Måbødalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°25′29,071″N 7°14′6,0432″Ø

Veien gjennom Måbødalen ble bygget perioden 1900-1916
«Maabedal i Hardanger» i «Norge fremstillet i billeder» 1848 av Chr. Tønsberg.

Måbødalen er et dalfløre i Eidfjord kommune mellom Eidfjordvatnet og Vøringsfossen. Bjoreio renner gjennom dalen fra fossen til Eidfjordvatnet. Ovenfor Vøringsfossen går den over i SysendalenHardangervidda. Det er et trangt og villt dalføre. Riksvei 7 går gjennom Måbødalen, dels i fire tunneler som går i slyng inne i bergveggen.[1]

J.C. Dahl reiste ned Måbødalen fra Hardangervidda i slutten av juli 1826 og han tegnet skisser fra den bratte nedfarten.[2] Skissen til «Birk i storm» kan ha blitt laget i Måbødalen i 1826.[3] Dahls maleri «Mabødalen» (1854) tilhører Rasmus Meyers samlinger i Bergen.[4]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Den dype og bratte Måbødalen er resultat av at is og vann har skåret seg ned i slakkere og åpnere dal, som den nåværende Sysendalen ovenfor Vøringsfossen. Rester av denne eldre dalbunnen finnes høyt opp på de bratte dalsidene. Den innerste del av Måbødalen under Vøringsfossen er nyeste trinn i denne prosessen og er i Norge et ekstremtilfelle og nyttig for å studere den geologiske prosessen med elvens og isens vekselvirkning. De tydelige israndavsetningen omkring dalen er også av vitenskapelig interesse. Gården Måbø ligger på en morenerygg midtveis i dalen. Den dype innskjæringen i Måbødalen og innenfor har trolig flyttet vannskillet østover slik at deler av vannet som flyter i Bjoreio tidligere rant ut i Numedalslågen.[5][6]

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Måbødalen var nesten ufremkommelig før 1790 da ble bygget broer og «trappeveien» (med flere hundre eller over tusen trinn) opp Måbøberget ble bygget. Stiene opp Kyrkjeskori og Tymberløypet førte til fjells, men var bare for fjellvante folk.[6][7] Dalen er kjent for den bratte vegen opp til Fossli. Vegen som ble bygget i perioden 1900-1916, er i dag mye brukt som turveg for gående og syklende. Den består av tre tunneler og tre broer, og har en stigning på opp mot 1:12. Ved Storgjelet er veien lagt i fem hårnålssvinger. Det første vegsambandet mellom Østlandet og Vestlandet over Hardangervidda til Haugastøl (ved Bergensbanen) ble sluttført i 1928. Strekningen mellom Haugastøl og Geilo ble ferdig i 1939. Også før den første kjøreveien kom omkring 1910 var broene avgjørende for ferdselen i dalen fordi det knapt fantes vad egnet for hester. Med støtte fra DNT ble det opparbeidet en turistvei til fossen, veien var ferdig i 1872.[8]

Vegen gjennom Måbødalen regnes som et godt eksempel på vegingeniørkunst fra begynnelsen av 1900-tallet.[9] Veien ble bygget for hånd av folk fra bygdene omkring, særlig fra Røldal. Den første bilen kom til Eidfjord i 1915, men veien opp Måbødalen til Hardangervidda ble trolig ikke kjørt med bil før omkring 1930.[8]

I 1986 ble en ny trase for riksveg 7 gjennom Måbøtunnelen åpnet.

Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Måbødalen sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.

«Måbødalen» i Rasmus Meyers samlinger

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Måbødalen – Store norske leksikon». Besøkt 20. august 2016. 
  2. ^ Dahl, J.C. (1996). J.C. Dahl : "Då landet fyrst fekk syna seg". J.C. Dahl og det norske landskap. Baroniet Rosendal. 
  3. ^ Knut Ormhaug Vestlandet: landskapsmaleriet fra Dahl til Tufta 1999
  4. ^ «J. C. Dahl – Store norske leksikon». Besøkt 19. august 2016. 
  5. ^ Skage, Olav R. (1971). Hardangervidda. Naturvern - kraftutbygging. Oslo: Universitetsforlaget. 
  6. ^ a b Brendehaug, Erik (1990). Vestafjells. Bergen turlag. 
  7. ^ Røyrane, Eva (1999). Ei reise i Hardanger. Bergen: Nord 4. 
  8. ^ a b Bremnes, Per Meyer (1983). Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda. Eidfjord: Eidfjord kommune. 
  9. ^ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (se avsnitt 169 Måbødalen)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Måbødalen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no