Jappetiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jappetiden er en periode i norsk næringsliv og samfunnsliv som varte omtrent fra 1983 til november 1987. Navnet kommer fra den engelske forkortelsen "YAP" - "Young Aspiring Professional", eller "YUP" - "Young Urban Professional" eller "Young Upwardly-Mobile Professional". Det var en stor fremvekst av ambisiøse, dynamiske og individualistiske mennesker, med holdninger som mer enn tidligere handlet om personlig gevinst – kjent som japper. Denne nye arbeidskulturen stammet både fra Nord-Amerika og resten av Europa, hvor man i et historisk perspektiv har sett lignende tendenser. Store verdier ble generert på kort tid, og den samlede velstanden økte i takt med vekstutviklingen i verdipapirer.

De store oljefunnene i Nordsjøen førte til velstandsvekst for privatpersoner og den norske stat, og store mengder kapital ble omsatt i aksjemarkedet. Spesielt IT-, finans- og reklamesektorene opplevde stor interesse i denne perioden, og norske selskaper vokste ut av proporsjoner som en følge av de store kredittmengdene som ble tilgjengelige. Selv i politikken ble det mer vanlig med jappistiske holdninger, og nordmenn levde på en selvtillitsbølge man aldri hadde sett tidligere. Etterspørselen etter dyre forbruksvarer økte, slik at prisene på luksussegmentet skjøt i været. Denne høykonjunkturen varte helt frem til 1987, i det som regnes for å være slutten på jappetiden i Norge.

November 1987 markerte slutten på jappetiden i Norge, og dette medførte etterkrigstidens verste nedgangskonjunktur og bankkrise. Lønnsveksten hadde tatt av og børsverdiene var blitt kunstig høye. Oljeprisen hadde også falt drastisk i 1986, noe som førte til et bortfall av statlige inntekter, og dermed en resulterende devaluering av kronen. Som en følge av jappetiden opplevde man også et voldsomt boligkrakk i Norge i 19881989.[1] De store verdiene i markedet var borte, og Norge opplevde heretter flere år med konkursrammede investorer og bedrifter, og behovet for gjenoppbygging var et faktum.

Referanser[rediger | rediger kilde]