Thomas Erichsens Minde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°28′18,383″N 5°12′41,900″Ø

Inngangsparti
Thomas Erichsens Minde har i dag halvvalmet mansardtak
Kolonnade med joniske søyler ved Thomas Erichsens Minde
Thomas Erichsens Minde med valmet mansardtak. Prospekt av Johan F. L. Dreier, (1810)
Lindeallé ved Thomas Erichsens Minde

Thomas Erichsens Minde eller Hop hovedgård er en tidligere lystgård på Hop like er sør for Ask, på Askøy i Hordaland.

Hop setegård[rediger | rediger kilde]

Fra 1500-tallet var Hop setegård for lagmannen over Bergen og Gulen lagdømme. Gården ble i 1651 overtatt av borgermester og lagmann Hans Hanssøn Smith, som i 1676 ble adlet under navnet Lilienskiold. Hans sønn ble amtmann over Finnmark og overtok senere både adelstittelen og gården etter faren. I tiden 1703 til 1737 ble gården eid av lagmann Niels Knag, senere adlet under navnet Knagenhielm. Han var en av Vestlandets rikeste menn, med blant annet store jordeiendommer i Kaupanger. Gården gikk deretter i arv til justisråd og president Christian Krogh. Gården ble overtatt av kanselliråd Jacob Frich i 1783.

Thomas Erichsens Minde[rediger | rediger kilde]

I 1792 ble Hop kjøpt av en av Bergens rikeste menn, kjøpmann Thomas Erichsen d.e., født 23. desember 1752 i Flensburg. I 1793 fikk Thomas Erichsen oppført hovedbygningen i louis seize-stil. Thomas Erichsen hadde tatt borgerskap i Bergen 16. september 1777. Året etter giften han med Lucia Maria, f. Lorentzen (1760–1824) og sammen fikk de tre sønner og to døtre.

Hans født i 1778. Thomas født i 1780. Wollert født i 1782. Christina født i 1784. Siste datter finner vi ikke informasjon om.


Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1810 viser at dette var en bygningen på halvannen etasje med valmet mansardtak med blå glasserte takstein, midtarker og portaler. I tre av hovedbygningens fasader er førsteetasjen trukket inn og andre etasje blir båret av en kolonnade med slanke, joniske søyler. Vinduene er såkalte engelske skyvevinduer, typisk for tidens louis seize-stil.

Thomas Erichsen anla også en storslått hage med en 800 meter lang allé ned til steinnaustene i Hopshavn. Den nederste delen av alléen består av asketrær, mens lengre oppe er det lindetrær.

Etter at Thomas Erichsen døde i 1795 hadde enkefruen Lucia Maria eiendommen til 1807, som da ble overtatt av en av sønnene, som også het Thomas (f. 1780). Han eide gården fram til 1812, da eiendommen ble tatt over av kjøpmann John Nicolaysen, som var gift med Thomas sin søster. Gården var i familiens eie fram til 1841. Gerhard Mowinckel (1797–1878) var deretter eier av gården fram til Nils Knag Jæger (1827–1905) kjøpte den for 7100 Spd i 1866. Jæger solgte ut husmannsplassene som var tilknyttet hovedgården, samt skog- og sagbruksdriften. Jægers datter, fru Gustava Marie Paasche, fikk hjemmelsbrev på gården i 1906. I 1915 ble eiendommen overtatt av kjøpmann Ole H. Mathiesen. Både hovedhuset og naustet var i dårlig stand og arkitekt Ole Landmark var ansvarlig for restaureringen.

Ask helseheim og Misjonsheimen[rediger | rediger kilde]

Thomas Erichsens Minde ble fredet av Riksantikvaren i 1923. Skjøte fra Ole H. Mathiesen ble overatt av Bergens Privatbank i 1927. I 1932 ble hovedhuset, bruksnummer 95, skilt ut fra gården og solgt til Sigvart Høines (1878–1966). Høines hadde arbeidet som misjonær for Frelsesarmeen i Afrika og han var utdannet som naturlege i USA. Som en av Norges første «moderne» naturleger etablerte han kur- og rekreasjonstedet A/S Ask Helseheim på Thomas Erichsens Minde. Midthordland krets av Indremisjonsforbundet overtok eiendommen for 375000 kr fra Oliva Høines i november 1971. Hovedbygningen har fått et tilbygg mot nordvest tegnet av arkitektkontoret Molden Arkitekter A/S i 1989. Fram til november 2010 drev Indremisjonsforbundet alders- og sykehjemmet «Misjonsheimen» på stedet. Bygningen og den 13 mål store tomten ble lagt ut for salg februar 2011 med en prisantydning på 12 millioner kroner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]