Jan Grue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Grue
Født28. mars 1981[1]Rediger på Wikidata (43 år)
Oslo
BeskjeftigelseForsker
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (20072012) (akademisk grad: ph.d.)[2]
EktefelleIda Jackson
FarLars Grue
SøskenKristin Grue
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
UtmerkelserKritikerprisen (2018)[3]
Fritt Ords Pris (2021)[4]
Årets Osloborger (2021)[5]
Nettstedhttps://jangrue.no
IMDbIMDb

Jan Grue (født 1981) er en norsk lingvist og skjønnlitterær forfatter. Han har en doktorgrad i språkvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO), og per 2022 er han professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.[6] Han forsker på funksjonshemming, kultursosiologi og tilstøtende emner, med utgangspunkt i kritisk diskursanalyse.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Grue tok mastergrad i lingvistikk ved Universitetet i Oslo (UiO) med oppgaven Newspaper film reviews: a critical discourse analysis i 2006.[7] Han ble ph.d. i lingvistikk i 2011 samme sted, med doktorgradsavhandlingen Interdependent Discourse of Disability: A Critical Analysis of the Social/Medical Model Dichotomy.[8] Han var postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved samme universitet fra 2012 til 2016.[9] Han var deretter professor i kvalitativ metode i spesialpedagogikk ved Institutt for spesialpedagogikk fra 2016 til 2021. I 2021 ble han førsteamanuensis ved UiOs Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.[10] Per 2022 er han professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS).[6]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Grue gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og på Aschehougs sakprosaskole i 2009. Han satt i arbeidsutvalget for litteratur i Norsk kritikerlag i 2010. Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Alt under kontroll på Gyldendal i 2010. Debuten fikk flere gode anmeldelser i mediene.[11][12] I 2011 kom oppfølgeren Ubestemt tid, etterfulgt av novellesamlingene Kropp og sinn (2012) og Normalia (2015). Han debuterte som barnebokforfatter med bildeboken Oliver i 2012. Boken handler om rullestoler og er illustrert av Eivind Gulliksen. I 2015 kom Skadedyr, en diktsamling for barn i bunden form. I 2018 utga han Jeg lever et liv som likner deres, en selvbiografisk bok som ble svært godt mottatt og blant annet fikk terningkast seks i Dagbladet og Stavanger Aftenblad.[13]

Høsten 2021 kom boken Jeg lever et liv som ligner deres ut på engelsk, med tittelen I Live a Life Like Yours.[14][15] Både i Storbritannia og i USA fikk boken strålende anmeldelser.[16][17][18] Kritikeren i den engelske avisen The Guardian skrev:

«The Norwegian’s memoir about the trials of life with an incurable condition is a restrained and stunning meditation on what it means to be human.»[14]

Den amerikanske skuespilleren Michael J. Fox, som selv ble rammet av Parkinsons sykdom da han stod på høyden av sin filmkarriere, skrev en anmeldelse i The New York Times. Fox skrev blant annet at «(i)t is a narrative that is compelling, unconventional and powerfully told» og «(Grue) offers messages of wisdom that will resonate long after you’ve finished the memoir.»[19]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Boken Jeg lever et liv som likner deres ble i 2018 nominert til både Kritikerprisen for beste sakprosabok, og til Nordisk råds litteraturpris. I mars 2019 vant han Kritikerprisen.[20]

Høsten 2021 mottok han PO Enquists pris, som deles ut til en yngre forfatter som er hjemmehørende i et europeisk land og er «på vei ut i Europa». Det legges også stor vekt på forfatterens seneste utgivelse, som for Grues vedkommende var Hvis jeg faller. Vinneren av PO Enquists pris mottar et prisbeløp på 5 000 euro.[21]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Jan Grue er sønn av sosiologen Lars Grue og Fride Eeg-Henriksen; moren var med på å etablere Senter for kvinneforskning, og var senterets første administrative leder.[8] Han er bror av skuespilleren Kristin Grue.

Grue er gift med forfatter Ida Jackson.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2010: Alt under kontroll – noveller, ISBN 978-82-05-39862-7
  • 2011: Ubestemt tid – noveller
  • 2012: Oliver – barnebok, illustrert av Eivind Gulliksen
  • 2012: Kropp og sinn – noveller
  • 2013: Det kunne vært annerledes – samlet utgave av tidligere noveller
  • 2014: Ut av medieskyggen – medforfatter, fagbok, Fagbokforlaget
  • 2014: Kroppspråk – fagbok, Gyldendal
  • 2015: Skadedyr – barnebok, Cappelen Damm
  • 2015: Teori i praksis. Analysestrategier i akademisk arbeid – fagbok, Fagbokforlaget
  • 2015: Normalia – noveller, Gyldendal
  • 2016: Det blir ikke bedre – roman, Gyldendal
  • 2018: Jeg lever et liv som ligner deres : En levnetsbeskrivelse – selvbiografi, Gyldendal; engelsk oversettelse utgitt i 2021[14]
  • 2019: Uromomenter – noveller, Gyldendal
  • 2021: Hvis jeg faller, Gyldendal

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk Forfattersentrum, Forfatterkatalogen, www.forfatterkatalogen.no, type referanse user profile, besøkt 22. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ORCID Public Data File 2020, filename in archive 0000-0002-3786-9768.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 20. januar 2015, besøkt 10. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, «Kritikerprisen til Jan Grue», utgitt 7. mars 2019, besøkt 20. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Fritt Ord, «Fritt Ords Pris 2021 til Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen», type referanse pressemelding, utgitt 8. april 2021, besøkt 22. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b «Jan Grue | Professor - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi». www.sv.uio.no (norsk). Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS). Besøkt 15. februar 2022. 
  7. ^ Grue J. Newspaper film reviews: a critical discourse analysis. Masteroppgave i lingvistikk, 2006.
  8. ^ a b «Språkrytteren». www.handikapnytt.no (norsk). 29. mars 2012. Besøkt 15. februar 2022. «Jan Grue har flere inspirasjonskilder. Det er ikke til å underslå at han er sønn av faren sin, Lars Grue. Senior er en de viktigste og mest sentrale forskerne på funksjonshemning i Norge og ble penset inn på feltet da han ble far til et funksjonshemmet barn i 1981. Tre tiår senere er sønnen Jan i ferd med å gjøre seg bemerket med forskning om funksjonshemning. | Det plager ikke Jan Grue å bli minnet om det familiære og faglige slektskapet. Sønnen takker faren sin i doktoravhandlingen, og er nøye med å understreke at han hadde satt forskningen hans svært høyt også hvis de ikke hadde vært i slekt. | – Det er klart at jeg har fått veldig mye gratis gjennom familien min. Ikke bare fordi faren min er den han er, men fordi moren min, Fride Eeg-Henriksen, var med på å grunnlegge Senter for kvinneforskning. Det har nok preget meg å være barn av to sosiologer. Vi ser mye til hverandre i familien vår, og vi snakker om alt mulig. Mye mer enn bare forskning og funksjonshemning.» 
  9. ^ «Jan Grue». Arkivert fra originalen 25. oktober 2015. 
  10. ^ «Jan Grue | Førsteamanuensis - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi». Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS). Arkivert fra originalen 10. september 2021. 
  11. ^ Grues språklige kontroll, Dagsavisen, 24. februar 2010 Arkivert 27. februar 2010 hos Wayback Machine.
  12. ^ Forfattar med imponerande kontroll, NRK, 17. februar 2010[død lenke]
  13. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Jeg lever et liv som ligner deres | Gyldendal». www.gyldendal.no (norsk). Besøkt 27. august 2018. 
  14. ^ a b c Nicci Gerard (16. november 2021). «I Live a Life Like Yours by Jan Grue review – a world of difference». the Guardian (engelsk). Besøkt 15. februar 2022. «The Norwegian’s memoir about the trials of life with an incurable condition is a restrained and stunning meditation on what it means to be human» 
  15. ^ «Nonfiction Book Review: I Live a Life Like Yours by Jan Grue, translated from the Norwegian by B.L. Crook. FSG Originals, $17 trade paper (272p) ISBN 978-0-374-60078-5». PublishersWeekly.com (engelsk). 2021. Besøkt 15. februar 2022. 
  16. ^ Keira Brown (1. november 2021). «Review: I Live a Life Like Yours by Jan Grue». The Fountain (engelsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2022. Besøkt 15. februar 2022. «This book is a heartfelt and insightful story about accepting one’s own body and limitations, and learning to love life as it is while remaining open to hope and discovery. Grue handles this balance impeccably and has you too stretching within yourself for how we could all change our attitudes and formulate more hopeful ways of interpreting and navigating the world. Stunning writing with life-affirming reflections.» 
  17. ^ Garner, Dwight (2. august 2021). «Three Sharply Observed Books Showcase the Enduring Appeal of Memoirs About Dealing With Disease». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. februar 2022. 
  18. ^ «I Live a Life Like Yours * A New York Times Editors' Choice * Publishers Weekly Best Nonfiction Books of 2021 *». FSG Originals (engelsk). 2021. Besøkt 15. februar 2022. «Jan Grue was diagnosed with spinal muscular atrophy at the age of three. Shifting between specific periods of his life—his youth with his parents and sister in Norway; his years of study in Berkeley, St. Petersburg, and Amsterdam; and his current life as a professor, husband, and father—he intersperses these histories with elegant, astonishingly wise reflections on the world, social structures, disability, loss, relationships, and the body: in short, on what it means to be human. Along the way, Grue moves effortlessly between his own story and those of others, incorporating reflections on philosophy, film, art, and the work of writers from Joan Didion to Michael Foucault. He revives the cold, clinical language of his childhood, drawing from a stack of medical records that first forced the boy who thought of himself as “just Jan” to perceive that his body, and therefore his self, was defined by its defects.» 
  19. ^ Fox, Michael J. (15. august 2021). «Michael J. Fox Reviews a Thoughtful Memoir on the Challenges of Living With Disability». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. februar 2022. 
  20. ^ «Kritikerprisen til Jan Grue». Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Besøkt 16. mars 2019. 
  21. ^ Steenberg, Nora (16. september 2021). «P.O. Enquists pris til Grue». BOK365.no. Besøkt 14. februar 2022. «Han er tildelt Per Olov Enquists pris for 2021. Prisen ble etablert i 2004 av Norstedts, forfatterens utenlandske forlag og Bok & Bibliotek. Prisen skal gå til «en yngre forfatter på vei ut i Europa» og stor vekt legges på forfatterens nyeste utgivelse. Prissummen er 5 000 Euro» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Anne Bitsch
Vinner av Kritikerprisen for beste sakprosa
Neste mottaker:
Anders Johansen