Berge Furre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Berge Furre i 1978

Berge Ragnar Furre (født 13. april 1937 i Sjernarøy i Finnøy kommune i Ryfylke) er en norsk politiker, historiker og teolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Som ung var Furre medlem av Arbeiderpartiet, men var blant dem som ble ekskludert i partiets oppgjør med den såkalte "Orientering-kretsen". Da Sosialistisk Folkeparti (SF) ble stiftet i 1961, var han med på dannelsen av partiet. Han var partisekretær fram til 1964. Ifølge Finn Gustavsen hadde han hele partiets arkiv i lommene og i hodet. "Lommene sprakk, men ikke hodet", skrev Finn Gustavsen senere. Berge Furre var også en tid gift med Torild Skard.

Furre var stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti (SV) fra 1973 til 1977, og leder for SV fra 1976 til 1983. Han var medlem av Lundkommisjonen 19941996. Furre var professor i historie ved Universitetet i Tromsø mellom 1985 og 1986. Han var professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo fra 1991 og har vært medlem i Oslo Bispedømmeråd, samt hatt en rekke andre kirkelige verv. Som student var han formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1959.

Berge Furre var fra 1973 formann i stortingets landbrukskomite og var en av arkitektene bak jamstillingsvedtaket som gikk ut på at norske bønder skulle sikres en inntektsutvikling på linje med utviklingen for industriarbeidere.

Furre har skrevet en rekke bøker, særlig om historiske og politiske emner. Det er spesielt det 20. århundrets norske historie som er hans tema, med fokus på politisk historie og mellomkrigstiden. Furres bok Norsk historie 1905-1990 : vårt hundreår, er en vanlig innføringsbok i norsk historie på en rekke universiteter og høgskoler.

Berge Furre har forsket endel på karismatiske bevegelser i den 3. verden, er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Den Norske Nobelkomite.

Berge Furre-saken[rediger | rediger kilde]

Berge Furre-saken er betegnelsen på to uavhengige saker i 1977 og 1996.

Utdypende artikkel: Furre-saken

Berge Furre-saken i 1977[rediger | rediger kilde]

I 1977 ble det opprettet en protokollkomité (i henhold til Stortingets forretningsorden § 14a) for å vurdere om det skulle reises tiltale mot de tidligere stortingsrepresentantene Berge Furre og Finn Gustavsen. Komiteens flertall mente at Furre og Gustavsen hadde brutt taushetsplikten ved å røpe hemmeligstemplede opplysninger fra Schei-komiteens innstilling angående etableringen av navigasjonssystemene LORAN-C og Omega på norsk territorium i begynnelsen av 1960-årene. Odelstinget voterte senere over saken i et møte 1. februar 1979. Forslaget om å henlegge saken ble vedtatt med 47 mot 44 stemmer.

Ole Paus skrev visen «Berge Furre Boogie Woogie» om denne saken, utgitt på platen Nye Paus-posten i 1977.

Berge Furre-saken i 1994[rediger | rediger kilde]

I 1994 ble Berge Furre oppnevnt til medlem av Lund-kommisjonen som skulle undersøke de hemmelige tjenestene i Norge. Furre hadde da i en årrekke vært mistenkt for å være agent for den østtyske etterretningstjenesten Stasi, på tross av at Stasi-arkivene, som på dette tidspunktet var åpnet, ikke entydig ga holdepunkter for dette. Men Berge Furres politiske samarbeidspartnere gjennom mange år, som Knut Løfsnes og Georg Rosef, la tydelige spor etter seg i Øst-Europa. Det var etter en samlet vurdering av Furres forbindelser i og utenfor Norge som gav grunnlag for en ekstra granskning av ham da det ble kjent at han skulle inn i Lund-kommisjonen. Det ble satt i verk etterforskning av Furre mens Lund-kommisjonens arbeid pågikk, på grunn av stadig usikkerhet rundt Furre. Senest i perioden 1979 til 1983 hadde han hatt en rekke samtaler med KGB-offiser Stanislav Tsjebotok i Oslo. Noe han også har bekreftet selv.

Avsløringene knyttet til den ekstraordinære granskingen av Furre førte til at daværende leder for Politiets overvåkningstjeneste Hans Olav Østgaard måtte gå av, og var også sterkt medvirkende til at daværende olje- og energiminister Grete Faremo, som hadde vært justisminister mens etterforskningen pågikk, forlot regjeringen.

Utvalgt bibliografi[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 (første
Sekretær i SF
Etterfølger:
 Kjell Bygstad