Torden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For filmen fra 2020, se Torden (film)

Torden, også tordenskrall eller tordenbrak, er en lyd forårsaket av lyn. Ut ifra avstand og lyntypen kan tordenbraket låte alt fra en skarp piskelyd til en langstrakt buldring. Den plutselige trykk- og temperaturøkningen langs lynkanalen skaper en rask luftutvidelse. Denne luftekspansjonen skaper en sonisk sjokkbølge, som igjen skaper tordenlyden.

Nære tordenbrak

Torden høres oftest over en avstand på omtrent 20-25 kilometer, men noen ganger opp til omtrent 40 km.[1]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Cumulonimbusskyer skaper ofte tordenvær.

Årsaken bak torden ble spekulert i gjennom flere årtusen, med den første nedskrevne teorien tilskrevet den greske filosofen Aristoteles i det fjerde århundre f.Kr. Disse tidlige teoriene spekulerte i at det var forårsaket av skyer som kolliderte i hverandre. Innen midten av 1800-tallet var den utbredte teorien at lynet skapte et vakuum.

I løpet av 1900-tallet utviklet det seg en konsensus at torden må oppstå gjennom en sjokkbølge i luften, grunnet plasmaet i lynkanalens raske varmeutvidelse.[1] Varmen inne i en lynkanal, målt gjennom en spektralanalyse, varierer i dens 50 mikrosekunder-lange levetid, med en skarp temperaturøkning fra 20 000 til 30 000 kelvin, før den gradvis synker til omtrent 10 000 kelvin. Gjennomsnittet er omtrent 20 400 K (20 100 °C; 36 300 °F).[2] Denne varmen skaper en rask utvidelse som treffer den kaldere luften rundt raskere enn lyd vanligvis kan fare. Den etterfølgende sjokkbølgen er i prinsippet lik sjokkbølgen skapt av en eksplosjon, eller et supersonisk smell.[3]

Eksperimenter gjort med simulerte lyn har ført til resultater som stort sett bekrefter denne modellen, selv om det fortsatt er uenighet om de nøyaktige fysiske mekanismene i prosessen.[4][1] Andre årsaker har og blitt lagt frem, og baseres på de elektrodynamiske effektene av den massive strømmen gjennom plasmaet i lynet.[5] Tordensjokkbølgen er tilstrekkelig for å forårsake skader, som indre hematom, til individer i nærheten.[6]

Torden er forårsaket av lyn.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «torden» kommer av tor-, av gudenavnet Tor (som igjen er avledet av germansk *þunra), samt -den - avledet av norrønt dynr («bulder», «drønn»).[7]

Avstandsberegnelse[rediger | rediger kilde]

Et lynglimt og et tordenskrall med et par sekunders mellomrom viser at lyd beveger seg merkbart tregere enn lys. Med å bruke denne fartsforskjellen kan man estimere omtrentlig hvor langt unna et lyn har oppstått, gjennom å ta tiden på intervallet mellom lysglimtet og tordenlyden. Lydens hastighet i tørr luft er omtrent 343 meter i sekundet ved 20 grader celsius.[8] Det brukes derfor ofte en tilnærmelse på omtrent tre sekunder per kilometer for å beregne avstanden.[9]

Torden høres sjeldent på over 20 kilometers avstand.[3]

Lydeksempler[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Rakov, Vladimir A.; Uman, Martin A. (2007). Lightning: Physics and Effects. Cambridge, England: Cambridge University Press. s. 378. ISBN 0-521-03541-4. 
  2. ^ Cooray, Vernon (2003). The lightning flash. London: Institution of Electrical Engineers. s. 163–164. ISBN 0-85296-780-2. 
  3. ^ a b «Thunder». Encyclopædia Britannica. 
  4. ^ MacGorman, Donald R.; Rust, W. David (1998). The Electrical Nature of Stomrs. Oxford University Press. s. 102–104. ISBN 978-0195073379. Besøkt 6. september 2012. 
  5. ^ P Graneau (1989). «The cause of thunder». J. Phys. D: Appl. Phys. 22 (8): 1083–1094. Bibcode:1989JPhD...22.1083G. doi:10.1088/0022-3727/22/8/012. 
  6. ^ Fish, Raymond M (2004). «Thermal and mechanical shock wave injury». I Nabours, Robert E. Electrical injuries: engineering, medical, and legal aspects. Tucson, AZ: Lawyers & Judges Publishing. s. 220. ISBN 1-930056-71-0. 
  7. ^ Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet
  8. ^ Handbook of Chemistry and Physics, 72nd edition, special student edition. Boca Raton: The Chemical Rubber Co. 1991. s. 14.36. ISBN 0-8493-0486-5. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 26. august 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]