Stalheimskleivi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stalheimskleivi ca. 1910, med Stalheim Hotel på toppen.
Foto 1890 fra Johanna Kempes reise i Norge. Nå i Hallwylska museet.
Stalheimskleivi 1892.
Utsikt fra Stalheimskleivi 2011.

Stalheimskleivi er en 1,5 km lang veistrekning i Voss i Hordaland, og E16 før veien ble lagt i tunnel.

Stalheimskleivi er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, den såkalte chausséen, med en maksimal veistigning på 1:20.[1] Strekningen består av 14 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden 18421849 med omkring 1000 mann i arbeid. For å etablere veien måtte sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur.

Veien ble utvidet til bilvei i 1937. Etter hvert ble også veien asfaltert. I 1980 ble veien avløst av ny riksvei lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen.[1]

Veien er vinterstengt, men før Stalheimstunnelen kom var den brukt også om vinteren. Fra veien kan en få utsikt mot Stalheimsfossen og Sivlefossen. I dag (2012) er vegen enveiskjørt, retning nedover.[2] På toppen av anlegget står Sivlesteinen. Stalheimskleivi var med sin maksimale stigning på 1:5 den bratteste riksvei i Norge.[3] Motbakkeløpet Stalheimskleiva Opp arrangeres årlig på veistrekningen.

Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Stalheimskleivi sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Vegen ligger i Nærøyfjorden landskapsvernområde og ble oppført på Unescos verdensarvliste som del av Vestnorsk fjordlandskap i 2005.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (se avsnitt 165 Stalheimskleiva)
  2. ^ VisitVoss Lest 26. mai 2012
  3. ^ Evensen, Knut Harald, red. (2007). NAF Veibok. Oslo: Norges Automobil-Forbund. s. 194. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]