Vangsvatnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vangsvatnet
VangsvatnetVoss.jpg
FylkeHordaland
KommuneVoss
VassdragVossavassdraget
Areal7,82 km² [1]
Høyde47 moh.[1]
Dybde60 m (maks)[2]
Nedbørfelt1 092,04 km² [2]
TilløpVosso, Dyrvo, Vangjolo, Bordalselvi
UtløpVosso
UTM-koord.32V 356666 6722590
For innsjøen i Oppland med samme navn, se Vangsvatnet (Lesja).

Vangsvatnet er en innsjø som ligger i Voss kommune i Hordaland. Kommunesenteret Vossavangen ligger ved nordøstenden av innsjøen.

Flere dalfører løper sammen ved Vossvangen og innsjøen får tilførsel fra Raundalen, Bordalen, Myrkdalen og Oppheimsvatnet.[3] Et sund med en terskel på bare 12 meters dyp deler innsjøen i to basseng, det øvre er dypest med 60 meter (gjennomsnittlig 38 meter).[4]

Historisk har vannet ofte vært islagt fra desember til april. Innsjøen er relativt næringsfattig. Det er laks, røye og ål i innsjøen, og det har vært drevet omfattende fiske med garn etter røye.[4] Laks, sjøørret og ål går opp Flagafossen ved utløpet. Vosso mellom Vangsvatnet og Bolstadfjorden har vært en av Norges beste lakseelver. Den marine grensen er 94 meter i området.[5][3] Om sommeren holder ørreten til i de øverste 2-3 meter, mens røye holder til i dypere vannlag.[6]

Vangsvatnets utløp var opprinnelig trangt slik at Vossevangen var utsatt for oversvømmelse, dette problemet er stort sett bort etter at løpet ble utvidet.[7] I 1719 og 1743 skal vannet ha steget til over kirkgulvet i Vangskyrkja. Ved gjenreisingen etter bombingen i april 1940 ble gatelegemet i sentrum hevet opp til 1,5 meter for å unngå fremtidige flomskader.[3] Utløpet ved Bulken går i et 700 meter langt og smalt juv. Nedbørsfeltet består i stor grad av snaut, bratt fjell med lite naturlig regulering. Fjellene går opp i over 1200 meter og snøsmeltingen kan skape flom. En såkalt 100 års flom vil gi en vannstand på 7 meter over det normale. Den første utvidelsen av utløpet ble gjort i 1865 i regi av Kanalvesenet (NVE). En skadeflom i 1918 førte til at ytterligere tiltak ble vurdert, men ikke gjennomført og flommer skapte fortsatt problemer langs innsjøen og i sentrum. På 1980-ble senking ved tunnel vurdert og ved utvidelse av juvet vurdert. I 1991-1993 ble utløpet utvidet ved at 20 000 m3 ble sprengt bort, det ble samtidig bygget opp en terskel ved utløpet. Senkingen ga mer stabil og noe lavere normal vannstand.[8]

Vossebanens stasjon på Bulken nær Vangsvatnets utløp. Utsikt innover.

Europavei 16 og Bergensbanen (tidligere Vossebanen) går langs den nordlige bredden. Den gamle bygdeveien går på sørsiden (fylkesvei 311).[9] De ble på 1800-tallet vurdert å anlegge kanal for dampskip langs Vosso fra Bolstadfjorden til Vangsvatnet. Planen ble lagt bort da Vossebanen ble realisert.[10][11]

Grendene omkring innsjøen har vært bebodd siden vikingtid og folkevandringstid. Voss er et av distriktene i landet med flest gårdsnavn på «-vin».[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. juni 2015
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. juni 2015
  3. ^ a b c Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen. Voss: Voss veksel- og landmandsbank. ISBN 8271282875. 
  4. ^ a b Sægrov, Harald (2000). Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-99. Bergen: Rådgivende biologer. ISBN 8276583016. 
  5. ^ Vassdrag og samfunn. Bergen: Universitetsforlaget. 1971. 
  6. ^ Fisk i vann og vassdrag: om økologien til aure, røyr og laks. [Oslo]: Aschehoug. 1979. ISBN 8203119433. 
  7. ^ Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). West Norwegian fjords. Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5
  8. ^ Andersen, Bård (1996). Flomsikring i 200 år. [Oslo]: Norges vassdrags- og energiverk. ISBN 8241002637. 
  9. ^ Rødland, Kjartan (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. ISBN 8241902638. 
  10. ^ Gubberud, Ivar J. (1983). Vossebanen 1883-1983: en beretning om Vossebanens tekniske, økonomiske og politiske historie gjennom hundre år. [Oslo]: Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286058. 
  11. ^ Fretheim, Ole (1977). Biletbok frå gamle Voss 1868-1940. Voss: eige forl. ISBN 8271310119. 
  12. ^ Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267.