst, som skyver seg vestover og kolliderer med den nordgåande Indo-Australske platen i nordvest.[5] Gjennom de siste 45 millioner år har sammenstøten skjøvet en 20 km tykk steinmengde fra Stillehavsplata og dannet alpene, men mye av dette er erodert bort. Oppløftingen har foregått raskest de siste fem millioner årene, fjellene blir fremdeles hevet gjennom tektonisk trykk, og fører til jordskjelv langs forkastingssonen Alpine Fault. På tross av den betydlige landhevingen foregår det meste av bevegelsen langs Alpine Fault horisontalt, ikke vertikalt.[6]

På grunn av at Søralpene ligger på tvers av de vanligste, vestlige vindene, er fjellkjeden ypperlig til seilflyving. Byen Omarama på le-siden av fjellkjeden er internasjonalt kjent for sine gode seilflyforhold. Vindane fra vest danner også et værmønster kjent som Nor'west arch, der fuktig luft blir skyvd over fjellene, og danner en skybue på en ellers blå himmel. Dette værmønsteret er ofte synlig om sommeren over Canterbury og North Otago. 'Nor'wester' er en fønvind på linje med Chinookvinden i Canada, der fjellkjeder som støter mot fuktige vinder tvinger lufta opp, der den blir avkjølt og fuktigheten kondenserer til regn. Dette gir varme og tørre vinder på le-siden av fjellene.

Koordinater: 43°30′S 170°30′Ø

Referanser[rediger | rediger kilde]

Southern Alps from Hamilton Peak.jpg
Panorama over noen av Søralpene om vinteren sett fra toppen av Hamilton Peak i Craigieburn Range.
Utsikt mot Søralpene i South Westland.
  1. ^ Chinn, T. J. (2001). Distribution of the glacial water resources of New Zealand, Journal of Hydrology (New Zealand), 40(2), 139–187
  2. ^ Lambert, M. (ed) (1989) Air New Zealand Almanack Wellington: New Zealand Press Association. p. 165
  3. ^ Reed, A.W. (1975). Place names of New Zealand. Wellington: A.H. & A.W. Reed. s. 384. 
  4. ^ Orsman, H. and Moore, J. (eds) (1988) Heinemann Dictionary of New Zealand Quotations, Heinemann, side 629.
  5. ^ Campbell, Hamish; Hutching, Gerard (2007). In Search of Ancient New Zealand. North Shore og Wellington, New Zealand: Penguin Books, in association with GNS Science. s. 35. ISBN 9780143020882. 
  6. ^ Campbell, Hamish; Hutching, Gerard (2007). In Search of Ancient New Zealand. North Shore og Wellington, New Zealand: Penguin Books, in association with GNS Science. s. 204–205. ISBN 9780143020882.