Folgefonna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Folgefonna
Folgefonna
Buerbreen, Folgefonna
Informasjon
Type platåbreer
Areal 207 km²
Lengde 36 km
Tykkelse største målte 375 m, middeltykkelse ca. 150 m
Toppunkt 1651 moh
Primærfaktor 1223 m[1]
Sekundærfaktor 29 km[2]

Folgefonna er Norges tredje største isbre og ligger på Folgefonnhalvøya i Hardanger og dekker områder i Jondal, Ullensvang, Odda, Etne og Kvinnherad kommuner, alle i Hordaland fylke. Folgefonna er en av de sørligste i Norge.

Breen hadde i 2006 et samlet areal på 207 km². Breområdet er tredelt med Nordre Folgefonna (26 km²), Midtre Folgefonna (11 km²) og Søndre Folgefonna (167 km²). Breen har flere utløpere ned mot omliggende dalfører. De mest kjente er Bondhusbreen, Buerbreen og Blomstølskardsbreen. Høyeste punkt var 1651 moh i 2007. Istykkelsen er målt opptil 400m.

Folgefonna nasjonalpark ble opprettet i 2005, og omfatter et område på 720 km². Fem elver med nedbørsfelt er allerede varig vernet: Æneselva, Furebergselva, Hattebergselva, Mosneselva og Opo.

Folgefonna er ikke en rest etter istiden. Etter slutten av forrige istid trakk isen seg raskt tilbake, og den isen som lå i området smeltet til slutt helt vekk. Først for omkring 5000 år siden ble Nordre Folgefonna nydannet i en periode med temperaturfall og samtidig økt nedbør.[3] Med periodiske variasjoner har den hatt den omtrentlige utstrekning som den har i dag. De øvrige delene av breen har en parallell historie.

Buerbreen, Folgefonna

Siden 1960-tallet er det utført målinger ved flere av Folgefonnas utløpere. Blomstølskardbreen helt i sør er stabil og har endret seg lite sammenliknet med utløperne lenger nord. Buerbreen og Bondhusbreen hadde en periode med vekst på 1990-tallet, men har begge trukket seg raskt tilbake etter årtusenskiftet. Jostein Bakke har kartlagt landskapet under Folgefonna der det ligger 30-40 skjulte innsjøer og disse kan komme til syne når Folgefonna minker. Bakke frykter at når isbreen i fremtiden kalver i disse innsjøene kan det skape en flodbølge og naturkatastrofe for bygdene langs fjorden nedenfor.[4] Spor etter tidligere flodbølger finnes på Jondalsøyri og på Måge ved Sørfjorden. Jondalsøyri ligger trolig på masser fraktet av flom. Ifølge Bakke kan Folgefonna i tilfelle global oppvarming på 4 ⁰C være borte i år 2100.[3]

På Jorfjellbreen som er en utløpet fra Nordre Folgefonna, ligger Folgefonna Sommarskisenter med skitrekk fra 1200 til 1450 moh. Adkomst på bilveg fra Jondal.

Folgefonna er også tema i Geirr Tveitts småstykke for orkester; «Folgafoldne fortél ingjenting», fra Hundrade hardongtonar frao Hardanger.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folgefonnas referansesadel ligger ved Grostøl i Sørdalen på vannskillet mellom Jøsendalselvi og Grastjørn (425 moh.). Sadelens høyde er 428 moh.
  2. ^ Avstand i henhold til WGS 84 fra Folgefonnas toppunkt til Træshøgdi.
  3. ^ a b «Evig is på lånt tid». Hordaland Folkeblad. 10. april 2012. 
  4. ^ «Krympar raskt i varmen». Stavanger Aftenblad. 31. august 2012. s. 8. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]