Folgefonna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Folgefonna
Folgefonna
Buarbreen, Folgefonna
Informasjon
Typeplatåbreer
Areal207 km²
Lengde36 km
Tykkelsestørste målte 375 m, middeltykkelse ca. 150 m
Toppunkt1662 moh
Primærfaktor1234 m[1]
Sekundærfaktor29 km[2]

Folgefonna er Norges tredje største isbre og ligger på Folgefonnhalvøya i Hardanger og dekker områder i Jondal, Ullensvang, Odda, Etne og Kvinnherad kommuner, alle i Hordaland fylke. Folgefonna er en av de sørligste isbreene i Norge og Europa forøvrig.

Natur[rediger | rediger kilde]

Breen hadde i 2006 et samlet areal på 207 km². Breområdet er tredelt med Nordre Folgefonna (26 km²), Midtre Folgefonna (11 km²) og Søndre Folgefonna (167 km²). Breen har flere utløpere ned mot omliggende dalfører. De mest kjente er Bondhusbreen, Buarbreen og Blomstølskardsbreen. Høyeste punkt kan variere, siden det er en isbre. Pr. 2013 er toppen 1662 moh.[3] Istykkelsen er målt opptil 400m.

Folgefonna nasjonalpark ble opprettet i 2005, og omfatter et område på 720 km². Fem elver med nedbørsfelt er allerede varig vernet: Æneselva, Furebergselva, Hattebergselva, Mosneselva og Opo.

Folgefonna er ikke en rest etter istiden. Etter slutten av forrige istid trakk isen seg raskt tilbake, og den isen som lå i området smeltet til slutt helt vekk. Først for omkring 5000 år siden ble Nordre Folgefonna nydannet i en periode med temperaturfall og samtidig økt nedbør.[4] Med periodiske variasjoner har den hatt den omtrentlige utstrekning som den har i dag. De øvrige delene av breen har en parallell historie.

Buarbreen, Folgefonna

Siden 1960-tallet er det utført målinger ved flere av Folgefonnas utløpere. Blomstølskardbreen helt i sør er stabil og har endret seg lite sammenliknet med utløperne lenger nord. Buarbreen og Bondhusbreen hadde en periode med vekst på 1990-tallet, men har begge trukket seg raskt tilbake etter årtusenskiftet. Jostein Bakke har kartlagt landskapet under Folgefonna der det ligger 30-40 skjulte innsjøer og disse kan komme til syne når Folgefonna minker. Bakke frykter at når isbreen i fremtiden kalver i disse innsjøene kan det skape en flodbølge og naturkatastrofe for bygdene langs fjorden nedenfor.[5] Spor etter tidligere flodbølger finnes på Jondalsøyri og på Måge ved Sørfjorden. Jondalsøyri ligger trolig på masser fraktet av flom. Ifølge Bakke kan Folgefonna i tilfelle global oppvarming på 4 ⁰C være borte i år 2100.[4]

På Jorfjellbreen som er en utløpet fra Nordre Folgefonna, ligger Folgefonna Sommarskisenter med skitrekk fra 1200 til 1450 moh. Adkomst på bilveg fra Jondal.

Kultur[rediger | rediger kilde]

I følge et gammelt sagn[trenger referanse] om Folgefonna oppstod den som en straff for at bygdefolk fra hele syv prestegjeld levde et svært så syndig liv og mens bygdefolket var i gudstjeneste kom det bråe snøfallet som tok livet av dem alle. Unntaket var en jente, som var hjemme og lagde middag til sin husherre. Derved klarte hun å komme seg i sikkerhet og hennes etterfølgere lever i følge dette sagnet i egnen den dag i dag.

Folgefonna er også tema i Geirr Tveitts småstykke for orkester; «Folgafoldne fortél ingjenting», fra Hundrade hardongtonar frao Hardanger.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folgefonnas referansesadel ligger ved Grostøl i Sørdalen på vannskillet mellom Jøsendalselvi og Grastjørn (425 moh.). Sadelens høyde er 428 moh.
  2. ^ Avstand i henhold til WGS 84 fra Folgefonnas toppunkt til Træshøgdi.
  3. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 27. juni 2018. 
  4. ^ a b «Evig is på lånt tid». Hordaland Folkeblad. 10. april 2012. 
  5. ^ «Krympar raskt i varmen». Stavanger Aftenblad. 31. august 2012. s. 8. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]