Hopp til innhold

Hordaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Hordaland» har flere betydninger.
Hordaland
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterBergen
Grunnlagt1919
Avviklet31. des. 2019
Areal15 436,68 km²
Befolkning524 495 (2019[1])
Kart
Hordaland
60°15′N 6°00′Ø
Hordaland på Commons

Hordaland er en valgkrets til stortingsvalg og var et fylke på Vestlandet i Norge, som grenset til Rogaland i sør, Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst og Nordsjøen i vest.

Hordaland ble 1. januar 2020 slått sammen med Sogn og Fjordane fylke til nye Vestland Fylke, under norgeshistoriens hittil største bølge av sammenslåing av fylker og kommuner.

Hordaland var landets tredje største fylke i folketall, og landets niende største i areal. 71 % av arealet i tidligere Hordaland fylke er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet.

Historisk var fylket inndelt i fjerdingene Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Vossavelde. Disse består fortsatt som inndelinger i dag, med unntak av at regionen Midthordland har kommet til (tidligere deler av Nordhordland og Sunnhordland). Storbyregionen Bergen og omland omfatter både Midthordland og Nordhordland.

Bergen var administrasjonsbyen i fylket, og 54 % av hordalendingene bor i Bergen kommune. Bergen var et eget amt / fylke fra 1831 til 1972 (se Bergen amt), og har i dag status som fylkessenter i nye Vestland Fylke.

De viktige regionsentrene i tidligere Hordaland fylke er Odda i Hardanger og Leirvik i Sunnhordland, Vossevangen på Voss og Knarvik i Nordhordland. I området rundt Bergen for øvrig er Arna, Askøy, Osøyro og Straume de største tettstedene, av disse ligger Arna i Bergen kommune. Husnes i Sunnhordland og Norheimsund i Hardanger har også regionsenterstatus.

Nærøydalen sett fra Stalheim. Jordalsnuten ligger i Sogn og Fjordane, Stalheim og gården rett nedenfor ligger i Hordaland.

Hordalands natur er variert og storslått, med mange små og store øyer og innsjøer, breer, fjorder, fosser, fjell og vidder, og et rikt kulturlandskap med øysamfunn og fiskevær, frodige jordbruksbygder, industristeder og en rekke kulturminner.

Av kjente steder i fylket utenom Bergen kan nevnes naturlandskapene Hardangerfjorden og Hardangervidda, isbreene Hardangerjøkulen og Folgefonna, fossefallene Langfossen, Låtefossen, Steinsdalsfossen og Vøringsfossen, vestlandske klyngetun som Agatunet og Havretunet, kulturminner som Baroniet Rosendal, Halsnøy kloster, Lysøen, Lyse kloster og Røldal stavkirke, fruktbygder som Lofthus og Ulvik, fiskevær som Espevær og Fedje, vintersportsstedene Kvamskogen, Røldal og Voss, industristedene Ålvik, Odda, Tyssedal, Husnes, Stord, Kollsnes, Ågotnes, Hanøytangen, Mongstad, Vaksdal og Dale, de spektakulære veianleggene Stalheimskleivi, Tokagjelet og Måbødalen, og bygden Telavåg som ble utslettet av den tyske okkupasjonsmakten under krigen.

To steder i Hordaland er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Hansabryggen / Bryggen i Bergen ble innskrevet som kulturarvsted i 1979. Og i 2005 ble Nærøyfjorden, en fjordarm av Sognefjorden, skrevet inn som del av naturarvstedet Vestnorsk fjordlandskap - sammen med Geirangerfjorden. Nærøyfjordområdet omfatter areal i Voss kommune, med områdene knyttet til Grånosmyrane naturreservat, Stalheimskleivi med Sivlefossen og Sivlesnipa, Øvsthusdalen med fangstanlegg ved Halsavatnet og Gravhalsen, og Fyresdalen med Grindafletvatni og Grindaflethytta.

I Hordaland finner man tre nasjonalparker: Hardangervidda nasjonalpark (vernet 1981), Folgefonna nasjonalpark (2005) og Hallingskarvet nasjonalpark (2006).

Den 2. februar 2017 vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane en sammenslåing med Hordaland med 19 mot 12 stemmer.[2][3] Den 3. februar 2017 vedtok fylkestinget i Hordaland det samme med 41 mot 4 stemmer.[4] Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget en sammenslåing av de to fylkene fra og med 1. januar 2020.[5] Navnet på det nye fylket, Vestland, ble vedtatt av Stortinget i 2018.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Vøringsfossen i Eidfjord
Sundal i Mauranger ligger vakkert til ved Hardangerfjorden.
Trolltunga i Odda.

Hordaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Hordaland og Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi de to fylkene har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Hardangerfjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 179 km lengde og 800 meter dyp. Nordmannslågen er Hordalands største innsjø, og dekker 11 km². Med sine 1 863 meter over havet er Hardangerjøkulen fylkets høyeste fjell. Osterøy er den største øy med sine 328 km², mens Fedje med sine 9 km² er fylkets minste kommune. Modalen har færrest innbyggere, med kun 378, mens Bergen er Hordalands største by og mest folkerike kommune med sine 277 391 innbyggere (2016). I areal er derimot Voss størst, 1 805 km².

Vi kan dele opp Hordaland i flere geografiske områder;

Sunnhordland

Moster gamle kirke på Bømlo.

Helt sør i Hordaland ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet på grensen til Rogaland. Her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør.

Hardanger

Fruktdyrking i Hardanger.
En fjellgård i Ullensvang.

Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området, og Ullensvang er fortsatt den største fruktkommunen i landet. Den eneste byen i Hardanger er Odda.

Voss

Vangsvatnet på Voss.

Voss er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt, og er med sine 1 805 kvadratkilometer den største kommunen i Hordaland fylke. Voss Fjellheisar er et populært skiheisanlegg, lokalisert rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg. Skimulighetene er store på Voss. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap. Voss er Hordalands største og viktigste jordbrukskommune. Vossevangen har ikke bystatus.

Midthordland

Utsikt over Bjørnafjorden fra Solstrand i Os.

Midthordland er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog, noe som gjør at det bor adskillig færre her enn ved kysten. Den største og viktigste jordsbrukskommunen er forunderlig nok Bergen, med Fusa på andreplass.

Nordhordland

Hindenesfjorden i Lindås.

Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sognefjorden i nord. Dette var en gang et lite distrikt med de såkalte strilene, men har med årene vokst mer inn i Bergen. Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.

Dal, hei og høyfjell mot øst

Fjellandskap i Ulvik.

Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1900 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Nordmannslågen, fylkets største innsjø.

Øyer mot vest Mot vest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Hordalands nest minste kommune i folketall, Fedje med i overkant av 500 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Nordhordland. Hordaland er det eneste fylket i landet der alle kommunene har kystlinje.

Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse

Slåtterøy fyr, Fitjarøyane
Tyssedal kraftstasjon ved den dype, isfrie Sørfjorden

I Hordaland er ni områder med i Riksantikvarens register over kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:

Koordinater

Nordligste punkt: N 61.020678 grader (Modalen kommune)

Østligste punkt: E 7.435445 grader (Eidfjord kommune)

Sørligste punkt: N 59.283097 grader (Sveio kommune)

Vestligste pukt: E 4.375109 grader (Fedje kommune)

Klima

[rediger | rediger kilde]

Hordaland har slik som de andre fylkene på Vestlandet, et mildt klima med mye nedbør. Det er følgende værrekorder i Hordaland.

  • Kaldest: -39,6 °C (Finse, 1982)
  • Varmest: 34,0 °C (Voss, 1889)
  • Største døgnnedbør: 229,6 mm (Indre Matre, 1940)
  • Største månedsnebør: 1150 mm (Masfjorden, 1989)
  • Minste månedsnebør: 0 mm (Tyssedal, 1986)

Historie

[rediger | rediger kilde]

Hordaland er tidlig omtalt i litteratur. Julius Cæsar nevner i De bello gallico fra 52 f.Kr. tyve germanske stammer, deriblant «haruder», trolig «horder», folk fra Hordaland.[6] På 500-tallet ramser Jordanes opp samtidens nordiske «riker», deriblant Rogaland og Hordaland.[7] Rundt 787 forteller en angelsaksisk krønike at det kom «norðmanna of Hereða lande» - trolig «fra Hordaland». Da kongens ombudsmann kom for å føre dem til sin herre, hogg de ham ned.[8]

Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordafylke (norrønt Hǫrðafylki) et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet. Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 like ved kongsgården Alrekstad som han regjerte landet fra. Byen ble etterhvert hovedstaden for hele Norgesveldet frem til år 1314, og ble fra ca. 1350 tilknyttet Hansaforbundet frem til ca. år 1750.

Gulatinget ved Eivindvik i Gulen, som da var en del av Hordafylke, ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge i år 900, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av Alltinget på Island, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter hvert kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til.[9] Gulatinget ble flyttet fra Gulen til Bergen i år 1300.

I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen, og Hordaland ble en del av Bergenhus len som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn.

I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter, Hordaland inngikk i Bergen stiftamt (opprettet i 1669), som fra da av omfattet dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (Nordland og Troms).

I 1681 opprettes Bergenhus amt som et eget underamt i Bergen stiftamt, og Hordaland blir da en del av dette.

I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen.

I 1689 ble Sunnmøre overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt.

I 1763 ble resterende Bergenhus amt delt i Søndre Bergenhus amt og Nordre Bergenhus amt. Søndre Bergenhus amt tilsvarte da det opprinnelige Hordaland, mens Nordre Bergenhus amt tilsvarte de to opprinnelige fylkene Sygnafylke og Firdafylke fra Gulatingsloven.

I 1773 ble de deler av dagens Gulen kommune som ligger sør for Dingeneset overført til Nordre Bergenhus amt, et område som omfattet den tidligere tingplassen for Gulatinget inntil dette etter 400 år ble flyttet til Bergen. Området var til da en del av Nordhordland.

I 1789 ble Troms overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt.

I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.[10]

I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. Gyldenpris ble avstått fra Laksevåg til Bergen i 1921, og Fyllingsdalen ble avstått fra Fana til Bergen i 1955.

I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke.

I 1972 ble kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane innlemmet i Bergen, og byen ble samtidig en del av Hordaland fylke.

I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune.

Hordaland har således gjennom historiens gang gjennomgått en rekke administrative endringer, men det som ble regnet som Hordaland fylke var nå tilnærmet identisk med utgangspunktet, om man bortser fra tapet av Gulen og Ølen.

[rediger | rediger kilde]
Hordalands flagg
Slik forklarer den kjente svenske filologen Adolf Noreen (1854-1925) opprinnelsen til folkenavnet Horder.

Navnet «Hordaland» kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet, og Hordaland betyr likeledes «hordenes land». Se også Hardsyssel i Jylland. Symbolet i Hordalands fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over i gull på rød bakgrunn, basert på et segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim i Tysnes kommune.

Les mer om disse her: Fylkesfugl, fylkesblomst og fylkesstein

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Alder og kjønn

[rediger | rediger kilde]

Andelen barn i alderen 0-17 år er 22,2 % i Hordaland og 21,6 % nasjonalt. Av disse er 51,1 % gutter (51,3 % nasjonalt). Andelen voksne i alderen 18-66 år i Hordaland er 64,1 %, identisk med landsgjennomsnittet. Av disse er 51,8 % menn (51,2 % nasjonalt). Andelen eldre over 67 år i Hordaland er 13,6 % (14,3 % nasjonalt). Av disse er 44,7 % menn (44,9 % nasjonalt). Totalt er andelen menn 50,6 % i Hordaland og 50,3 % i Norge totalt.[11]

Befolkningsutvikling

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutvikling 1769-2001:
  Vekst over landsgjennomsnittet
  Vekst under landsgjennomsnittet
Folketallet har økt i hele fylket, men få kommuner har økt mer enn landsgjennomsnittet, selv om fylket totalt sett har vokst raskere enn gjennomsnittet.
Befolkningsutvikling 2001-2009:
  Vekst over landsgjennomsnittet
  Vekst under landsgjennomsnittet
  Nedgang i folketallet
Hordaland vokser fortsatt raskere enn landsgjennomsnittet, men mange kommuner opplever nå nedgang i folketallet.

Bergen var et eget fylke frem til 1972, men det som i dag er Hordaland var Norges mest folkerike fylke frem til slutten av 1890-årene da Oslo fikk flest innbyggere. Akershus passerte Hordaland i 1987. Siden har Hordaland vært landets tredje mest folkerike fylke.

Hordaland har 9,9 % av Norges befolkning og 37,9 % av befolkningen på Vestlandet per 1. januar 2015. Bergen kommune har alene 53,8 % av innbyggerne i fylket, Nordhordland har 8,9 % og Midthordland 18,4 %. Regionen Bergen og omland har dermed hele 81,1 % av innbyggerne, Sunnhordland har 11,6 %, Hardanger 4,5 % og Voss 2,8 %.[12] Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Hordaland med 4,2 %, mens folketallet i Norge samlet økte med 3,6 % i samme periode.

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hordaland i perioden 1769-2001[13] og prognose for anslått folketall i 2040.[14]

Distrikter 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Nordhordland 10 337 11 808 19 935 28 432 31 979 39 369 61 424
Bergen 18 827 24 136 37 015 94 485 162 381 232 989 331 571
Midthordland 8 561 10 338 17 072 24 123 37 702 73 040 137 490
Sunnhordland 11 845 14 861 27 697 29 594 36 984 54 629 72 705
Hardanger 8 570 10 030 16 062 17 653 26 706 23 984 25 511
Voss 5 617 6 743 9 127 11 484 12 412 13 755 16 268
Hordaland 63 757 77 916 126 908 205 771 308 164 437 766 644 969

Befolkningsgrupper og dialekter i Hordaland (se også: Dialekter i Hordaland):

  • Folk fra Bergen kalles bergensere og snakker bergensk.
  • Folk fra Nordhordland og Midthordland kalles striler og snakker nordhordlandsmål (strilemål).
  • Folk fra Sunnhordland kalles sunnhordlendinger og snakker sunnhordlandsmål.
  • Folk fra Hardanger kalles hardinger (uttales haringer) og snakker hardangermål.
  • Folk fra Voss kalles vossinger og snakker vossemål.

Flyttinger

[rediger | rediger kilde]

Hordaland har den største innenlandske innvandringen fra Rogaland og Rogaland har igjen den største innenlandske innvandringen fra Hordaland. Av dem som flytter fra Sogn og Fjordane er det flest som flytter til Hordaland, og av dem som flytter til Sogn og Fjordane kommer det flest fra Hordaland.

Tabell: Antall innflyttere til Hordaland fra andre fylker i Norge i 2013.[15]

 Rogaland 1 906
 Oslo 1 195
 Sogn og Fjordane 1 081
 Møre og Romsdal 675
 Akershus 638
 Sør-Trøndelag 513
Andre fylker 2 875

Tabell: Antall utflyttere fra Hordaland til andre fylker i Norge i 2013:

 Rogaland 1 923
 Oslo 1 577
 Sogn og Fjordane 718
 Akershus 572
 Møre og Romsdal 518
 Sør-Trøndelag 464
Andre fylker 2 754

Det var også 7 483 flyttinger til Hordaland fra utlandet og 3 169 flyttinger fra Hordaland til utlandet i 2013.

Innvandring

[rediger | rediger kilde]

1. januar 2015 hadde Hordaland 67 423 innbyggere som er innvandrere eller norskfødte av to innvandrerforeldre, det utgjør 13,2 % av folkemengden i fylket. Av disse bor 66,3 % i Bergen kommune. 58 % har bakgrunn fra Europa, Nord-Amerika eller Oseania, 42 % fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Tabellen viser de største gruppenes landbakgrunn (land som er representert med over 1000 personer):[16]

Polens flagg Polen 10 138
Litauens flagg Litauen 4 232
Tysklands flagg Tyskland 2 416
Romanias flagg Romania 1 888
Somalias flagg Somalia 1 833
Thailands flagg Thailand 1 778
Sveriges flagg Sverige 1 726
Iraks flagg Irak 1 663
Storbritannias flagg Storbritannia 1 659
Filippinenes flagg Filippinene 1 620
Latvias flagg Latvia 1 573
Eritreas flagg Eritrea 1 312
Danmarks flagg Danmark 1 288
Chiles flagg Chile 1 136
Russlands flagg Russland 1 125
Vietnams flagg Vietnam 1 006
Andre land 31 030
Sum 67 423

Tettsteder

[rediger | rediger kilde]
Halvparten av Hordalands innbyggere bor i tettstedet Bergen, som er Norges nest største by og en av landets eldste (grunnlagt i 1070). Byen var lenge størst i Norge og i Norden.
Foto: Svein-Magne Tunli

Største tettsteder i Hordaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[17]

Bergen har status som fylkessenter. Arna, Husnes, Kleppestø, Knarvik, Leirvik, Norheimsund, Odda, Osøyro, Straume og Vossevangen har status som regionsentre i fylket.[18] Bergen, Leirvik (Stord) og Odda har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Hordaland.

Kommuner

[rediger | rediger kilde]
Kommuner og distrikter i Hordaland
  Nordhordland
  Midthordland
  Sunnhordland
  Hardanger
  Voss

Hordaland er inndelt i 33 kommuner:

Nummer[19] Kart Navn Adm.senter Folketall[20] Areal[21] Målform[22] Distrikt
1201
Bergen kommune
Bergen kommune
  Bergen Bergen 464,71 Nøytral Midthordland
1211
Etne kommune
Etne kommune
  Etne Etnesjøen 735,27 Nynorsk Sunnhordland
1216
Sveio kommune
Sveio kommune
  Sveio Sveio 246,14 Nynorsk Sunnhordland
1219
Bømlo kommune
Bømlo kommune
  Bømlo Svortland 246,57 Nynorsk Sunnhordland
1221
Stord kommune
Stord kommune
  Stord Leirvik 143,69 Nynorsk Sunnhordland
1222
Fitjar kommune
Fitjar kommune
  Fitjar Fitjar 142,44 Nynorsk Sunnhordland
1223
Tysnes kommune
Tysnes kommune
  Tysnes Våge 255,12 Nynorsk Sunnhordland
1224
Kvinnherad kommune
Kvinnherad kommune
  Kvinnherad Rosendal 1 090,72 Nynorsk Sunnhordland
1227
Jondal kommune
Jondal kommune
  Jondal Jondal 247,07 Nynorsk Hardanger
1228
Odda kommune
Odda kommune
  Odda Odda 1 615,89 Nøytral Hardanger
1231
Ullensvang kommune
Ullensvang kommune
  Ullensvang Kinsarvik 1 398,52 Nynorsk Hardanger
1232
Eidfjord kommune
Eidfjord kommune
  Eidfjord Eidfjord 1 491,47 Nynorsk Hardanger
1233
Ulvik kommune
Ulvik kommune
  Ulvik Ulvik 720,83 Nynorsk Hardanger
1234
Granvin kommune
Granvin kommune
  Granvin Granvin 212,46 Nynorsk Hardanger
1235
Voss kommune
Voss kommune
  Voss Vossevangen 1 805,81 Nynorsk Voss
1238
Kvam kommune
Kvam kommune
  Kvam Norheimsund 616,47 Nynorsk Hardanger
1241
Fusa kommune
Fusa kommune
  Fusa Eikelandsosen 377,83 Nynorsk Midthordland
1242
Samnanger kommune
Samnanger kommune
  Samnanger Tysse 269,07 Nynorsk Midthordland
1243
Os kommune
Os kommune
  Os Osøyro 139,56 Nynorsk Midthordland
1244
Austevoll kommune
Austevoll kommune
  Austevoll Storebø 117,19 Nynorsk Midthordland
1245
Sund kommune
Sund kommune
  Sund Skogsvåg 99,54 Nynorsk Midthordland
1246
Fjell kommune
Fjell kommune
  Fjell Straume 148,12 Nynorsk Midthordland
1247
Askøy kommune
Askøy kommune
  Askøy Kleppestø 101,10 Nøytral Midthordland
1251
Vaksdal kommune
Vaksdal kommune
  Vaksdal Dale 715,34 Nynorsk Nordhordland
1252
Modalen kommune
Modalen kommune
  Modalen Mo 411,99 Nynorsk Nordhordland
1253
Osterøy kommune
Osterøy kommune
  Osterøy Lonevåg 255,12 Nynorsk Nordhordland
1256
Meland kommune
Meland kommune
  Meland Frekhaug 92,58 Nynorsk Nordhordland
1259
Øygarden kommune
Øygarden kommune
  Øygarden Rong 66,75 Nynorsk Midthordland
1260
Radøy kommune
Radøy kommune
  Radøy Manger 111,45 Nynorsk Nordhordland
1263
Lindås kommune
Lindås kommune
  Lindås Knarvik 474,97 Nynorsk Nordhordland
1264
Austrheim kommune
Austrheim kommune
  Austrheim Årås 57,56 Nynorsk Nordhordland
1265
Fedje kommune
Fedje kommune
  Fedje Fedje 9,27 Nynorsk Nordhordland
1266
Masfjorden kommune
Masfjorden kommune
  Masfjorden Masfjordnes 556,07 Nynorsk Nordhordland
12
Hordaland
Hordaland
  Hordaland Bergen 15 436,65 Nynorsk Vestlandet

Kommunereform

[rediger | rediger kilde]
  • 20. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
  • 22. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Lindås, Meland og Radøy å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
  • 22. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fusa og Os å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
  • 22. juni 2016 vedtok kommunestyret i Odda å sende søknad om sammenslåing med Ullensvang. Ullensvangs kommunestyre vedtok det samme 13. juni 2016.
  • Kommunestyrene i Etne (Hordaland) og Vindafjord (Rogaland) ønsker å slå kommunene sammen til en. Folkeavstemning holdes 26. september 2016.
  • Bergen, Stord, Kvam, Granvin, Ulvik og Voss er positive til sammenslåinger, men en eller flere av kommunene de vil slå seg sammen med er negative.
  • De øvrige kommunene i fylket har vedtatt et ønske om å få fortsette som egne kommuner, det gjelder også kommuner i Sogn og Fjordane som hadde intensjonsavtaler om sammenslåing med kommuner i Hordaland (Aurland, Vik, Gulen).
  • I 2010 søkte grendalagene i Eksingedalen og Eidslandet nord i Vaksdal om å få bli overført til Modalen kommune. 67 % av velgerne i Modalen og 78 % av velgerne i de aktuelle delene av Vaksdal stemte for i en folkeavstemning, men søknaden ble ikke innvilget.

Kart

[rediger | rediger kilde]

Administrative inndelinger

[rediger | rediger kilde]

Tidligere fogderier:

  • Nordhordland fogderi: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
  • Søndhordland fogderi: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes, samt Ølen (nå del av Vindafjord i Rogaland).
  • Hardanger og Voss fogderi: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik, Voss.

Regionråd:

Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:

  • Åsane prosti: Arna og Åsane bydeler i Bergen kommune, og Osterøy kommune.
  • Bergen domprosti: Bergenhus, Laksevåg og Årstad bydeler i Bergen kommune.
  • Fana prosti: Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda bydeler i Bergen kommune, og Austevoll og Os kommuner.
  • Hardanger og Voss prosti: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Voss kommuner.
  • Nordhordland prosti: Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy kommuner, samt Gulen og Solund i Sogn og Fjordane.
  • Vesthordland prosti: Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner.
  • Sunnhordland prosti: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes kommuner.

Tingretter, alle under Gulating lagdømme:

Politidistrikter:

  • Vest politidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden + Sogn og Fjordane fylke.
  • Sør-Vest politidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio + Rogaland fylke.

Helsedistrikter, alle under Helseregion Vest:

  • Helse Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Granvin, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
  • Helse Fonna: Bømlo, Etne, Eidfjord, Fitjar, Jondal, Kvinnherad, Odda, Stord, Sveio, Tysnes, Ullensvang.

Veidistrikter, alle under Veiregion Vest:

  • Bergen veidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Masfjorden, Meland, Os, Osterøy, Radøy, Sund, Øygarden.
  • Hardanger og Voss veidistrikt: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Modalen, Odda, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss.
  • Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.

Økonomiske regioner:[23]

  • Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden
  • Voss: Granvin, Ulvik, Voss
  • Odda: Eidfjord, Jondal, Odda, Ullensvang
  • Sunnhordland: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Hordaland har et allsidig næringsliv[24] med et mangfold av bransjer og virksomheter. Med ca. 29 000 personer sysselsatte i industrien (2006)[24] er Hordaland det nest største industrifylket i landet. Bare nabofylket Rogaland kan vise til litt flere ansatte i denne basisnæringen.

De fleste industrivirksomhetene er små eller mellomstore, ofte med lange tradisjoner på eksportmarkedet. Produktene spenner over et stort spekter: fra strikkevarer til fjernstyrte undervannsbåter, fra sardiner til avanserte motorer, fra røkelaks til de største oljeplattformene i verden. Blant industrivirksomhetene er det ledende selskaper innenfor elektronikk og satellittkommunikasjon.

Hordaland har tilgang på store energiresurser, som er utgangspunkt for mange viktige virksomheter i fylket. Hordaland har en stor kraftkrevende industri som produserer ferrolegeringer, aluminium, kalsiumkarbid, sink og ilmenitt.

Viktige industriområder er Bergen, Stord, Odda, Husnes, Ålvik, Øygarden og Mongstad.

Flere større oljeselskaper har kontorer i Bergen, og mange store olje- og gassfelt er administrert herfra. I Sunnhordland, med Stord som tyngdepunkt, er det en rekke virksomheter som bygger og utruster olje- og gassinstallasjoner både til havs og på land. Hordaland Olje og Gass (HOG) er den øverste interesseorganisasjonen for petroleumsvirksomheten i Hordaland.

Skipsverft i Hordaland bygger båter til fiske- og handelsflåte, olje- og gassrelatert virksomhet og transport- og passasjermarkedet. Hordaland har tyngdepunktet i den nasjonale marine aktiviteten innen forskning og næringsutvikling. Noen av hovedaktørene i internasjonal shipping opererer fra Bergen.

Bergen havn har Europas tredje største tonnasje med over 100 millioner tonn per år, og står for over 50 % av cargotransportene i Norge, og er forøvrig en av Europas største anløpshavner for cruiseskip.

Store mengder frukt med høy kvalitet blir høstet fra ca. 500 000 trær hvert år. Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge, og produserer 1/3 av eplene og pærene, og 70 % av kirsebær/ moreller og plommer. Landbruket i Hordaland er kjennetegnet av mange små bruk, og har de i gjennomsnitt minste landbrukseiendommene i Norge. Det er mye husdyrhold i fylket, spesielt storfe og sau. Hordaland er det 4. største fylket innenfor sauehold.[25]

Fiske og oppdrett er viktige næringsveier i Hordaland. Hordaland er det ledende fylket innenfor oppdrettsnæringen. Hordaland har en stor og effektiv havfiskeflåte, der mange av båtene hører hjemme i Austevoll. Hordalandsbåtene leverer det meste av fisken utenfor fylket.

Turisme er en annen viktig næring, særlig i Bergen, Voss og i Hardangerområdet. Hordaland er det nest mest populære reisemålet i landet i sommerhalvåret. Vakre fjellandskaper og et velutviklet nettverk av skiløyper og heiser har gjort Voss til et av de mest kjente vintersportsstedene i Norge.

Sykehus

[rediger | rediger kilde]

Haukeland universitetssykehus i Bergen er regionsykehus for Vestlandet og lokalsykehus for Bergensregionen. I Bergen ligger også Sandviken sykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien. Det er lokalsykehus i Odda, Stord og Voss kommune. I tillegg er det sykehus i Kvinnherad (Valen sjukehus) og Os (Kysthospitalet i Hagavik).

Grunnskoleutdanning

[rediger | rediger kilde]

I Hordaland er det totalt 285 grunnskoler med til sammen 63 683 elever og 6 792 lærere i skoleåret 2018-2019. Det er 260 offentlige og 25 private gunnskoler i fylket, og andelen elever som går på privat skole er 4,6 %. Andelen bokmålselever i grunnskolen er 61,4 %, andelen nynorskelever er 38,4 %. Andelen elever som får skoleskyss til skolen er 26,3 %. Andelen kvinnelige lærere på grunnskolene i fylket er 75,8 %.[26]

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Stortingsrepresentanter

[rediger | rediger kilde]

Hordaland valgkrets har 16 stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
50 Erna Solberg 1961 Bergen H 9. Utenriks- og forsvarskomitéen Parlamentarisk leder og partileder
51 Marte Mjøs Persen 1975 Bergen Ap 1. Helse- og omsorgskomitéen Statsråd. Lubna Jaffery møter.
52 Helge André Njåstad 1980 Austevoll Frp 3. Kommunal- og forvaltningskomitéen
53 Ove Trellevik 1965 Øygarden H 3. Energi- og miljøkomitéen
54 Odd Harald Hovland 1962 Bømlo Ap 1. Justiskomitéen
55 Kjersti Toppe 1967 Bergen Sp 4. Helse- og omsorgskomitéen Statsråd. Hans Inge Myrvold møter.
56 Audun Lysbakken 1977 Oslo SV 5. Kontroll- og konstitusjonskomitéen Parlamentarisk leder og partileder.
57 Peter Christian Frølich 1987 Bergen H 3. Kontroll- og konstitusjonskomitéen Komitéleder
58 Eigil Knutsen 1988 Bergen Ap 2. Finanskomitéen Komitéleder
59 Silje Hjemdal 1984 Bergen Frp 2. Familie- og kulturkomitéen
60 Liv Kari Eskeland 1965 Stord H 2. Transport- og kommunikasjonskomitéen
61 Dag Inge Ulstein 1980 Bergen KrF 1. Utenriks- og forsvarskomitéen
62 Sofie Marhaug 1990 Bergen R 1. Energi- og miljøkomitéen
63 Nils T. Bjørke 1959 Voss Sp 2. Kontroll- og konstitusjonskomitéen Stortingets 2. visepresident
64 Linda Monsen Merkesdal 1973 Voss Ap 1. Energi- og miljøkomitéen
65 Sveinung Rotevatn 1987 Bergen V 2. Finanskomitéen

Se også Stortingsvalget 2021 i Hordaland.  ·

Historisk representasjon på Stortinget fra Hordaland siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017 2021
Sosialistisk Venstreparti 1 0 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1
Arbeiderpartiet 5 6 4 5 5 5 5 3 4 5 4 4 4
Senterpartiet 1 1 1 1 1 3 1 1 1 1 1 2 2
Venstre 0 0 1 0 0 1 2 1 1 0 1 1 1
Kristelig Folkeparti 3 3 2 2 2 2 3 3 2 1 1 1 1
Høyre 3 5 5 5 4 2 2 4 3 3 6 5 4
Fremskrittspartiet 1 0 1 1 3 1 2 3 3 4 2 2 2
Det Liberale Folkepartiet 1 0 0 0
Rødt 0 0 0 1
Hordaland 15 15 15 15 16 15 16 17 15 15 16 16 16

Det Liberale Folkepartiet brøt ut av Venstre i 1972 og gikk inn igjen i Venstre i 1988. Rødt ble etablert i 2007.

Se også: Liste over stortingsrepresentanter for Hordaland.

Partioppslutning

[rediger | rediger kilde]
Partileder Erna Solberg (H).
Foto: Høyre/Carl Fredrik Tjeransen
Partileder Audun Lysbakken (SV).
Foto: Silje Bergum Kinsten

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Hordaland etter fylkessammenslåingen med Bergen i 1972:[27]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 28,3 9,2 37,5 6 18,4 3,9 8,1 30,4 4 17,8 6,5 24,3 4
1977 32,3 3,7 36,0 6 17,8 4,1 6,3 28,2 4 27,6 3,3 30,9 5
1981 27,7 4,9 32,6 5 13,4 4,7 4,9 23,0 4 35,8 6,2 42,0 6
1985 33,5 5,0 38,5 6 12,3 4,0 5,3 21,6 3 32,5 4,8 37,3 6
1989 30,0 9,1 39,1 6 11,5 3,9 5,3 20,7 3 23,0 14,7 37,7 7
1993 33,2 7,5 40,0 6 10,3 5,6 17,4 33,3 6 16,9 5,5 22,4 3
1997 30,7 4,9 35,6 6 17,0 7,1 6,2 30,3 6 13,5 16,0 29,5 4
2001 19,6 10,8 30,4 5 15,6 4,7 3,9 24,2 5 21,7 16,5 38,2 7
2005 27,9 7,5 35,4 5 8,8 7,0 5,0 20,8 4 16,4 22,2 38,6 6
2009 30,5 5,5 36,0 6 7,1 4,6 5,5 17,2 2 20,2 22,8 43,0 7
2013 24,9 4,9 29,8 5 7,7 5,8 4,4 17,9 3 31,3 15,1 46,4 8
2017 22,8 7,0 29,8 5 5,5 4,4 7,6 17,5 4 30,4 15,1 45,5 7
2021 22,7 8,9 31,6 5 4,9 4,3 9,9 19,1 4 24,5 12,6 37,1 6

I 1973 fikk Det Nye Folkepartiet 6,8 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Ole Myrvoll).

I 2021 fikk Rødt 4,7 % av stemmene i valgkretsen og 1 mandat på Stortinget (Sofie Marhaug).

Markante politikere

[rediger | rediger kilde]

Sittende statsråder

[rediger | rediger kilde]

Vennskapsfylker

[rediger | rediger kilde]

Hordaland har offisielt følgende internasjonale vennskapsfylker:[28]

Fylket har også uformalisert samarbeid med Edinburgh i Skottland og Thüringen i Tyskland.

Hordaland fylkeskommune samarbeider også med Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal gjennom Vestlandsrådet.[29]

Bilder fra Hordaland

[rediger | rediger kilde]

Lydopptak av dialekter i Hordaland

[rediger | rediger kilde]
  • Bergen: Stedsnavn ikke nevnt
  • Bergen: Stedsnavn ikke nevnt
  • Bergen: Stedsnavn ikke nevnt
  • Bergen: Stedsnavn nevnt
  • Hardangerdialekt Granvin: Stedsnavn ikke nevnt
  • Hardangerdialekt Granvin: Stedsnavn nevnt
  • Hardangerdialekt Kvam: Stedsnavn ikke nevnt
  • Hardangerdialekt Kvam: Stedsnavn nevnt
  • Hardangerdialekt Ålvik i Kvam: Stedsnavn ikke nevnt
  • Hardangerdialekt Ålvik i Kvam: Stedsnavn nevnt
  • Kvinnherad 1: Stedsnavn ikke nevnt
  • Kvinnherad 1: Stedsnavn nevnt
  • Kvinnherad 2: Stedsnavn ikke nevnt
  • Kvinnherad 2: Stedsnavn nevnt
  • Voss kvinne 1: Stedsnavn ikke nevnt
  • Voss kvinne 1: Stedsnavn ikke nevnt
  • Voss kvinne 1: Stedsnavn nevnt
  • Voss kvinne 2: Stedsnavn ikke nevnt
  • Voss kvinne 2: Stedsnavn nevnt

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020
  2. ^ Her skriv fylkesordføraren brevet til ministeren. Hordaland og Sogn og Fjordane er klare for å bli eitt frå årsskiftet 2020., nrk.no, 3. februar 2017
  3. ^ 1062 dagar til Sogn og Fjordane er historie, nrk.no, 2. februar 2017
  4. ^ «Vedtok å legge ned Hordaland fylke». Bergens Tidende. 3. februar 2017. Arkivert fra originalen 5. februar 2017. Besøkt 4. februar 2017. 
  5. ^ Sogn og Fjordane og Hordaland blir slått sammen. Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommuner slås sammen fra 1. januar 2020.[død lenke], nrk.no, 8. juni 2017
  6. ^ Vemund Skard: Norsk språkhistorie bind 1 (s. 23), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0
  7. ^ Vemund Skard: Norsk språkhistorie bind 1 (s. 47)
  8. ^ Vemund Skard: Norsk språkhistorie bind 1 (s. 45)
  9. ^ Norseng, Per G. «Gulating». snl.no. Besøkt 19. mai 2016. 
  10. ^ regjeringen.no: fylkesmannboka
  11. ^ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde etter kjønn og ettårig alder. Hordaland. 1. januar 2016.
  12. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2015. Heile landet, fylke og kommunar.
  13. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  14. ^ Statistisk sentralbyrå: Befolkningsfremskrivning for kommunene 2014-2040. Folkemengde per 1. januar 2040, hovedalternativet (middels nasjonal vekst). Registrert 2014
  15. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell: 09498: Flyttinger innenfor og mellom fylkene og mellom fylkene og utlandet (F). 2013.
  16. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Hordaland 2015.
  17. ^ Statistisk sentralbyrå (3. desember 2018). «Befolkning og areal i tettsteder». Besøkt 6. desember 2018. 
  18. ^ Hordaland fylkeskommune: Regional plan for attraktive senter i Hordaland Arkivert 13. mai 2016 hos Wayback Machine.
  19. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 26. desember 2018. Besøkt 16. januar 2008. 
  20. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  21. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  22. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  23. ^ Statistisk sentralbyrå: Korrespondansetabell for økonomiske regioner Arkivert 17. september 2016 hos Wayback Machine.
  24. ^ a b hordaland.no Arkivert 30. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  25. ^ http://www.ssb.no/emner/10/04/10/stjord/
  26. ^ Utdanningsdirektoratet: Grunnskolens informasjonssystem. Tall for skoler i Hordaland fylke, skoleåret 2018-2019.
  27. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  28. ^ hordaland.no: samarbeidsregioner Arkivert 5. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  29. ^ vestlandsraadet.no Arkivert 26. august 2007 hos Wayback Machine.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hordaland&oldid=24518595»