Johan Nygaardsvold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johan Nygaardsvold (1934)

Johan Nygaardsvold (født 6. september 1879 i Hommelvik i Strinden (nå Malvik) herred, død 13. mars 1952), også kjent som Gubben, var en norsk arbeiderpartipolitiker, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1932–1935 og statsminister i perioden 1935 til 1945. Etter at regjeringen ble tvunget til å forlate Norge i juni 1940, ledet Nygaardsvold eksilregjeringen i London frem til våren 1945. Han opprettet den andre norske regjering med basis i Det norske Arbeiderparti 20. mars 1935, etter at partiet hadde inngått det såkalte Kriseforliket med Bondepartiet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ifølge Folketellingen 1910 utvandret Johan Nygaardsvold til USA i 1902 og flyttet tilbake til Norge i 1907. Han jobbet der som jernbanearbeider og bodde i byen Spokane.[1]

Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940 flyktet Nygaardsvold først til Hamar og senere til Elverum med sin regjering og til slutt til London den 7. juni. Derfra ledet han den såkalte Londonregjeringen frem til 31. mai 1945. Han fråtrådte sin stilling den 25. juni 1945. I tiden etter frigjøringen ble Nygaardsvold og hans regjering utsatt for sterk kritikk for sin manglende forsvarsberedskap og håndteringen av invasjonen i 1940. Undersøkelseskommisjonen av 1945 konkluderte imidlertid i sin rapport til Stortinget at selv om man ikke kunne frita Nygaardsvold for en del av ansvaret for den manglende beredskapen før og ved krigsutbruddet, måtte han berømmes for sitt arbeide i Storbritannia under krigsårene.

Da regjeringen Nygaardsvold gikk av, bevilget Stortinget Nygaardsvold æreslønn.

Nygaardsvold fikk borgerdådsmedaljen i gull i 1949.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketelling 1910 for Malvik herred (norsk). Digitalarkivet. Besøkt 1. desember 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Carl Joachim Hambro d.e. 
Stortingspresident
(1934–1936)
Etterfølger:
 Carl Joachim Hambro d.e.