Westminster-statutten (1931)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Westminster-statutten av 1931 er en lov («Act of Parliament») vedtatt av det britiske parlamentet (22 & 23 Geo. V c. 4, 11. desember 1931). Den innførte en status som gav likhet i lovgivningen mellom de selvstyrte dominionene i det britiske imperiet og Storbritannia, med noen få unntak. Statutten ble nasjonal lov i hver av de andre samveldelandene etter overføringen av de aktuelle rikenes grunnlov, i den grad den ikke ble erklært umoderne i prosessen.

Statutten er av historisk betydning fordi den markerte den gjeldende lovgivende uavhengigheten til disse landene, enten umiddelbart eller ved ratifisering. Den resterende konstitusjonelle makten hos Westminster-parlamentet har nå, i stor grad, blitt erstattet av ny lovgivning. Den har likevel relevans i dag fordi den legger grunnlaget for fortsatt samarbeid mellom samveldelandene og kronen.