Vemund Skard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vemund Skard
Født29. november 1909Rediger på Wikidata
KristianstadRediger på Wikidata
Død21. mai 1992Rediger på Wikidata (82 år)
Far Matias SkardRediger på Wikidata
Mor Gyda Benedikte SkardRediger på Wikidata
Søsken Bjarne Skard, Sigmund Skard, Olav Skard, Eiliv Skard, Torfinn SkardRediger på Wikidata
Beskjeftigelse LingvistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Vemund Skard (født 29. november 1909 i Kristiansand, død 21. mai 1992) var en norsk språkforsker. Han utga en Norsk språkhistorie i fire bind.

Vemund Skard var sønn av skoledirektør Matias Skard (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og bror av teologen Bjarne Skard og filologen Sigmund Skard. Han ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1941. Fra 1942 til 1948 var han lærer ved Nordstrand skole og Vestheim skole i Oslo. I 1949 var han vikar for professor Sigurd Kolsrud, og fra 1951 til 1952 for professor Olav Midttun. Han fikk doktorgraden i 1952 med en avhandling om dativ i norrønt. Fra 1953 var han oversettelsessekretær i Det Norske Bibelselskap. Fra 1958 var han ansatt ved Universitetet i Oslo, først som universitetslektor og fra 1972 som dosent i nordisk språkvitenskap.[1]

Skard foresto en ny utgave av farens Nynorsk ordbok, og utga Norsk litteratur gjennom 1000 år sammen med Eiliv Skard. Han skrev en Norsk språkhistorie i fire bind.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Studentene fra 1930. Oslo: 1955.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]