Naturreservat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sandbukta-Østnestangen naturreservat ytterst på Hurumlandet verner et svært lite, men mangfoldig økosystem med kystbarskog, varmekjær løvskog, og havstrand.

Et naturreservat er en type områdevern hvor det normalt er én spesiell type dyrebestand, natur- eller landskapsform som er vernet. Naturreservat er en streng verneform, og utbredt i store deler av verden.

Naturreservatene omfatter uberørt eller tilnærmet uberørt natur, eller de utgjør en spesiell naturtype av vitenskapelig eller pedagogisk betydning. Et naturreservat kan totalfredes, eller fredes for bestemte formål. Spesielt viktige våtmarksområder av internasjonal betydning kan også fredes i henhold til Ramsar-konvensjonen som såkalte ramsarområder.

Naturreservat i verden[rediger | rediger kilde]

Det finnes om lag 100 000 vernede områder i verden. Tilsammen dekker de ca. 11,5 % av landoverflaten og 0,5 % av havet. I Europa finnes 42 000 områder, og de omfatter ca. 14 % av landarealet og ca. 3 % av havet.[1] Disse tallene omfatter ikke nødvendigvis bare det som i Norge kalles naturreservat, da de ulike land ikke nødvendigvis skiller på samme måte som Norge mellom naturreservat, nasjonalpark og landskapsvern.

I ulike land kan naturreservat etableres av regjeringer (som i Norge og Storbritannia), eller av private grunneiere, herunder interesseorganisasjoner og forskningsinstitutter. Det eldste naturreservatet antas å være et område på Sri Lanka, som ble vernet omkring år 200 f.Kr.

Naturreservat i Norge[rediger | rediger kilde]

Skilt som markerer naturreservat i Norge.

I Norge er naturreservat den strengeste formen for områdevern som finnes, med større regulering av ferdselen enn i både et landskapsvernområde og en nasjonalpark. I naturreservater er ikke kulturminner en del av verneformålet. Under svalbardmiljøloven er også fuglereservat et naturreservat, og på fastlandet er svært mange av naturreservatene nettopp fuglereservater for hekkende fugl – spesielt sjøfugler.

Per 31. desember 2012 hadde Norge 2 048 naturreservater med et samla areal på 5 623 km², som tilsvarer 1,74 % av landets areal[2]. I tillegg har Svalbard 22 reservater på til sammen 25 492 km², 41,5 % av øygruppas areal.[2][3] Det største naturreservatet i Norge ligger på Svalbard, Nordaust-Svalbard naturreservat, og ble opprettet 1. juli 1973 og utgjør et totalareal på 55 354 315 dekar (inkludert havområdene).[4]

Naturreservater opprettes med hjemmel i § 37 i naturmangfoldsloven, og vedtas ved kongelig resolusjon. Fylkesmennene er forvaltningsmyndighet for de fleste av verneområdene.

Svalbard[rediger | rediger kilde]

Svalbard er naturreservatene forankret i Svalbardmiljøloven, og her er det sysselmannen som er forvaltningsmyndighet.

Sverige[rediger | rediger kilde]

Grensemerke for naturreservat i Sverige.

Det finnes drøyt 4 500 naturreservater i Sverige. Naturreservatene utgjør den største andelen vernet natur i Sverige.

Cirka 75 prosent av area­let utgjøres av naturreservat i fjellverden. Fjellheder, fjell­bjerkskoger og barskoger dominerer disse reservatarealene. Nær 85 prosent av landarealet i naturreservatene ligger i Jämtlands, Västerbottens og Norrbottens län. Der ligger merparten av reservatene i fjellområdet eller i det fjellnære området. Nedenfor grensen for fjellnær skog er de vanligste naturtypene hav 37 %, sjøer og vassdrag 13 %, blandingsskog 11 %, furuskog 9 %, myr 8 % og granskog 6 %. Disse naturreservatene motsvarer tilsammen Skånes landareal; tilsammen med de fjellnære områdene utgjør de 9 % av Sveriges landareal, det vil si under verdensgjennomsnittet. Cirka 85 prosent av alt landareal som vernes gjennom miljöbalken i Sverige er naturreservat; de øvrige er nasjonalparker, djurskyddsområde, växtskyddsområde og biotopvernområde. De områdene som ble vernet som naturvårdsområde er siden 1. januar 1999[5] blitt betegnet som naturreservat og skal betraktes som sådanne.[6][7]

Det er en vanlig myte at naturreservater får stå helt urørte. For det meste skjer det i urskogsmiljøer, men det er ikke alltid tilfellet – om stiene trenger rydding, forekommer eksempelvis fjerning av nedfalne trær. Mange miljøer er et resultat av samspill mellom kultur og natur og skjøtselen bestemmes av den målsetning man har for reservatet. Noen eksempler på sådan skjøtsel er beite, slåttonn, trefelling og vernebrenning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]