Erik Eriksen (statsminister)

Erik Eriksen
Født	20. nov. 1902; Fyn
Død	7. okt. 1972 (69 år); Esbjerg
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Nordisk råds president (1956–1956); Nordisk råds president (1961–1961); Danmarks statsminister (1950–1953); Danish Minister of Agriculture (1945–1945); Danish Minister of Agriculture (1945–1947); formann i Venstres Ungdom (1930–1932); Chairman of Venstre (1950–1965); folketingsmedlem (Folketing 1935–1939, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing 1939–1943, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing 1943–1945, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing 1945–1947, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing 1947–1950, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing 1950–1953, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing April–September 1953, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing 1953–1957, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing 1957–1960, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing 1960–1964, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing 1964–1966, Ribe Amtskreds); folketingsmedlem (Folketing 1966–1968, Ribe Amtskreds) ;
Utdannet ved	Dalum Landbrugsskole
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark
Utmerkelser	Storkors av Ordenen Polonia Restituta; Storkors av Dannebrogordenen

Erik Eriksen (født 20. november 1902 i Ringe på Midtfyn, død 7. oktober 1972) var dansk statsminister fra 30. oktober 1950 til 30. september 1953. I Folketinget var han valgt for Venstre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Erik Eriksen var født på en gård i et miljø preget av grundtvigianisme og høgskolebevegelsen.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Han ble formann for Venstres Ungdom i 1929 og ble medlem av Folketinget i 1935 og fram til 1968.

I samlingsregjeringen etter andre verdenskrig ble han i 1945 ble han landbruksminister og fortsatte derfor i Knud Kristensens regjering (1945–47).

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Da regjeringen Hans Hedtoft måtte gå i 1950 måtte gå, tok Erik Eriksen over og etablerte en borgerlig regjering sammen med De Konservative. Eriksens politiske mesterstykke var den nye grunnloven i 1953, som han klarte å få igjennom til tross for motstand i hans egne rekker, blant annet fra tidlige statsminister Knud Kristensen.

På tross av valgseier 1953 lykkes han ikke å beholde regjeringsmakten.

Senere politisk virke[rediger | rediger kilde]

Eriksen ville beholde samarbeidet med De Konservative, noe flere av partiets sentrale politikere mislikte. Den tidligere og høyt ansette finansminister Thorkil Kristensen forlot partiet, og da Erik Eriksen kom i mindretall i folketingsgruppen på et spørsmål om en sammenslutning med Det Konservative Folkeparti, valgte han å gå av som formann, og ved folketingsvalget i 1968 avsto han fra å ta gjenvalg.

Eriksen var president i Nordisk råd i 1956 og 1961.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]