Haakon Blankenborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Haakon Blankenborg
Født8. apr. 1955[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Vågå
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Haakon Blankenborg (født 1955) er en norsk politiker (Ap), stortingsrepresentant for Oppland 1981-2005 og senere ambassadør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Blankenborg gikk på Vinstra videregående skole fra 1972 til 1975.[2] og arbeidet som sagarbeider ved Randsverk Sag og Høvleri fra 1975 til 1976. Han er utdannet cand. mag. fra Universitetet i Oslo (1980) med fagene historie og statsvitenskap.

Blankenborg var stortingsrepresentant i 24 år, fra 1981 til 2005.[3] Han var først medlem av Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen fra 1981 til 1986 og leder av komiteen til 1989. Fra 1989 til 1990 var han medlem av Kommunal- og miljøvernkomiteen og leder av komiteen fra 1990 til 1993. Fra 1993 til 2000 var han leder av Stortingets utenrikskomiteen og den utvidede utenrikskomite. Fra 2000 til 2001 var han sekretær i de to komiteene, og medlen fra 2001 til 2005.

Etter at Blankenborg gikk ut av Stortinget i 2005 har han hatt en karriere i utenrikstjenesten. Han var ambassadør til Serbia og sjef for den norske ambassaden i Beograd 2005-2010. I 2011 ble han avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet hvor han ledet Vest-Balkan-seksjonen.[2] I 2019 ble han utnevnt til ambassadør i Zagreb (Kroatia).[4]

  • 2005–2010 Ambassadør til Serbia
  • 2011–2019 Avdelingsdirektør i UD
  • 2019– Ambassadør til Kroatia

Haakon Blankenborg er samboer med tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet Solveig Torsvik.

Stortingskomiteer

Fra 1993 til 2001 var han også medlem av gruppestyret i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Haakon_Blankenborg[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b (no) «Haakon Blankenborg» i Store norske leksikon
  3. ^ «Biografi: Blankenborg, Haakon». Stortinget (norsk). 9. november 2021. Besøkt 23. april 2022. 
  4. ^ «Offisielt frå statsrådet 15. mars 2019». Regjeringa.no (norsk nynorsk). 15. mars 2019. Besøkt 14. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]