Hallingskarvet nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hallingskarvet nasjonalpark
Raggsteindalen 2006 sign.JPG
Område Buskerud, Hordaland, Sogn og Fjordane
Nærmeste by Hol, Finse
Areal 450 km²
Opprettet 2006

Østlige del av Hallingskarvet sett fra syd

Hallingskarvet nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i en sørnorsk høyfjellområde i Hallingskarvet i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane. Parken ble opprettet 22. desember 2006[1], for å «bevare eit stort, særmerkt og tilnærma urørt fjellområde slik at landskapet og det biologiske mangfaldet med økosystem, arter og bestandar, mellom anna villrein, blir bevart. Vernet skal sikre eit karakteristisk landskapselement som er viktig for forståinga av den geologiske historia.»[2] og den dekker et område på 450 km².[3]

Nasjonalparken ligger i Hol (Buskerud), Ulvik (Hordaland) og Aurland (Sogn og Fjordane) kommuner[4]; og den grenser opp til Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde og Finse biotopvernområde.

Geografi, landskap, geologi[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparken omfatter selve høyfjellsplatået Hallingskarvet, som er en del av den kaledonske fjellkjeden; og landskapet rundt platået, med flere verdifulle vassdrag. Navneleddet skarv betyr «nakent fjell», og selve platået består av prekambriske dypbergarter, som er skjøvet opp og ligger oppå et lag av sedimentære bergarter. Selve toppen av skarvet er karrig og med liten ferdsel, men flere skard gjennom fjellet åpner for ferdsel.

Den høyeste toppen er Folarskardnuten (1933 moh). Flakavatnet (1453 moh) er Norges høyest beliggende innsjø.

Bergensbanen og riksvei 7 går sør for nasjonalparken. Europavei 50 går langs Strandavatnet på nordsiden.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Området rundt Finse er botanisk rikt, og godt kartlagt, med over 300 arter.[5] Iøynefallende arter er reinrose, harerug og føllblom. Oppe på toppene er klimaet hardere og jordmonnet karrigere, og hardføre arter som rabbesiv, vardefrytle og moselyng er blant de få plantene, sammen med issolleie.

Hallingskarvet hadde opprinnelig felles villreinstamme med Hardangervidda, men Bergensbanen gjør at dette i større grad er separate flokker. Jerv lever nord for nasjonalparken, og fjellrev lever i nasjonalparkområdet. Ellers finnes elg, hjort, rev og hare.

Flere store rovfuglarter trives i området: kongeørn, jaktfalk, tårnfalk og fjellvåk. Ravnen er også godt synlig.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Fjellet har flere spor etter fangstanlegg og annen forhistorisk og middelaldersk bruk av fjellet. Fra 1600- til 1800-tallet var det sommerferdsel over fjellet med hester og storfe for handel. Enkle overnattingssteder – lægre – i tilknytning til denne trafikken kan fortsatt observeres.

Den tørrmurte steinhytta Lordehytta i Folarskardet er reist i 1880 av den engelske lord Garvagh som jaktet på rein i området. Filosofen Arne Næss' hytte Tvergastein og Næss' klatreopplevelser i fjellet er beskrevet i hans bok fra fjellet.

Forvaltning og bruk av området[rediger | rediger kilde]

Den norske turistforening har hyttene Finsehytta og Geiterygghytta på hhv sør- og nordsiden av skarvets vestende. Private overnattingsmuligheter omfatter blant annet Raggsteindalen og Haugastøl. Det er merkede stier mellom disse hyttene, og området er et populært område for skiturisme.

Skarverennet fra Finse til Ustaoset går gjennom nasjonalparken. Rallarvegen ligger like utenfor nasjonalparken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
  1. ^ regjeringen.no: Pressemelding: Hallingskarvet nasjonalpark oppretta
  2. ^ Lovdata.no: Verneforskriften
  3. ^ Hallingskarvet nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase.
  4. ^ Det meste av parken ligger i Hol, og bare en liten del ligger i Aurland
  5. ^ over 400 arter i følge Ryvarden
Litteratur
  • Arne Næss. Det gode lange livs far : Hallingskarvet sett fra Tvergastein. Damm, 1995. ISBN 82-517-7977-4
  • Leif Ryvarden. Norges nasjonalparker. Damm, 2005. 82-04-09324-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]