Olai Eikeland
| Olai Eikeland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. juli 1915 Vennesla | ||
| Død | 14. apr. 2003[1] (87 år) Vennesla[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde | ||
| Parti | Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. oktober 1961–30. september 1965 | |||
| Valgkrets | Vest-Agder | ||
Olai Ingemar Eikeland (1915–2003) var en norsk politiker (Sp) og bonde. Han var stortingsrepresentant for Vest-Agder i perioden 1961–1965.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født den 23. juli 1915 og vokste opp på slektsgården Eikeland i Vennesla, som han senere overtok.[2] Eikeland-familien var engasjert i kristelig arbeid og forkynnelse, først og fremst gjennom Vennesla frikirke.[3]
Han hadde mange verv i meieri- og innkjøpssamvirkene, nå Tine og Felleskjøpet.[2][4][5][6] Han var også en ivrig skogbruker.[4] Han var fylkesformann i Vest-Agder bondelag i til sammen 18 år (1953–1958, 1961–1975). I 1983 ble han utnevnt til æresmedlem i Norges Bondelag.[2][4][7]
Politikk og offentlige verv
[rediger | rediger kilde]
Han var medlem av Vennesla kommunestyre 1948–1951 og 1954–1975, deretter medlem av Vest-Agder fylkesting 1976–1983.[2]
Olai Eikeland var Senterpartiets 1. vararepresentant til Stortinget fra Vest-Agder 1958–1961 og møtte i til sammen ni måneder representanten Trygve Haugeland.[2][8]
Da Haugeland ikke ønsket å stille til gjenvalg ved stortingsvalget i september 1961, ble Eikeland valgt på en fellesliste for Senterpartiet og Venstre.[4][9] Det ble holdt omvalg i fire kommuner i Vest-Agder i januar 1962, men mandatfordelingen ble uforandret. Eikeland fikk fylkets sistemandat.[10]
Olai Eikeland satt hele perioden i Stortingets landbrukskomité.[2] Han var en godt likt politiker; «optimist, samarbeidsvillig, og med et strålende humør, noe som skaffet ham svært mange venner».[11]
I 1965 stilte Senterpartiet egen liste med Eikeland som førstekandidat. men mistet sitt mandat.[10]
Kristenliv
[rediger | rediger kilde]Eikeland var leder i eldsterådet for Vennesla frikirke og satt mange år i synodestyret, den øverste ledelsen, for Den evangelisk-lutherske frikirke.[2][4] Han «brant for sin tro», het det i et minneord.[7] Eikeland hadde en forkjærlighet for sang og lyrikk og deltok i flere kor.[4][7]
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var gift med Ragnhild, født Bjørndal (1914–1982).[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Digitalarkivet, «Døde 1951–2014», oppført som Olai Ingeman Eikeland, besøkt 23. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g «Olai Eikeland». Stortinget.no.
- ^ Strandberg, Ommund (2011). «Folkelige, friske og frimodige». I Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan. En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid (PDF). Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011. s. 5.
- ^ a b c d e f Minneord om Olai Eikeland, skrevet av henholdsvis Jon Grindland, Jens Vetland og Roar Dokmo, i Fædrelandsvennen 25. april 2003.
- ^ Samuelsen, Finn (1994). Mjølk og organisasjon i sør: En historikk om meierier og mjølkesentraler i Agder og Telemark. Kristiansand. s. 490 og 496–497.
- ^ Lavold, Oddvar (1999). Til bondens beste gjennom hundre år: Felleskjøp på Sør-Vestlandet 1899–1999. Stavanger. s. 330.
- ^ a b c Undheim, Bjarne A. (30. april 2003). «Olai Eikeland til minne». Nationen: 39.
- ^ «Kvaale og Haugeland topper Bondepartiets lister i Aust- og Vest-Agder». Nationen: 3. 12. august 1957.
- ^ «Senterpartiet og Venstres fellesliste i V. Agder». Nationen: 1. 2. mai 1961.
- ^ a b «Vest-Agder må sette Eikeland inn på tinget». Nationen: 5. 2. september 1965.
- ^ «Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Roald Åsmund Bye, Ola H. Kveli og Olai Ingemar Eikeland». Stortinget. 15. mai 2003. Besøkt 24. oktober 2023.
- ^ Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan (red.) (2011). «Etterkommere etter Tone Anette og Gunnar Eikeland». En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid (PDF). Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011. s. 14 og 27.