Havråtunet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Havretunet)
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Sørfjorden
Havråtunet/Havretunet

Havråtunet er et klyngetun på gården Havre eller Havrå på øya Osterøy i Osterøy kommune, Hordaland. Tunet er et av de aller siste og det best bevarte av klyngetunene på Vestlandet, og har vært fredet etter kulturminneloven som kulturmiljø fra 1998.

Stiftelsen Havråtunet ble etablert i 1973 for å ta vare på tunet og det teigdelte landskapet på Havrå. Stiftelsen har representanter for grunneierne, kommunen, Hordaland fylkeskommune, Osterøy museum og Fortidsminneforeningen. I 1977 fikk stiftelsen status som halvoffentlig museum og ble tilskuddsberettiget. I 1988 ble det gjort avtale om samarbeid med Osterøy museum, og de to institusjonene har felles personale. Stfitelsen driver tradisjonell gardsdrift med dyr og åkerbruk.[1]

Gården dukker først opp i skriftlige kilder i 1303. Tidlig på 1600-tallet var gården delt i fire bruk, sent i århundret var det åtte, og dette tallet holdt seg uforandret bortsett fra tidsrommet 1840–1906 da det var ni bruk. Det fikk veiforbindelse først på slutten av 1960-tallet.

Gården var, som stort sett ellers på kysten, eid av andre, og fikk ingen odelsbonde før sent på 1700-tallet. Tunet ligger i et svært bratt terreng på øyas sydside og fellestunet eller klyngetunet har form av rekketun typisk for bratte vestlandslandskap. Det er lett synlig fra Bergensbanen og Europaveien Bergen-Oslo. Gården var det første kulturmiljøet som ble fredet i henhold til kulturminnelovens §20.

Fellestunet fremviser eksempler på bygningstyper typisk for det indre kystområdet mellom Bergen og Sognefjorden med tyngdepunkt i Lindåsområdet: Kombinasjonen av tørrmur og einerkledning (kalles brakjekledning) mot påkjente himmelretninger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske undersøkelser og pollenanalyser antyder at området ble tatt i bruk allerede i bronsealderen for 4000 år siden. Den eldste bevarte delen av gården er steingården i geila, eller fegutua, som går oppover fra den eldste delen av tunet. Dette gjerdet ble bygd så tidlig som rundt år 300 etter Kristus. Det står også gamle bygninger på gårdstunet. Blant annet er den såkalte «Guleksbuæ» datert til 1200-tallet, det vil si høymiddelalderen.

I skriftlige kilder dukker gården først opp i 1303, i forbindelse med en eiendomstvist. Eieren den gangen var «fru Gudrun», men det var «Alv» som brukte den. Man kan regne med at det også var flere samtidige brukere før svartedauden i 1349. To ødegårder har blitt lagt til gården, trolig etter svartedauden. I 1520 hadde gården to brukere. Tidlig på 1600-tallet] var gården delt i fire bruk, sent i århundret var det åtte, og dette tallet holdt seg lenge uforandret bortsett fra tidsrommet 1840–1906, da det var ni bruk. Gården var, som stort sett ellers på kysten, lenge eid av andre, og fikk ingen odelsbonde før sent på 1700-tallet. For ett av brukene tok ikke denne leilendingstiden slutt før i 1878. På det meste, i 1900, bodde det 60 mennesker i tunet. Nå er det bare få fastboende igjen. De fleste husene blir brukt som sommerhus.

I 1952 ble dokumentarfilmen Havretunet, også kalt Havråfilmen, regissert av Sigurd Agnell og kommentert av Hartvig Kiran, utgitt om historien til gården, livet i tunet og gårdsdrifta. I 1994 kom Havråboka, skrevet av Brita Skre.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Gården har i skriftlig kilder blitt omtalt som Hafra (1303), Haure, Hoffræ, Haffre, Houffre, Hovre, Houre, Hafre, Haurre, Hawre, Havre (1801, 1950), Hovre (1886), Havraa (1938, 1943), Havrå (1973, 2011) og Havro (1990).[2][3][4][5] Skriftformen Havrå fantes ikke før 1950. Alle med familienavn fra gården skriver slektsnavnet Havre. I tillegg er slektsnavnet Havro avledet fra Havre.[6]

En teori tilsier at navnet kommer av gammelnorsk Hafrá (á uttales å) av dyrenavnet hafr, bukk, og á, å eller liten elv, altså «Bukkeåa». Dette kan ha vært et gammelt navn på bekken som renner i Smørdalen nedover lia ved gårdstunet.

I 1949–1950 ble det laget en film om livet på tunet, «Havretunet», som ble klar til fremvisning i 1952. Noen som deltok i filmen startet arbeidet for å få skrivemåten endret fra Havre til Havrå. Havrå samsvarer med uttalen av gårdsnavnet på det lokale hausmålet.[7] Uttalen er Havrå med lang a. Skrivemåten Havrå ble vedtatt av Statens kartverk og tatt i bruk som offisielt navn av myndigheter og offentlige institusjoner. Befolkningen fra gården og deres etterkommere har gitt uttrykk for at de har opplevd endringen av skrivemåten som en krenkelse av deres identitet og røtter.[8]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eit ekte møkkamuseum; Museumsnytt, nr 3, 2017
  2. ^ Rygh, O. (1999). Norske Gaardnavne. 11. Oslo : Dokumentasjonsprosjektet. s. 305. 
  3. ^ Skrivemåtar på gamle kart. Kommentar.[død lenke]
  4. ^ Klagenemnda for stedsnavnsaker[død lenke]
  5. ^ http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1250&gnr=68 Resultat fra søking i gårdsmatrikkelen for 1886]
  6. ^ Havro
  7. ^ Agnell, Sigurd (1952). Havretunet. Norsk Film. 
  8. ^ Havre er navnet; privat nettside med dokumetasjon på navnediskusjon

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 60°26′22,58″N 5°34′32,15″Ø