Stalheimskleivi
Stalheimskleivi er en 1,5 km lang veistrekning i Voss i Hordaland, og arm av E16. Før E16 ble lagt i tunnel på 1980-tallet, var den del av hovedstrekningen. I 2021 ble strekningen permanent stengt for motorkjøretøy.
«Et Kjempeværk i Veibygningskunsten»[rediger | rediger kilde]
Stalheimskleivi er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, den såkalte chausséen, med en maksimal veistigning på 1:20.[1] Strekningen består av 14 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden 1842–49 med omkring tusen mann i arbeid. For å etablere veien, måtte det sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur. Resultatet ble kalt «et Kjempeværk i Veibygningskunsten»[2] og var prosjektert av G.D.B. Johnson etter «postfransk prinsipp». Flere endringer er gjort siden 1849, som da stabbesteinene ble skiftet ut med betongkanter. I Smisvingen ses rester etter smien som ble satt opp under arbeidene på midten av 1930-tallet.[3]
Veien ble utvidet til bilvei i 1937. Etter hvert ble også veien asfaltert. I 1980 ble veien avløst av ny riksvei lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen.[1]
Veien er vinterstengt, men før Stalheimstunnelen kom, ble den brukt også om vinteren. Fra veien kan en få utsikt mot Stalheimsfossen og Sivlefossen. Pr 2012 var veien enveiskjørt, retning nedover.[4] På toppen av anlegget står Sivlesteinen. Stalheimskleivi var med sin maksimale stigning på 1:5 den bratteste riksvei i Norge.[5] Motbakkeløpet Stalheimskleiva Opp arrangeres årlig på veistrekningen.
Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Stalheimskleivi sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Veien ligger i Nærøyfjorden landskapsvernområde og ble oppført på Unescos verdensarvliste som del av Vestnorsk fjordlandskap i 2005.
I boka Til Befordringsvæsenets Fremme. En biografi om Georg Daniel Barth Johnson. Ingeniør og samferdselsstrateg i 1800-tallets Norge, publisert av Norsk vegmuseum i 2019, side 49 og 45, har forfatteren Hans Seland dokumentert at Stalheimskleiva stiger med ca. 20 prosent som tilsvarer 1:5. Det er like stor stigning som i Vindhella i Lærdal og Rørvikkleiva og Tronåsen på Vestlandske hovedvei i vestre Agder. I Verneplanen står at stigningen er 1:20 eller 5 prosent, og det ser ut til at redaksjonen har blandet begrepene. Dermed blir framstillingen av Stalheimskleiva som framtidsrettet 1850-talls chaussé misvisende.
Raset i Minesvingen i 2020[rediger | rediger kilde]
I 2020 stod Minesvingen i fare for å rase ut. En gravemaskin ble tilkalt for å utbedre stedet, men da føreren i strid med instruksene kjørte for nær muren, raste en 4–5 m høy mur ut. Føreren kom bra fra det, selv om gravemaskinen falt ned 10–15 meter og ble ødelagt. I et forsikringskrav sendt i mars 2021 ba Gjensidige Vegvesenet om å påta seg ansvaret for ulykken. Kravet er på over 1,9 millioner kroner.[6]
Reparasjonsarbeidet førte til at ukjente høye murer i svingene kom til syne. Det samme gjelder det unike smijernsrekkverket langs veien. Dette var spesiallaget til veien, men ble delvis støpt inn i betong på 1930-tallet. Noen av steinmurene er opp mot seks meter høye. Tidligere antok man at Minesvingen hadde fått navn etter sprengningsarbeid, men trolig kom navnet av at tyskerne la ned sprengkamre i Minesvingen under andre verdenskrig, så de kunne sprenge veien om de fant det nødvendig. I alt er det funnet syv sprengkamre, på halvannen til to meters dybde og 40 x 40 m i firkant. Forsvaret bistod da kamrene ble åpnet, men de viste seg å være tømt.[7]
Veien blir noe smalere når restaureringen bringer den tilbake slik den var i 1848.[8]
Stengt for motorvogn[rediger | rediger kilde]
Statens vegvesen opplyste i mai 2021 om at Stalheimskleivi i sin helhet ville bli stengt for all trafikk med motorvogn i uoverskuelig fremtid. Veiens dårlige tilstand, store skader som følge av motorisert trafikk, og flere ras, ble nevnt som grunnlag for avgjørelsen om å stenge veien for godt.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. (se avsnitt 165 Stalheimskleiva)
- ^ «Et kjempeverk». Arkivert fra originalen 29. mai 2021. Besøkt 27. mai 2021.
- ^ Kulturminnet
- ^ VisitVoss Arkivert 24. desember 2013 hos Wayback Machine. Lest 26. mai 2012
- ^ Evensen, Knut Harald, red. (2007). NAF Veibok. Oslo: Norges Automobil-Forbund. s. 194.
- ^ Johansen, Even Norheim (18. mai 2021). «Millionkrav mot Vegvesenet etter ulukke i «Noregs brattaste veg»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 31. mai 2021.
- ^ [1] Arild Hamre: «Avdekket unike kvaliteter», Bergensavisen 13. april 2021
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2020. Besøkt 27. mai 2021.
- ^ Johansen, Even Norheim (29. mai 2021). «Den populære turistattraksjonen Stalheimskleiva blir stengt for all trafikk». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 29. mai 2021.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Stalheimskleivi». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Gamle bilder fra kleivi[død lenke]
- Bilde av veien fra 2003[død lenke]