Fransk Polynesia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fransk Polynesia er en fransk øygruppe i Stillehavet. Den omfatter et geografisk område på størrelse med Europa, der Tahiti utgjør den største øya. Hovedstaden på øya, og den største byen i øygruppa, er Papeete.

Det var i 2002 245 405 innbyggere i Fransk Polynesia.

[rediger] Historie

Man antar at øyene ble befolket fra Sørøst-Asia for omtrent 3-4000 år siden. Den første europeiske oppdagelsesreisende til å besøke øyene var portugisiske Pedro Fernandes de Queirós i 1607, deretter kom Samuel Wallis (1767), Louis-Antoine de Bougainville (1768) og James Cook (1769).

Historier om pene og lettlivete kvinner i et tropisk paradis fikk forfattere og kunstnere, som Robert Louis Stevenson og Paul Gauguin, til å besøke øyene (Gauguins grav er på Hiva Oa i Marquesasøyene).

Det var på den lille koralløya Raroia i Tuamotuøyene at Thor Heyerdahl og hans mannskap landet med Kon-Tiki etter seilasen fra Sør-Amerika, men den mest berømte historien fra Fransk Polynesia er nok mytteriet på Bounty, som er blitt kjent gjennom en rekke bøker og filmer. Kaptein William Bligh skulle hente brødfrukttrær på Tahiti for å ha dem med til de engelske koloniene i Karibia, for å gi billig mat til slavene på sukkerrørfarmene. Etter at Bounty forlot Tahiti gjorde Fletcher Christian mytteri og satte Bligh og hans trofaste om bord i lettbåten, og seilte tilbake til kvinnene og det glade liv. Av frykt for å bli fanget tok de med seg kvinnene og seilte over havet til de til slutt kom til den ubebodde øya Pitcairn. Der senket mytteristene skuta (roret kan du i dag se på museet i Fiji) og slo seg til på land.

Etter hvert ble øyene ganske hyppig besøkt av hvalfangere og handelsmenn, som ikke nølte med å vise de innfødte sine fantastiske goder, som alkohol og geværer. De brakte også med seg sykdommer som reduserte folketallet på øyene ganske dramatisk, siden øyboerne ikke hadde immunforsvar mot dem. De første misjonærene gjorde også sitt til å ødelegge sydhavskulturen, ved å brenne alt som de mente minte om hedenskap og surre på de innfødte mest mulig klær i varmen.

Øyene ble fransk protektorat i 1843, fransk koloni i 1880 og fransk oversjøisk territorium i 1957. Tilnærmet selvstendig styre fikk øyene i 1996. Frankrike ble beryktet gjennom mangeårige prøvesprengninger av atombomber på atollene Mururoa og Fangataufa i Tuamotuøyene, som de måtte gjøre på den andre siden av kloden selv om de hevdet at det var helt trygt!