James Cook
James Cook (født 27. oktoberjul./ 7. november 1728greg. i Middlesbrough, England, død 14. februar 1779) var en britisk oppdager og navigatør. Han gjorde tre oppdagelsesreiser i Stillehavet der han kartla mesteparten av Stillehavets kyster. Han dro også rundt Atlanterhavet og det Indiske hav. Han er kjent for kartlegging, oppdagelser og observasjonen av Venuspassasjen, som han gjorde for å hjelpe andre sjøfarere. I 1772 krevde han Australia for den engelske kronen.
Cook begynte i den britiske handelsflåten som tenåring og sluttet seg til Royal Navy i 1755. Han deltok i [[7-årskrigen], og han kartla store deler av inngangen til Saint Lawrence River under beleiringen av Quebec Dette bidro til at Cook fikk oppmerksomheten til Admiralty og Royal Society. Denne innkallingen kom på et viktig øyeblikk i både Cooks karriere og hvilken retning den britiske utforskningen skulle ta. Dette førte til at han ble sjef over HM Bark Endeavour i 1766.
James Cock ble drept på Hawaii i en kamp med Lokale innbyggere under sin tredje reise i stillehavet i 1779. Han etterlot seg en arv av vitenskapelig og geografisk kunnskap som påvirket hans etterfølgere langt ut i det 20. århundre.
Innhold |
Før oppdagelsesreisene [rediger]
James Cook var ikke født inn i en rik familie, men takket være arbeidsgiveren til faren fikk Cook allikevel seg en utdannelse. Da han var atten, dro den unge Cook ut på sjøen for første gang, som en dekksgutt i et lokalt handelskompani, eid av de vennlige Walker-brødrene. Allerede i en alder av tjuetre ble Cook tilbudt sitt eget skip, men han takket nei; syvårskrigen var rett rundt hjørnet, og selv om det ikke var helt risikofritt å starte på nytt i marine-hierarkiet, tok Cook sjansen og forlot handelskompaniet.
Cook gjorde det bra i marinen, allerede etter én måned ombord på «The Eagle» ble han forfremmet, etter et halvt år til ble han forfremmet igjen, og etter to år totalt i marinen ble han gitt kommandoen over sitt eget skip. Årsakene til hans raske forfremmelser var ikke bare det faktum at den unge kapteinen hadde studert hardt mens han arbeidet i handelskompaniet, men også det faktum at marinen hadde et stort behov for skikkelige sjømenn som visste hva de gjorde. Tidligere ville familiekontakter og navn hatt mer å si. «Pembroke», skipet som Cook ble gitt kommando over ble beordret til å støtte hæren i dets planlagte angrep på Quebec. Oppgaven hans her ble å kartlegge St. Lawrence-elva, noe han var så dyktig til at han snart ble kjent i marinen. Cook selv nevner aldri dette ryktet sitt i dagbøkene og skryter ikke, men det er klart at uten Cooks ekspertise ville general Wolfies angrep på Abrahamsslettene vært vanskelig å gjennomføre.
Med sitt nå gode rykte var ikke krigens slutt et så stort problem for Cook som resten av folkene i marinen. Lønnen han hadde fått av marinen, rundt tre tusen pund på den tiden (over 10 ganger så mye i dagens valuta), ga han muligheten til å gifte seg med Elizabet Batts. Cook brukte årene mellom 1763 og 1767 på å kartlegge Nord-Amerika og de Britiske koloniene avbrutt bare av små pauser hjemme i England der han gikk over det han hadde samlet av informasjon.
Den første reisen [rediger]
Takket være sitt gode rykte hos overklassen var Cook den som ble hyret til å observere Venus' passering av solskiven (Venuspassasjen) den 3. juni 1769 fra Tahiti. Han seilte fra Plymouth i England 26. august 1768, rundet og forlot Kapp Horn den 20. januar, og kom til Tahiti den 13. april 1769, i god tid til å sette opp utstyret og bli kjent med lokalbefolkningen, noe Cook prøvde overalt der han landet og som han skriver om i dagbøkene sine. Observasjonene stemte ikke godt nok overens med observasjoner gjort på andre steder i verden, men turen var ikke bortkastet; Cook fortsatte vestover i håp om å finne det mytiske kontinetet Terra Australis, en landmasse i sør som visstnok skulle «balansere verden» da det var mye mer landmasse nord for ekvator enn i sør.
Terra Australis kan forveksles med Antarktis, men skulle i følge visse lærde på denne tida være mye større, Cook hadde fått i oppgave å finne dette landet. Takket være hjelp fra Tupaia, en innfødt med god kjennskap til stillehavet, dro Cook til New Zealand, en øygruppe tidligere oppdaget av Abel Tasman.
Han returnerte til Plymouth den 13. juli 1771.
Den andre reisen [rediger]
██ første reise
██ andre reise
██ tredje reise
Under sin andre ekspedisjon (1772 – 1776) var han den første som passerte den sydlige polarsirkel og oppdaget Syd-Georgia og Syd-Sandwichøyene. Dette var andre gangen noen seilte verden rundt østover. Cook Island i Syd-Sandwichøyene ble senere oppkalt etter ham.
Den tredje reisen [rediger]
På sin tredje reise oppdaget Cook øya Hawaii. Reisen ble foretatt med skipet HMS «Resolution» (1776 – 1780). På denne reisen utforsket han også vestkysten av Nord-Amerika, der han lette etter Nordvestpassasjen. Tilbake på Hawaii ble han slått i hjel under en strid med øyas innbyggere.
Priser og utmerkelser (utvalg) [rediger]
Se også [rediger]
- Cooks' Cottage, James Cooks forelderes hjem som ble flyttet fra Yorkshire til Melbourne i 1934.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: James Cook – bilder, video eller lyd |
