Konstitusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Annen betydning: Midlertidig ansettelse

En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon. Konstitusjoner for stater er i nyere tid ofte kodifisert i en grunnlov, men ikke alle stater har en slik skreven grunnlov. Et lands konstitusjon kan utgjøres av mange ulike lover, dommer, traktater og sedvanerett. Konstitusjonen inneholder typisk regler om statsmaktene, om hvordan disse går frem for å treffe bindende vedtak (f.eks. lover) og om grenser for hva som kan bestemmes uten at grunnloven først blir endret (i form av bl.a. menneskerettigheter).

Norges konstitusjon finnes først og fremst i grunnloven av 1814 med senere endringer; mer enn 2/3 av paragrafene er endret innholdsmessig minst en gang siden Riksforsamlingen avsluttet sitt arbeid. i tillegg blir det ofte hevdet at noen konstitusjonelle normer følger av rettslig bindende konstitusjonell sedvane. EU bygger på traktater, men disse inneholder trekk som godt kan sammenlignes med slike grunnlover eller konstitusjoner som man finner i nasjonalstatene. Storbritannia er en av få stater som ikke har noen skreven grunnlov, men såkalte constitutional conventions (som ikke anses for å være rettslig bindende) spiller en tilsvarende rolle.

Eksempler på organisasjoner med en form for 'konstitusjon':

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.