Oscar Torp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oscar Fredrik Torp
Oscar Fredrik Torp
Oscar Torp fotografert i april 1950 av Leif Ørnelund. Foto i Oslo Museums samlinger.[1]
Født 8. juni 1893
Norge Hafslund i Skjeberg
Død 1. mai 1958 (64 år)
Oslo
Ektefelle Kari Torp
Yrke Mekaniker og elektriker
Parti Arbeiderpartiet
Stortingspresident
1955–1958
Forgjenger Einar Gerhardsen
Etterfølger Nils Langhelle
Norges statsminister
1951–1955
Forgjenger Einar Gerhardsen
Etterfølger Einar Gerhardsen
Norges forsyningsminister
1945–1948
Regjering Gerhardsen II
Forgjenger Egil Offenberg
Etterfølger Nils Hønsvald
Norges forsvarsminister
1935–1936
1941–1945
Regjering Nygaardsvold
Gerhardsen I
Forgjenger Adolf Indrebø
Birger Ljungberg
Etterfølger Fredrik Monsen
Jens Christian Hauge
Norges finansminister
1939–1941
1942–1942
Regjering Nygaardsvold
Forgjenger Kornelius Bergsvik
Paul Hartmann
Etterfølger Paul Hartmann
Paul Hartmann
Norges sosialminister
1936–1939
Regjering Nygaardsvold
Forgjenger Kornelius Bergsvik
Etterfølger Sverre Støstad
Stortingsrepresentant
19371958
Valgkrets Oslo (19371949)
Vestfold (19501958)
Arbeiderpartiets formann
1923–1945
Forgjenger Emil Stang d.y. (fung.)
Etterfølger Einar Gerhardsen

Oscar Fredrik Torp (født 8. juni 1893 i Skjeberg, død 1. mai 1958) var en fremtredende arbeiderpartipolitiker som innehadde mange partiposter fra 1918 og frem til sin død i 1958. Han var også fylkesmann i Vestfold fra 1948 til sin død.

Han var statsminister 19511955, og stortingspresident fra 1955 til sin død i 1958. Han var finansminister, forsvarsminister og sosialminister i Regjeringen Nygaardsvold, og dertil forsvarsminister i Einar Gerhardsens første regjering. I overgangsfasen fredsvåren 1945 var han leder for Regjeringsdelegasjonen og fungerende sjef for Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Statens informasjonstjeneste 14. mai31. mai 1945.

Torp var også parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 19481951. Han er også den som formelt sett har sittet lengst som partileder i Ap. Han ble valgt i 1923, men mistet vervet da han kom tilbake fra London etter 2. verdenskrigs slutt i 1945.

Oppvekst i Østfold[rediger | rediger kilde]

Torp kom fra enkle kår i Østfold og var nest eldste gutt av totalt ni søsken, hvor åtte vokste opp. Faren emigrerte til Canada da Torp var ti, og døde på hjemveien fire år senere.[2] Torp var barnearbeider og opplevde sin første arbeidskonflikt allerede som 13-åring. Det gjorde sterkt inntrykk på den unge arbeideren, og han kom tidlig med i faglig arbeid. 15 år gammel var han underkasserer i sin fagforening på Hafslund.[3]

Formann i Arbeiderpartiet[rediger | rediger kilde]

I 1918 ble han formann i Sarpsborg Arbeiderparti og medlem av Arbeiderpartiets landsstyre. Fem år senere ble han valgt til formann i DnA, etter Emil Stang d.y. Oscar Torp er en av kun fire norske politikere som har innehatt samtlige av fire følgende verv: partileder, statsråd, statsminister og stortingspresident.[2] Han var ordfører i Oslo fra 1934 til 1936, men avbrutt av hans første periode som forsvarsminister fra 20. desember 1935 til 15. august 1936 da han var sykdomsvikar for Fredrik Monsen.[2]

Forsvarsminister[rediger | rediger kilde]

Torp, som selv satt i fengsel for å ha agitert for militærnekting på 20-tallet, var forsvarsminister i to omganger (1935-36 og 1942-45) og klarte å etablere et nært tillitsforhold til britiske militære myndigheter under krigen.[4] Torp revolusjonerte den norske forsvarsorganisasjonen og opprettet en sentral ledelse — Forsvarets Overkommando — for de tre forsvarsgrenene i 1942.[5] Forsvarssjef med generalmajors grad ble den til da relativt ukjente major Wilhelm Hansteen.

Sosialminister[rediger | rediger kilde]

I årene mellom de to periodene som forsvarsminister, var han sosialminister. Både alderstrygd og arbeidsledighetstrygd ble innført da Torp var sosialminister. Torp var også gjenoppbyggingsminister i Gerhardsens første rene Ap-regjering.

Torp ble i 1958 rammet av hjerneblødning og døde etter å ha sett 1. maitoget i Oslo. Da beskjeden kom om at Oscar Torp var død, ble de fleste kveldsarrangementer avlyst eller lagt om.[6] Selv om Torp var en viktig person i den norske arbeiderbevegelsen før krigen, ble han fort glemt etter sin død.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Johannes Gerckens Bassøe 
Fylkesmann i Vestfold
(1948–1958)
Etterfølger:
 Gerhard Dahl