Oscar Fredrik Torp (født 8. juni 1893 i Skjeberg, død 1. mai 1958) var en fremtredende arbeiderpartipolitiker som innehadde mange partiposter fra 1918 og frem til sin død i 1958. Han var også fylkesmann i Vestfold fra 1948 til sin død.
Han var statsminister 1951–1955, og stortingspresident fra 1955 til sin død i 1958. Han var finansminister, forsvarsminister og sosialminister i Regjeringen Nygaardsvold, og dertil forsvarsminister i Einar Gerhardsens første regjering. I overgangsfasen fredsvåren 1945 var han leder for Regjeringsdelegasjonen og fungerende sjef for Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Statens informasjonstjeneste 14. mai – 31. mai 1945.
Torp var også parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1948–1951. Han er også den som formelt sett har sittet lengst som partileder i Ap. Han ble valgt i 1923, men mistet vervet da han kom tilbake fra London etter 2. verdenskrigs slutt i 1945.
Oppvekst i Østfold[rediger]
Torp kom fra enkle kår i Østfold og var nest eldste gutt av totalt ni søsken, hvor åtte vokste opp. Faren emigrerte til Canada da Torp var ti, og døde på hjemveien fire år senere.[2] Torp var barnearbeider og opplevde sin første arbeidskonflikt allerede som 13-åring. Det gjorde sterkt inntrykk på den unge arbeideren, og han kom tidlig med i faglig arbeid. 15 år gammel var han underkasserer i sin fagforening på Hafslund.[3]
Formann i Arbeiderpartiet[rediger]
I 1918 ble han formann i Sarpsborg Arbeiderparti og medlem av Arbeiderpartiets landsstyre. Fem år senere ble han valgt til formann i DnA, etter Emil Stang d.y. Oscar Torp er en av kun fire norske politikere som har innehatt samtlige av fire følgende verv: partileder, statsråd, statsminister og stortingspresident.[2] Han var ordfører i Oslo fra 1934 til 1936, men avbrutt av hans første periode som forsvarsminister fra 20. desember 1935 til 15. august 1936 da han var sykdomsvikar for Fredrik Monsen.[2]
Forsvarsminister[rediger]
Torp, som selv satt i fengsel for å ha agitert for militærnekting på 20-tallet, var forsvarsminister i to omganger (1935-36 og 1942-45) og klarte å etablere et nært tillitsforhold til britiske militære myndigheter under krigen.[4] Torp revolusjonerte den norske forsvarsorganisasjonen og opprettet en sentral ledelse — Forsvarets Overkommando — for de tre forsvarsgrenene i 1942.[5] Forsvarssjef med generalmajors grad ble den til da relativt ukjente major Wilhelm Hansteen.
Sosialminister[rediger]
I årene mellom de to periodene som forsvarsminister, var han sosialminister. Både alderstrygd og arbeidsledighetstrygd ble innført da Torp var sosialminister. Torp var også gjenoppbyggingsminister i Gerhardsens første rene Ap-regjering.
Torp ble i 1958 rammet av hjerneblødning og døde etter å ha sett 1. maitoget i Oslo. Da beskjeden kom om at Oscar Torp var død, ble de fleste kveldsarrangementer avlyst eller lagt om.[6] Selv om Torp var en viktig person i den norske arbeiderbevegelsen før krigen, ble han fort glemt etter sin død.[2]
Eksterne lenker[rediger]
