Hanøytangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hanøytangen industriområde i 2010, med boreriggen Deepsea Atlantic midt i bildet.

Hanøytangen er et industriområde i Askøy kommune.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Hanøytangen er ei øy som ligger utenfor Hanøy og som er ca. 1 km lang i utstrekning. Øya vender ut mot Hauglandsosen, og halvøyen Vardaneset skiller industriområdet fra friluftsområdet Kollevåg.

Adkomstvei[rediger | rediger kilde]

Godstransport til og fra Hanøytangen går i all hovedsak sjøveien, men likefullt har vanskelig ankomst fra fastlandet vært et stridstema historisk sett. Opprinnelig var eneste tilkomstvei til Hanøytangen en smal og svingete kommunal vei via Hanøy. De to øyene bindes sammen av en liten bro. I forbindelse med Kværners satsing på området på 90-tallet ble det bygget ny vei via Langøy til Kollevåg.

I 2005 ble ankomsten ytterligere forenklet ved at fylkesvei 219 ble lagt i ny trasé fra Rævura til Svartevatn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hanøytangens industrihistorie strekker seg fra tidlig 70-tall og har involvert forskjellige selskaper og formål.

Rekstens planer om skipsverft[rediger | rediger kilde]

På slutten av 60-tallet kjøpte skipsreder Hilmar Reksten området på Hanøytangen, med planer om å bygge skipsverft som skulle bygge større tankskip enn hva de eksisterende norske verftene kunne levere. Arbeidet med å bygge en tørrdokk av størrelse 100 x 500 meter ble påbegynt, men som en følge av krisen i skipsfarten på midten av 70-tallet ble prosjektet stanset. Planene om verft ble derfor aldri realisert, og det anslås at det var blitt investert rundt 50 millioner. Imidlertid var dokken allerede utsprengt og tilstøtende områder planert før utbyggingen ble stanset. Området ble derfor benyttet som opplagsplass for noen av Rekstens skip som nå var uten oppdrag i et shipping-marked i krise.

Kværner Concrete Construction[rediger | rediger kilde]

Etter at Hanøytangen hadde ligget brakk i mange år fattet Kværner interesse for området på begynnelsen av 90-tallet. De ønsket å bygge fundamenter til boreplattformer i betong og gikk inn med selskapet Kværner Concrete Construction i 1992. Kommunene Askøy og Bergen hadde da kjøpt områdene og inngikk en 15-årig leieavtale med Kværner gjennom selskapet AS Hanøytangen. Her ble fundamentene til Heidrun-plattformen bygget og den flytende betongplattformen Troll B. For å kunne gjennomføre disse oppdragene ble dokken forlenget til 320 meters lengde og 125 meters bredde, noe som gjorde den til verdens største dengang.

På grunn av synkende etterspørsel i offshore-markedet måtte driften legges ned i 1996.

Mjellem & Karlsens flytteplaner[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 2000-tallet ønsket eierne av Mjellem & Karlsen Verft å flytte hele virksomheten sin til Hanøytangen. Helge Stokke som dengang var største aksjonær i verftet solgte seg ned for å kunne investere i Hanøytangen, og i 2001 kjøpte han 25% av området for 25 millioner kroner.[1] I 2002 ble verftet kjøpt av Carl Fredrik Seim og like etter slått konkurs. Stokkes planer om å flytte verftet til Hanøytangen måtte derfor skrinlegges.

Parallelt med Stokkes planer gikk også spekulasjonene om at Forsvarsdepartementet vurderte å bruke midler på å utvide Hanøytangen til å fungere som tørrdokk for Forsvarets fregatter, fremfor å legge denne funksjonen til Haakonsvern. Eierne av Mjellem & Karlsen Verft ønsket en slik løsning for Hanøytangen, men forslaget ble stoppet av næringsminister Grete Knudsen.[2]

Nye prosjekter[rediger | rediger kilde]

Etterhvert solgte Bergen kommune seg ut av selskapet AS Hanøytangen, og Askøy kommune sto igjen som eneeier. I 2001 ble selskapet solgt til Bergen Yards.

Norscrap West etablerte i 2002 et gjenvinningsanlegg på Hanøytangen for metall og stål rettet mot offshore-industrien.

I 2005 investerte AS Hanøytangen i en gigantisk kran med en løftekapasitet på 1000 tonn.[3] Planene med investeringen var å betjene offshore-industrien i Nordsjøen med lossing og lagring av tunge installasjoner.

I 2005 startet også Selmer Skanska og Arbeidsfellesskapet Bjørvika arbeidet på Hanøytangen med den nye synketunnelen i Bjørvika. Tunnelen ble produsert i 6 elementer som ble slept til Oslo hvor den ferdige tunnelen skal stå ferdig i 2010.[4]

I 2007 ble Bergen Group etablert av Bergen Yards Holding og de videreførte da planene for Hanøytangen om å ta imot mobile borerigger for oppgraderinger og service. Dette har skapt mange nye arbeidsplasser på stedet.[5] I 2009 kunngjorde selskapet at de vil etablere en ny dypvannskai med 22 meters dybde.[6]

Hanøytangens betydning for nærmiljøet[rediger | rediger kilde]

Kværners satsing på 90-tallet kom i en periode som var preget av høy arbeidsløshet i kommunen og ble av stor betydning for den utviklingen i arbeidsmarkedet og økonomien.

Aktivitetene på Hanøytangen regnes som en av de viktigste årsakene til den høye befolkningsveksten på Askøy.[7]

Inntil den nye veien ble anlagt til Hanøytangen opplevdes motstand i lokalmiljøet i bygda Tveit som fikk mye tungtrafikk gjennom en smal og uoversiktlig skolevei.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]