Veier i Hordaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

I Hordaland fylke, som fra 1. januar 2020 ble en del av Vestland fylke, var det pr. 1. januar 2007 til sammen 6 714 km offentlige veier, noe som utgjorde 7,22 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 859 km riksveier/europaveier, 1 763 km fylkesveier og 3 092 km kommunale veier.[1]

De viktigste veiene i tidligere Hordaland fylke[rediger | rediger kilde]

Veier i Bergen

Hordaland hadde tre europaveier: E16, E39 og E134. Stamvei E16.svg går fra Stalheim i Voss til Bergen. Dette var fylkets viktigste veiforbindelse mot Østlandet. Stamvei E39.svg går fra Sveio i sør via Bergen til Masfjorden i nord, og er den viktigste forbindelsen langs kysten i fylket. Stamvei E134.svg går mellom Haukelifjell i Odda og Etne, og er en viktig forbindelse mellom Telemark og Haugesund. Europaveiene er også riksveier, og Hordaland hadde også andre viktige riksveier: Riksvei 13.svg kommer fra Suldal i Rogaland og går via Odda og Voss mot Sogn og Fjordane. Riksvei 7.svg går fra Granvin via Eidfjord mot Hardangervidda. Riksvei 555.svg går mellom Bergen og Sotra, og er i tillegg til å være en viktig forbindelse for kommunene Fjell og Sund, en viktig trafikkåre med mye trafikk i Bergen by. Flere andre kortere veier i Bergen har også mye trafikk.

Blant andre viktige veier i det nå nedlagte fylket er fylkesvei 7, fylkesvei 48 og fylkesvei 49. Fylkesvei 7 går mellom Trengereid i Bergen kommune og Granvin, der den er tilknyttet riksveinettet, og er derfor en viktig forbindelse mellom Hordaland og Østlandet. Fylkesvei 48 går fra Etne via Kvinnherad til Samnanger. Fylkesvei 49 går fra Norheimsund i Kvam via Tysnes til Jektevik i Stord.

Nasjonal turistvei[rediger | rediger kilde]

To veier i gamle Hordaland fylke utgjør til sammen Nasjonal turistvei Hardanger. Dette gjelder riksvei 7 mellom Halne på Hardangervidda og Steinsdalsfossen i Kvam, og riksvei 550 mellom Utne i Ullensvang og Jondal.

Bruer og tunneler[rediger | rediger kilde]

Hordalands lengste veibruer
  1. Nordhordlandsbrua, 1614 meter
  2. Sotrabrua, 1236 meter
  3. Stordabrua, 1077 meter
Hordalands lengste veitunneler
  1. Folgefonntunnelen, 11137 meter
  2. Jondalstunnelen, 10050 meter
  3. Bømlafjordtunnelen, 7888 meter

I 2003 var Hordaland det fylket i landet som hadde flest veitunneler på europa-/riks- og fylkesveinettet, med 193 tunneler.[2] I 2019 var det 276 veitunneler i Hordaland, noe som utgjør omkring 25 % av alle veitunneler i Norge.

Undersjøiske tunneler i Hordaland[rediger | rediger kilde]

Hordaland hadde ved fylkessammenslåingen 1. januar 2020 tre undersjøiske tunneler:

Viktige øyforbindelser og fjelloverganger[rediger | rediger kilde]

Øyforbindelser og fjordkryssinger[rediger | rediger kilde]

Mange av de største øyene i Hordaland var ved fylkessammenslåingen i 2020 knyttet sammen eller til fastlandet med bruer eller undersjøiske tunneler. To av Hordalands viktigste øyforbindelser og fjordkryssinger er del av europavei 39. Trekantsambandet binder Bømlo og Stord til fastlandet i Sveio. Denne forbindelsen består blant annet av Bømlafjordtunnelen og Stordabrua, samt Bømlabruariksvei 542. Lengre nord i fylket binder Nordhordlandsbrua Meland og Lindås kommuner sammen med Bergen. Sotra og Osterøy er knyttet til fastlandet med henholdsvis Sotrabrua på riksvei 555 og Osterøybruariksvei 566.

Hardangerbrua på riksvei 7 mellom Brimnes i Eidfjord og Bruravik i Ulvik ble innviet i 2013.

Fjelloverganger[rediger | rediger kilde]

Hordaland fylke hadde to viktige fjelloverganger mot Østlandet. Europavei 134 over Haukelifjell og Røldalsfjellet var viktig for samferdselen sør i fylket, og mellom Telemark og nordre Rogaland. Riksvei 7 over Hardangervidda var også en viktig ferdselsåre i fylket. Hordalands viktigste forbindelse mot Østlandet er imidlertid Europavei 16 gjennom Lærdalstunnelen i Sogn og Fjordane og over Filefjell i Oppland.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2007 Arkivert 14. januar 2008 hos Wayback Machine.
    Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.
  2. ^ Vegdirektoratet: Data om tunneler på riks- og fylkesveger 2003[død lenke]