Naturreservat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sandbukta-Østnestangen naturreservat ytterst på Hurumlandet verner et svært lite, men mangfoldig økosystem med kystbarskog, varmekjær løvskog, og havstrand.

Et naturreservat er en type områdevern hvor det normalt er én spesiell type dyrebestand, natur- eller landskapsform som er vernet. Naturreservat er en streng verneform, og utbredt i store deler av verden. I Norge er dette den strengeste formen for områdevern som finnes, med større regulering av ferdselen enn i både et landskapsvernområde og en nasjonalpark. Under Svalbardmiljøloven er også fuglereservat et naturreservat, og på fastlandet er svært mange av naturreservatene nettopp fuglereservater for hekkende fugl – spesielt sjøfugler.

Naturreservatene omfatter uberørt eller tilnærmet uberørt natur, eller de utgjør en spesiell naturtype av vitenskapelig eller pedagogisk betydning. Et naturreservat kan totalfredes, eller fredes for bestemte formål. Spesielt viktige våtmarksområder av internasjonal betydning kan også fredes i henhold til Ramsar-konvensjonen som såkalte ramsarområder.

Naturreservater i verden[rediger | rediger kilde]

Det finnes om lag 100 000 vernede områder i verden. Tilsammen dekker de ca. 11,5 % av landoverflaten og 0,5 % av havet. I Europa finnes 42 000 områder, og de omfatter ca. 14 % av landarealet og ca. 3 % av havet.[1] Disse tallene omfatter ikke nødvendigvis bare det som i Norge kalles naturreservat, da de ulike land ikke nødvendigvis skiller på samme måte som Norge mellom naturreservat, nasjonalpark og landskapsvern.

I ulike land kan naturreservat etableres av regjeringer (som i Norge og Storbritannia), eller av private grunneiere, herunder interesseorganisasjoner og forskningsinstitutter. Det eldste naturreservatet antas å være et område på Sri Lanka, som ble vernet omkring år 200 f.Kr.

Naturreservater i Norge[rediger | rediger kilde]

Per 31. desember 2011 hadde Norge 2 048 naturreservater med et samla areal på 5 645 km², som tilsvarer 1,74 % av landets areal[2]. I tillegg har Svalbard 21 reservater på til sammen 25 314 km², 41,5 % av øygruppas areal.[3] Det største naturreservatet i Norge ligger på Svalbard, Nordaust-Svalbard naturreservat, og ble opprettet 1. juli 1973 og utgjør et totalareal på 55 354 315 dekar (inkludert havområdene).[4]

Naturreservater opprettes med hjemmel i § 37 i naturmangfoldsloven, og vedtas ved kongelig resolusjon. Fylkesmennene er forvaltningsmyndighet for de fleste av verneområdene. På Svalbard er reservatene forankret i Svalbardmiljøloven, og her er det sysselmannen som er forvaltningsmyndighet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]