Kåre Willoch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Kåre Willoch
Kåre Isaachsen Willoch

Kåre Willoch som statsminister i 1983
Født 3. oktober 1928 (80 år)
Norge Oslo, Norge
Yrke Samfunnsøkonom
Parti Høyre
Norges statsminister
Regjering Kåre Willochs regjering
Periode(r) 1981–1986
Forgjenger Gro Harlem Brundtland
Etterfølger Gro Harlem Brundtland
Stortingsrepresentant
Periode(r) 1957–1989
Handelsminister
Regjering Regjeringen Lyng og Regjeringen Borten
Periode(r) 1963 og 1965-70

Kåre Isaachsen Willoch (født 3. oktober 1928 i Oslo) er en norsk politiker og statsmann (H). Han var Høyres generalsekretær fra 1963 til 1965, leder av Høyre fra 1970 til 1974 og Norges statsminister fra 1981 til 1986. Etter at han trakk seg fra rikspolitikken var han fylkesmann i Oslo og Akershus (1989-1998) og styreleder i NRK (1998-2000).

Innhold

[rediger] Bakgrunn

Han er utdannet sosialøkonom, og arbeidet tidligere i Norges Rederiforbund og Norges Industriforbund. Han er bror av Jan Willoch, som var formann i Riksmålsforbundet.

[rediger] Politisk karriere

Willoch var som partipolitiker Høyres ubestridte leder, og en tydelig representant for den såkalte høyrebølgen som gjorde seg gjeldende fra slutten av 1970-tallet. Velgermassens økende sympati for mer konservativ og markedsliberalistisk politikk, førte til at Høyre under Willochs lederskap vokste til landets nest største parti. Han ble i 1981 statsminister for den første rene Høyre-regjeringen siden regjeringen til Ivar Lykke i 1928. Regjeringen ble sommeren 1983 utvidet med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og hadde dermed et rent flertall bak seg i Stortinget. Etter stortingsvalget i 1985 ble regjeringen Willoch en mindretallsregjering. Det parlamentariske grunnlaget ble utfylt ved Fremskrittspartiets to representanter. I mai 1986 ble imidlertid regjeringen felt på kabinettspørsmål av Arbeiderpartiet, SV og Frp. Årsaken var at opposisjonen nektet å stemme for en økning i bensinavgiften.

De to regjeringene under Willoch gjennomførte store og viktige reformer i sin regjeringstid. Reformene utfordret for alvor innhold og praksis i det etablerte offentlige forvaltningssystemet. Med Arbeiderpartiet som dominerende politisk aktør, hadde dette i årene etter krigen hovedsakelig blitt formet ut i fra den politiske venstresidens tro på sterk statlig styring av økonomi og samfunnsliv. Den bakenforliggende visjonen for Willochs regjeringer ble følgelig å begrense den offentlige inngripen. På den måten skulle det skapes et mer åpent samfunn med mindre offentlig detaljstyring og regulering. For eksempel ble lukkeloven erstattet av åpningstidsloven, noe som tillot næringsdrivende å holde butikker åpne etter klokken 17. Willoch-regjeringen brøt NRKs kringkastingsmonopol da den tillot etablering av nærradioer. Det offentlige monopolet på levering av helsetjenester ble utfordret da det ble åpnet for etablering av private medisinske klinikker.

Regjeringens deregulering av kredittpolitikken har imidlertid fått sterk kritikk i ettertid, selv om det knapt rådet betenkeligheter om den på Stortinget da den ble innført. I 1984 var renten politisk styrt og svært lav, samtidig som bankenes utlån i liten grad var regulert. Resultatet ble en blomstrende Oslo Børs og en svært kraftig vekst i privat forbruk. Dette var i stor grad lånefinansiert. Dette ledet i sin tur til bankkrisen mot slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.

Den politiske debatten i Norge ble under Willochs lederskap i Høyre og erkerival Gro Harlem Brundtlands lederskap i Arbeiderpartiet polarisert. TV-debattene mellom «Gro og Kåre» var store mediebegivenheter. I diskusjonene utmerket Willoch seg med sin veltalenhet, og en karakteristisk tilbakelent ro.

De senere år har Willoch engasjert seg særlig i Israel-Palestinakonflikten som en skarp kritiker av Israels okkupasjon og bosetting på okkupert land. Han har også vist engasjement for naturvern og menneskerettigheter generelt. Han har videre tatt til orde for en fødselspolitikk som i større grad legger til rette for å få barn, særlig for folk i 20-årene.[1]

Han gav høsten 2008 ut samtaleboken «Alvorlig talt» sammen med Odvar Nordli.

[rediger] Yrkeskarriere

Kåre Willoch 2006

[rediger] Utmerkelser

Willoch ble i 1996 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han ble i 1983 æresdoktor ved St. Olaf College i Minneapolis, USA. Willoch ble i 1996 kåret til «Årets opinionsdanner» av Redaktørforeningens og samme år tildelt Norges Bondelags utmerkelse «Sunt Bondevett». I 1997 fikk han Fritt Ord-prisen. Willoch ble i 2005 hedret med Willy Brandt-prisen. Willoch er også Ridder av Den Gyldne Gris, Det Norske Studentersamfunds orden. I 2003 ble Willoch også Æresmedlem av Studentersamfundet i Trondhjem. I 2006 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Kronikk i Aftenposten 09.03.2008 Helseskadelig fødselspolitikk

[rediger] Litteratur

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Kåre Willoch – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Kåre Willoch – sitater



Forgjenger:
 Trygve Ramberg 
NRKs styreleder
Etterfølger:
 Torger Reve 
Forgjenger:
 - 
Norsk-Tysk Selskaps president
Etterfølger:
 Fredrik Bull-Hansen 
Forgjenger:
 Sjur Lindebrække 
Høyres formann
Etterfølger:
 Erling Norvik 
Forgjenger:
 Trygve Halvdan Lie 
Norges handelsminister
Etterfølger:
 Otto Grieg Tidemand 
Forgjenger:
 Oscar Christian Gundersen 
Norges handelsminister
Etterfølger:
 Erik Himle 
Personlige verktøy
Opprett en bok