Universitetet i Oslo

Det ble grunnlagt i 1811 som Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana, kort «Det Kgl. Frederiks» eller bare «Universitetet»), og oppkalt etter kong Frederik VI, den siste dansk-norske unionskongen. Universitetet bygger i sterk grad på den humboldtske universitetsmodellen. Navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939. Frem til 1946 var det Norges eneste universitet.

Universitetet har drøyt 25 000 studenter og 2800 vitenskapelig ansatte. Professor Geir Ellingsrud har vært rektor ved Universitetet i Oslo siden januar 2006. Universitetet består av åtte fakulteter som driver forskning i og tilbyr undervisning i teologi, jus, medisin, humanistiske fag, matematisk-naturvitenskapelige fag, odontologi, samfunnsvitenskaper og utdanningsvitenskap.

Det juridiske fakultet holder til i de gamle universitetsbygningene ved Karl Johans gate og nærliggende bygninger. Det medisinske fakultet holder til på universitetssykehusene i Oslo-området, mens resten av universitetet holder til på universitetets campus på Blindern, som ble utbygget fra 1930-tallet.

Universitetet i Oslo ble i Academic Ranking of World Universities i 2007 rangert som det beste universitetet i Norge, det 19. beste i Europa og det 69. beste i verden^[1]. Det humanistiske fakultet ble av Times Higher Education Supplement i 2005 rangert som det beste humanistiske fakultet i Norden, det 5. beste i Europa og det 16. beste i verden^[2]. I Webometrics' rangering fra 2008 var UiO det nest beste universitetet i Norden, det 5. beste i Europa og det 53. beste i verden^[3]. UiO er det eneste norske universitetet som oppnår høye plasseringer i internasjonale rangeringer. «Dette viser at Universitetet i Oslo er et fremragende universitet i internasjonal sammenheng og i en klasse for seg i Norge» i følge universitetets rektor Geir Ellingsrud^[4].

[rediger] Historie

[rediger] Omflakkende tilværelse

Universitetet i sentrum. Domus Media til venstre, Domus Academica til høyre. Bygningene huser i dag bare Det juridiske fakultet. Bygningene er fredet etter lov om kulturminner.

Ønsket om et eget universitet hadde stor tilslutning i Norge under den dansk-norske unionen, men de danske myndighetene fryktet at dette kunne føre til en splittelse av kongerikene.

Først i 1811 godkjente kong Fredrik VI opprettelsen av et eget norsk universitet, beliggende på Kongsberg i Buskerud, der det allerede var en høyere læreanstalt for bergverksdrift i tilknytning til sølvgruvene og myntverket. Men kort etter ble det bestemt å isteden lokalisere universitetet i Christiania. Ved åpningen av undervisningen i 1813 var det syv professorer og 17 studenter. Den første doktorgrad ble gitt til Frederik Holst

Midtbygningen som inneholder Universitetets aula

Universitetet i mer landlige omgivelser. Bildet er sannsynligvis fra slutten av attenhundretallet

Foto: Axel Lindahl

I begynnelsen måtte universitetet leie bygninger i sentrum av byen, blant annet de samme lokaler som Stortinget brukte under sine tidlige samlinger (Stortinget kom kun sammen hvert tredje år). De fleste er i dag revet, men ved Christiania torv står i dag to bygninger som har huset deler av universitetet. I 1831 ble den første universitetsbygningen oppført, Observatoriet, etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch.

[rediger] Bygningene på Karl Johan

I 1852 stod de nye universitetsbygninger endelig klare øverst på Karl Johansgate, også de etter tegninger av Grosch. Festsalen i Domus Academica ble brukt til Stortingssal inntil Stortinget fikk en egen bygning i 1866.

Bygningene er regnet som selve hovedverket til arkitekt Grosch. Bygningene var inspirert av den berømte preussiske arkitekten Karl Friedrich Schinkels klassisistiske bygninger i Berlin, og Schinkel besøkte selv Norge og deltok i utformelsen av universitetsbygningene.

Universitets aula, med malerier av Edvard Munch, ble bygget til i 1911. Samme år kom det nye Universitetsbiblioteket i Oslo på Solli plass.

Universitetet i Oslo, Universitetsområdet på Blindern.

[rediger] De første spadestikk på Blindern

I 1923 begynte planleggingen av utbyggingen på Blindern, men disse planene gikk sakte fremover grunnet dårlig råd, og de første bygningene stod først klare i 1931, og er bygget i funksjonalistisk stil (i dag holder Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet til i dette bygget som kalles «Fysikkbygningen»).

[rediger] Krigsårene

Under okkupasjonen 1940-1945 ble universitetet satt under styre av en NS-utnevnt rektor, mens den valgte rektoren ble fengslet. En rekke studenter deltok i motstandsarbeid, og etter et branntilløp i Aulaen, beordret den tyske rikskommisær Terboven universitetet stengt og studentene arrestert. En rekke studenter og lærere satt i tysk fangenskap til oppimot krigsslutt.

[rediger] Mer på Blindern

På sekstitallet begynte utbyggingen av Øvre Blindern, med de firkantede og høye murbygningene som preger Blindern campus i dag.

Også ved Rikshospitalet på Gaustad er det oppført bygninger for å huse administrasjon og de prekliniske deler av Det medisinske fakultet, og flere bygninger er oppført i Gaustadbekkdalen, like ved Blindern.

Fra og med 1991 var det bare Det juridiske fakultet som var igjen i sentrumsbygningene fra 1852, etter at de prekliniske medisinstudentene hadde flyttet til Gaustad. Det nye Universitetsbiblioteket på Blindern ble ferdigstilt i 1999.

I 2004 ble arbeidet med oppussingen av Urbygningen (Domus Academica) ferdigstilt. Bygget inneholder både kontorer, undervisningsrom, og representasjonsrom som rektors gamle kontor, og Gamle festsal, som brukes ved høytidelige anledninger.

Universitetet i Oslo, bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap – Georg Sverdrups hus.

[rediger] Studier og forskning

Universitetet har fire sentre for fremragende forskning, en status tildelt av Norges Forskningsråd. Det humanistiske fakultet er kåret til en av de beste humaniora-institusjoner i Europa. Universitetet har fire vitenskapelige nobelprisvinnere (to økonomer og to realister), i tillegg til Fridtjof Nansen, som fikk Nobels fredspris for sin innsats under sult og flyktningekatastrofen i Sovjetunionen i 1920-årene.

Universitetet i Oslo har blitt et bredt universitet, og har flest fagområder og flest studenter av de høyere lærestedene i Norge, men har utfordringer i forbindelse med små forskningsressurser og nedslitt utstyr på visse felter.

Universitetet har gjennomført kvalitetsreformen fra 2003. Studentene søker og opptas dermed nå på studieprogrammer. Det utdeles bachelorgrader på tre år og mastergrader på fem år (bachelor + 2 år), samt ph. d. (doktorgrad) etter mastergrad og tre års arbeid med doktorgraden. Karakterene er enten bestått/ikke bestått, eller gradert fra A (beste) til E (dårligste), med F for stryk. Førstnevnte karaktersystem brukes bl.a. på medisinstudiet.

[rediger] Ledelse

Universitetets øverste organ fra 1813 til 2003 var Det akademiske kollegium, som både fungerte som styre og som øverste akademiske organ med ansvar for bl.a. tildeling av doktorgrader.

I 2003 ble Det akademiske kollegium nedlagt, og erstattet av Universitetsstyret, bestående av rektor, to representanter for de fast vitenskapelig ansatte og en representant for stipendiater og andre midlertidig vitenskapelig ansatte. Begge grupper er valgt av og blant de ansatte. I tillegg består styret av en teknisk/adminsitrativ ansatt valgt av og blant de teknisk/administrativt ansatte, to studenter valgt av Studentparlamentet, og fire eksterne representanter oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Rektor er universitetets fremste representant, og leder styrets arbeid. Embedet som rektor (se rektor ved Universitetet i Oslo) ble innført i 1907, og erstattet det tidligere vervet som formann for Det akademiske kollegium.

Rektor og prorektor, dvs. rektors stedfortreder, velges i allmenne valg blant studenter, vitenskapelig ansatte og teknisk/administrativt ansatte, og sitter i fire år, med mulighet for gjenvalg én gang.

Universitetsdirektøren leder den samlede administrasjonen og forbereder og iverksetter alle saker for styret.

Universitetet i Oslo, universitetsplassen på Blindern. I forgrunnen sees Arnold Haukelands skulptur «Air».

[rediger] Fakulteter

Helga Engs hus, Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UiO)

Ragnar Frischs auditorium ved John Colletts plass

Foto: Kjetil Ree

Universitetet er delt inn i åtte fakulteter som igjen er delt inn i et større antall institutter eller avdelinger. I tillegg er det fellesenheter som Sentraladministrasjonen, ulike tverrfaglige sentre og museene (Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum). Tilknyttet universitetet er også Baroniet i Rosendal.

Det teologiske fakultet (TF)
Det juridiske fakultet (JF)
Det medisinske fakultet (MED)
Det humanistiske fakultet (til 2005: Det historisk-filosofiske fakultet) (HF)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Matnat)
Det odontologiske fakultet
Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV)
Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV)

[rediger] Nobelprisvinnere

Fem forskere ved Universitetet i Oslo har mottatt Nobelprisen:

Fridtjof Nansen (1861–1930) fikk i 1922 Nobels fredspris.
Ragnar Frisch (1895–1973) fikk i 1969 Nobels minnepris i økonomi.
Odd Hassel (1897–1981) fikk i 1969 nobelprisen i kjemi.
Ivar Giæver (født 1929) fikk i 1973 nobelprisen i fysikk.
Trygve Haavelmo (1911–1999) fikk i 1989 Nobels minnepris i økonomi.

[rediger] Studentliv

Chateau Neuf er tilholdssted for Det Norske Studentersamfund og brukes ellers som kulturhus blant annet med konserter.

Studentavisen ved universitetet heter Universitas. Studentdemokratiet er organisert i Studentparlamentet og Velferdstinget i Oslo. I nærheten av Blindern, på Majorstuen, ligger studenthuset Chateau Neuf hvor forskjellige studentaktiviteter finner sted, og blant annet er tilholdssted for Det Norske Studentersamfund og konsertscenen Betong. I tillegg finnes det fakultetsforeniger, studentforeninger som har ansvar for studentenes sosiale og faglige tilhørighet ved det enkelte fakultet.

Juristforeningen (JF)
Medicinerforeningen (MED)
Filologisk Forening (HF)
Realistforeningen (Matnat)
Odontologforeningen (Odont)
Samfunnsvitenskapelig Fakultetsforening (SV)
Kjellerutvalget (UV)

Universitetet har også et symfoniorkester og fem kor:

Universitetets Symfoniorkester Oslo
Akademisk korforening
Den norske Studentersangforening
Kvindelige Studenters Sangforening
Schola Cantorum (musikkstudentenes kammerkor)
Vox Humana (kammerkor)

[rediger] Segl

Universitetets segl slik det så ut i 1842

Universitetets segl viser Apollon med lyren. Apollon var i gresk og romersk mytologi gud for bl.a. musikk, poesi og kunstartene. Det er ikke kjent når seglet oppstod, men den eldste versjonen av seglet som er funnet i universitetets håndskriftsamling er fra 1842. Den nå brukte versjonen er tegnet på 1930-tallet (av opphavsrettsgrunner kan ikke denne versjonen vises i Wikipedia).

[rediger] Kuriosa

Fridtjof Nansen ble valgt til rektor i 1919, men tiltrådte aldri.
Inntil 2004 var Gamle gymsal, beliggende i Universitetshaven ved Sentrumsbygningene, Norges eldste fungerende gymsal. Bygget huser i dag de juridiske studentenes pub, Frokostkjelleren.
Universitetets farge er dyp rød. Hvert fakultet har også sin egen farge, f.eks. dyp blå for Det humanistiske og rødt for Det juridiske. Fargene brukes på brevpapir, nettsider, informasjonsmateriell og lignende, samt på innsiden av dekanenes kapper. Fargene ble bestemt i 1927.
Inntil 1970-tallet var latin en del av pensumet på forberedende prøver.
Statuene på Universitetsplassen er av Schweigaard (til venstre) og P.A. Munch. Begge er utdannet ved Det juridiske fakultet, men Schweigaard er kjent som en av Norges beste jurister i sin samtid, og Munch som historiker. Enkelte turister (og guider) ser navnet «Munch», og tror dette er Edvard Munch, maleren.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Universitetet i Oslo – bilder, video eller lyd

Norges universiteter

[0] ttp://ed.sjtu.edu.cn/rank/2007/ARWU2007_Top100.htm

[1] ttp://wo.uio.no/as/WebObjects/avis.woa/wa/visArtikkel?id=20483&del=uniforum

[2] ttp://wo.uio.no/as/WebObjects/avis.woa/wa/visArtikkel?id=46665&del=uniforum

[3] ttp://www.uio.no/om_uio/presse/meldinger/2008/rangering.xml

[1]

[2]

[3]

[4]

Universitetet i Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi