Hopp til innhold

Grunnskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Grunnskolen»)
En grunnskole i Laos.

Grunnskole, primærskole eller primærutdannelse, er den første formelle opplæring i et skolesystem. Formålet er å gi opplæring innen de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning gjerne med utgangspunkt i læreplaner som skal gi alle likeverdig og tilpasset opplæring. I Norge er grunnskolen den obligatoriske skolen for barn og ungdom, fra første til tiende klassetrinn (5/6 til 15/16 års alder).

Det varierer mellom ulike land og kulturer hva som betraktes som prioriterte ferdigheter og kunnskaper samt hvor lang grunnskoleutdanningen skal være. For å kvalifisere til videre utdanning, kreves vanligvis fullført grunnskole. For voksne som ikke har mottatt undervisning tilbys det i de fleste land grunnskoleutdanning for voksne.

Utdanning i grunnskole er gjerne lovfestet i form av skoleplikt. Retten til gratis elementær utdannelse og å til skole er en rettighet for alle ifølge artikkel 26 i Menneskerettighetserklæringen fra FN.[1]

Grunnskole i ulike land

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grunnskole i Norge

Grunnskolen i Norge ble innført i 1970-årene, da folkeskole ble avskaffet. Først var den 9-årig. Nå er den 10-årig. Avlagt grunnskoleutdanning i Norge gir grunnlag for videregående opplæring.

Grunnskolen i Finland (fi: peruskoulu) ble innført i 1970-årene, og erstatte den tidligere folkeskolen, medborgarskolan og mellomskolen. Denne forandringen ble lovfestet i 1968, men overgangen skjedde gradvis i 1970-årene.

Grunnskolen er niårig med ett frivillig tiende år, og begynner normalt det året barnet fyller 7 år, men skolestarten kan flyttes fram eller tilbake med ett år. Undervisningen gjøres i hovedsak av klasselærere i klasse 1–6, og av faglærere i klasse 7–9. Skolespråket er normalt finsk, svensk eller samisk. Normalt går barna ett år i frivillig forskoleklasse før skolen.

Kommunene er ansvarlige for grunnskoleundervisningen, men det finnes også statlige og private skoler, for eksempel i sammenheng med lærerutdannelse med spesielle språkprogram eller alternativ pedagogikk. Skolegang og skolemateriell er gratis for eleven, liksom skolereiser om de er lange eller vanskelige, eller overnatting med helpensjon om dette er et behov. Visse spesielle skoler har rett til å kreve avgifter.

Finske barn har læreplikt til grunnskolens lærekurser er avsluttet, eller høyest ti år, men ikke skoleplikt: en familie kan velge å arrangere undervisningen på en annen måte. Muligheten utnyttes[2] av 400–600 barn.

Grunnskolen på Island ble innført i 1974 og er ti år lang. Grunnskole heter grunnskóliislandsk.

Grunnskolen i Sverige er 9-årig[3] og obligatorisk og det er for denne skoleformen som den nasjonale skoleplikten gjelder. Grunnskole heter grundskolasvensk.

Grunnskolen ble fram til 1994 oppdelt i tre stadier der lågstadiet omfattet klasse 1–3, mellanstadiet klasse 4–6 og högstadiet klasse 7–9. Grunnskolen følges av gymnasieskolan, men skoleplikten gjelder ikke der. De fleste fullfører allikevel dette.

Grunnskolen i Tyskland omfatter siden 1920 de laveste klassene i den tyske folkeskolen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «FNs verdenserklæring om menneskerettigheter». fn.no. Besøkt 21. november 2024.
  2. Hem och skola 4/2011 s. 7
  3. Skollagen 10 kap., 3 §

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]