Erik Eriksen (statsminister)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erik Eriksen

Erik Eriksen (født 20. november 1902 i RingeMidtfyn, død 7. oktober 1972) var dansk statsminister fra 30. oktober 1950 til 30. september 1953. I Folketinget var han valgt for Venstre.

Erik Eriksen var født på en gård i et miljø preget av grundtvigianisme og høgskolebevegelsen. Han ble formann for Venstres Ungdom i 1929 og ble medlem av Folketinget i 1935 og fram til 1968.

I samlingsregjeringen etter andre verdenskrig ble han i 1945 ble han landbruksminister og fortsatte derfor i Knud Kristensens regjering (1945–47). Da regjeringen Hans Hedtoft måtte gå i 1950 måtte gå, tok Erik Eriksen over og etablerte en borgerlig regjering sammen med De Konservative. Eriksens politiske mesterstykke var den nye grunnloven i 1953, som han klarte å få igjennom til tross for motstand i hans egne rekker, blant annet fra tidlige statsminister Knud Kristensen.

På tross av valgseier 1953 lykkes han ikke å beholde regjeringsmakten. Eriksen ville beholde samarbeidet med De Konservative, noe flere av partiets sentrale politikere mislikte. Den tidligere og høyt ansette finansminister Thorkil Kristensen forlot partiet, og da Erik Eriksen kom i mindretall i folketingsgruppen på et spørsmål om en sammenslutning med Det Konservative Folkeparti, valgte han at gå av som formann og tok heller ikke gjenvalg ved folketingsvalget i 1968.

Eriksen var president i Nordisk Råd i 1956 og 1961.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]